Kjernekraft/energi - debatt PDF Free Download

Name: Kjernekraft/energi - debatt PDF
Author: mason635

1 / 87

0 views•87 pages

Kjernekraft/energi - debatt PDF Free Download

Kjernekraft/energi - debatt PDF free Download. Think more deeply and widely.

•-:!

''i

KJ.KHflli4KBÆET?/EHERGI

DEBffiTT

"To criticize the people's shortcomings

is necessary, ... but in doing so we

mast truly take the stand of the people

and speak out of whole-hearted eagerness

to protect and educate them".

On the Correct Handling of Contradictions

Among the People -

Quotations from Chairman Mao Tse-Tung.

-LJ

2.1 Analyse/Bakgrunn

..ivJ

...".-

--.«'J -:

Vi stol-I denne sammenlims

towns være klar over at i vart

daglige Uv er vi atlevttsatt tor

stråling, som er tildels kontinuer-

li~.

u?h> av mer periodisk karak-

ter Denne strålingen kommer

isade fra naturen cg Ira kilder

1 srim. mennesket ecly. ofte i don -"

beitc hensikt, har vært årsak til.«.

Dette fremgår klan bl. s. av en *

oversikt det amerikanske *Envi-v

ronmcntal protection Agency» har^

lasej.c- ..- -"pV

iTir?;--

-"•" '.i-i-'•---.

Drone-viser:beregnede totale,,

&rHgé per' capita straiingsdpser-L}

I?SA,t 19GO, 1B73 ogf'ved ar 2O0O.ls

"For "4-2000 er det antatt at rundt

i verden vil?være t drift kjeroe-.;

kraftverk med en samlet installert

effekt pi to \mfllioricr. MWe. som

tilsvarer -2500.1 anjegg._med Kden

storrelsé som det véri NVE S ar-'

beidcr med planene forjDefc.ervt--_-

dere gjort den meget lorsiktige

antagelse at verkéne — "når det

gjeldcr aktivitetsutsiipp -^- ikke:

vil være teknisk forb?dret. sam-

menlignet med dagens standard.

OverfiSten. viser at stråling kiiyt-

tet til drift av kjcrnekråftverk.ut-

Piorce 0.02 promille av deri, sam-

lede per capita straledose i 1970 og

vil oke til to promille i år 2000. Til

sammenligning viser oversikten

også at i samme tidsrom vil strå-

ling fra farve-TV og flyreiser.

(kosmisk rtråling^ rei .esentere

nærmere én promille av riea sam-

lede årlige straledose. Hovedbi-

draget til sttålefiosen (55 pro-

sent', kommer fra naturlig bak-

gmnnsstråling. rontgendiagnose

. osv. _ . r

Oppvarmet kjplevann

Mubghetene for endringer i

livsforholdene for fisk og sjoplan-

ter som folge av at det pumpes

oppvarmet kjolevann ut i elver og

trange eller innestengta fjorder.

være tilstede for alle typer

lannekrafti-erk. enten' de har

kun.

gass. olje eller uran som var-

mtkiide. Dette er derfor et pro-

blem som ikke horer hjemme i

kjernekraftdebatten, men. har be-

tydning for en generel! vurdering

sv hvor et hvilket som helst var-

rockraflverk kan eller bor bygges.

Sikkerhet

- ••-'-'-

Teoretisk sett finnes det en

svak miiligiiet for at det kan inn-

treffe en spesiell uhell-sekvens

som i

VHSIC

fall vfl Sunns fore til

spredning av betydelige'mengder

radioaktivitet fra et kjernekraft

verk. Lcttvannskjolte reaktorer er

her mer uisatl enn reaktorer kjblt

med gass. Om def i eti lettvanns-

xeaStor skulle oppsti. et stort,,

åprci- brudd 1 primærkreteen. vil .

kjplevannet i reaktdrtanken for-

dampe og uranstavene miste kjtt-

ltosen. Til tross lor at reaktoren

stopper av seg selv om næ slik«

skulio inntreffe, vil det -likevel

være nok restvarme lejen 1 uran-

stavene ti! at temperaturen! be-

gynner ft. stige.

Var ingen forholdsregler blltt

tat:. ville resultatet blittaturan-

f lavene liadde smeltet og noc av

radioaktiviteten lnn i dem blitt*

frigjort. Nå er savel rcaklortan-

ken snm den Eikkerhctsbeholder

tanken er plasert lnne i. kon-

Hrufrt for a holde ttlbake denne

radioakUvltct lnne I dem.-blitt

kun det oppstil lekkasjer. som vll-

le kunne tancbære en trusel tnot

liv og helse hos befolkningen i et

område rundt reaktoranlegget. .

For i. hindre ncdsmclting og

frigjoring av radioaktivitet som

folge av uhell, er derfor nlle lett-

vannsrcaktorer utstyrt med flere;,

iiavhéngige nodkjolingssystemer,-

som hver for seg skal kunne holde,.

temperaturen i uranstavene under?

smeltepunktet. Disse wer auto-.

.matist i funksjon ved uhell som.;,,

I. ek's. brJdH "i priinærkrelsec. Det -

er"

Ira enkelte grapjier i USA,"

•hvor letWannsrcaktoren er utvik- •;

let. >eist tvil om såvel pålitelig-'

hct£n"som effektiviteten av npd-

kjollngssystemene. DJ. spesifikke \

sporimål som 1 denne sammcaV - :

heng er:blitt stllt. er Sat det fprsté '

om det er :inulig at allé uavhen—,'

gige systemer kan svikte samtidig;'

og derncstom de virkelig vil kun-

nr hindi;e nedsmelting om- de

skulleblisatt ifuriksjon." .'•-.. '.

Svaret'på detfprste spprsmålet

er utvilsomt \Ja. Hvorsannsyniig-

det vil være at det oppstår: et

åpent hrudd i ..primjerkretsen

samtidig med at samtlige nadkjo-

lesystemer s\1lkter. er imidlertid et

annet spprsmål. Enkelte har tatt- ,

sannsvnlighetsberegninger -til r

hjelp for i finne ut av dette; Dis- i.

se beregningene.' som" mer har •

\-ært bygget på hypotetiske forut-

setoinger enn erfaring, har vist at .

sannsynligheten er meget iiten. I •

-\irt daglige liv er- vi utvilsomt,

: uten å. reflektere over det, ntsatt; '

' for lilike former.for risiko..der ;.

: sannsynligheten for at- vi .skal.

". komme ut for ulykker med dras-

" tiske koBsek?enser for liy og hel-

se,

er langt storre,^

Lav uliellfrekvéns' ';;:

Sikkerheten mot.slike ulykker i •

et kjqrnekraftverk avhenger til

sjTende' og sist ikke av hva sann-

ssnlighetsbcregninger sier, men

av de forholdsregler mot uhell og.,

uhellkonsekvenser som tas under

planleggirigen av vérket. Like vik-

tig er den konstruksjons- og pro- -'

duksjonsroessige kunnen sotn-lig-

ger bak byggingsn, og den omhyg-

gelige kontroll komponenter. og

anlegg gjennomgar fpr og under

opastarttog. Det er i denne sam-

menhens verdt å, plpeke at det er'.

få felter innen moderne teknikk,

om nocn, som kan oppvisc den

ramme lave uhcllfrckvens' 'som

tjernekraftteknologien.

•

- -. -. .

Til idag har det ikke vært noc •"

uhcll ved nocn fcraftprodusorende

•reaktor som har halt tioen soo.

helst konsekvenser, for omgivel-

sene. De kjemekraftveric som er I

drift Jdag. representerer en samlet

driftserfaring på mer cnn ISO re-

aktorår. I .tillegg representerer

marirjereaktorer 1000 års drif tser-

faring... . .,;-..

Det kan i denne sammenehng

uevncs at den eneste reaktorulyfc-

ke som noensinna liar fUrt til at

det er blitt frigjort betydelige

mengder radioaktivitet, skjedde i

. 1957 i England (windscRlci ved

en militær reaktor bygget for å

prod«5ere -bombeplutonium.- Ak-

tiviteten »om ble spredd over store

deler av Europa, hadde imidlertid

inzen målbaro helscmessige kon-

Bekvenser. Det er vUere-verdt-&.

merke seg at en ulykke med sam-

me'

årsak som denne ikke vil være

mulig ved de typer kraf tproduse-

rende~reaktorer, som jer.i drift .

idag. •' . :-

' Effektiviteten av nodkjolesys-

temene er avhengig av hvilken,

temperatur stavene har idetnpd-

kjolingen setter ian, noe soin

igjen er avhengig av deri effekt én,

gitt reaktor produserer. Ved å rc- .

dusere effekten. \T1 også tempe-

raturen i uranstavene bil lavere,

slik at nodkjolesystnnef' lettere

kan hindre smelting. Da det fra

enkelte hold i TJSA er blitt uttrykt

tvil om resultatenc fra forspk, gir

tiistrckkelig underlåg for å kunne

si" at systeniene virkelig gir iil-

strekkeUg kjoling om brudd skulle

oppstå ved full reaktoreffekt, har

den amerikanske atomenergikom-

misjon innfort, midlertidige ba-

stemmelser som har Tesultert I at

effekten ved endel amerikanske

kjernckraftverk er rcituisert med

fra tre til 20 prosent. .' • ;

Tillit eller ikke : \

Dm grad av sikkerhet man har.

mot- nedsmelting "av kjemen i en.

lettvannsreaktor og spredning O7

radioaktivitet, kan være gjen-

Etami for fortolkninger. Hvorvidt

• "graden av sifckerhet er (tilfreds-

stillende for det enkelte etigasjer-

. te menneske,.eller den engasjerts

gruppe, er derfor — når alt kom-,

mer til alt — et sporsmil om tillit

eller mlstillit. Den absolutte sann-j

net fins like lite her som Innen.

noe annct felt. Det er derfor tek-

nikerens sak & overbevise om at

grunnlaget for tillit. er tilstede.

Dette vil man kunne oppnå såvel,

gjehnom- saklig informasjon som

gjennom det arbeieie med siktc pA

forbedringer som, er en selvsagt

del av teknikkens hverdag. - -]

(FontoJiiigssjel .Eases 'anneii

artikkel om kjeniekraflde-

batten lolser 1 aftennum-

merct lmorgai).

AFTENPOSTEN 13.11.1973

Kjei

sjfwiuier ovc

o£ kan ilclcs i j-rnppericlavaktivt^begiensct1 utsHpn.fra

kraftvcrk. lavaklivt Iiåmlteringsutstyr, 1>éKc!(leré, léin-^

ballasje, etc. og brakt reaktcrhrcnsel. Tic to.f<;istc ghip-

prne har lijernekraftinihistvien fcllcs med vivksbmtieter

iimcn helsestell, forskning og industri som broker strål-

Brakt res

ingskjldcr. Disse utgjør ikke noe problem! net! som/da

står. igjciij og som representcrer en utfordrinj,¥cr 'dét

lvbyaktivesavfall,som blir:igjcnviiar,inranstayene,'•; efter,

brakji reaktoren,'blir.~.«rcprosc.ssert»"~for.'a'gjenyinne/det'

plutonium^, som ér'dannet i stavene under bestrålings-

prosesséh i reaktoren, •

er et vik

Anncn arcikkel av forskningssjef Iloar Rose, Institutt for atomenergi

r>.-'.:e avfall ium-holCer caTck-

Se langlivede spr.!trjr.a;pr(xluktcr

<-?:::

ikke vil være u^kac'elije for

C;t er gått flere hundre år. Tids-

rr..".-.::.<?i er foroviig sterSt avlien-

?:; av den rtstmengde av plute-

r.: :.-n 5031 er isrjen i avfajlet. Skal

•li ::•• Kl kortosl mulisr. :=a emne

Tr.ca.-dc reduserrs i fcrfcold til dot

Mm er vanlig idag. AvfcUIet ma

;rr.::.-.;! tf s ia.nA om 05 lagres ;»

• -

.<:'.!

ir.ite at det hverken v»il

d-rr-kic bestråling eller radioaktiv

;D:~;rcr.snir.s av oinprelscnc vil

k:n:r.o td i rt-presentere noen

i...-?.

Dot kan u:aUidclbart virke

:kr^niiaenfit" os^•a:akliiJr.kanskjis

v.: pi g.-nc:: av tidspcrtpekii-

1""..

Dette er i 03 for wj ir.trkeli;

rir ^ian tar 1 V>?traS:nias de

r.icr.jiicr av giliis ir.dastriavfall i

i.:.ie

fonr.er tom must i verden

ri ^i^Tes ur.ucr «ev:giietens syns-

vu.s-.'l-. Til tarskjfil fra dette in-

r-.s:n.v.fal! rrprosmlcrer drt

httvakilve avfaikt relativt rmi

.-..c::pder bide vckt- o; volnra-

r.;t-.<?.

Et vtrk pi f.orrclse med

c-:; p!a^ia;'.c JorKe nerske £jer-

y.-:V.r

»ftvi'rlc \il proBHicre under

~5 kj i!ikt avrall pr. ar.

Tar lilcn j)Iass

Kcf.c avfi>!i. rom er flytcnde,

V..-.I-. vod ficre mc:o>:cr overfpres

tu las! form. noe som vil forenkle

;.v_r:r.!vn vcscntlig; Overfort til

i_>: ionn vil. fur JIksciapcl. det

r=vf.-,:i san>t*i)9> amerikanske tjer-

y.i

kraiwerk koniaier ta i produ-

sera frem til ar 2000 (1000 kjer-

nekraftverk med en gjennom-

snittseffekt pi 735 tæmi kW),

irenge et nikwlre volnm enn 60

kuoikivmetcr. som tilsvarer et rom

med 100 x 100 m (j'"unnf!ate oj

mtti en takhoycis pi 8 m. Delte

mederate volum rtl seteact også.

fjarc dei lettere å gjennomfore en

effektiv overvikning.

Hvor

s!ikt

avfall skal lagres tin-

der betrypg°nde forhoid. er forc-

lobig ikke br.nemt. I USA vurde-

rer man i lagre beholdere rr.eil

avfall i rom cons graves ut 1 salt-

leier. Silke raltieier har vist seg å

••"Ære meget stabil?, geologisk seit.

Det er gjeKnonifprt tiere pilot-

iorfok for å fa brakt klarhet i om

denne lagrin:;?ir.ctO!le er sikker

nok. og flere er imderveis. En an-

ncn metode

FOKI

vurderes 1 USA,

os fom antact-lis vil b'j tatt i bruk

— iallfail miri'.ertidig —er lagring

I spesialkorotr.iprte nverflatebys-

ninger. Denne form for lagring vil

antagelig bli beavt'cl når lager-

behovet for alvor melder sog i

slutten av "0-5«ne.

Det debatt-emne som vel i ster-

kest £jad har appel'ert til fanta-

sien, er sporsmfilet om hvorvidt

det platonitan som blir prodasert

S tiranstavene i ft tjernekraft-

verk, kan komme pi aweier og bli

misbruktti! fremstiljns av atom-

bomber, som i sin tur si kan mis-

brukes som politis« argument i

Intcrnnsjonalc kanflikttr eller

som kriminelt presaniddel. Denne

probjcmilillini;. som i og for Beg

,'kan vicre intvn-ssint. rep«>£Pn-

Sercr alhkcvcl en sterk unden-ur-

dfrtng av det imrrnasjonale kon-

trolkysirm roai ejmnom ovwvi-

3aag t:ir

SILIP

y,\ a liiudre ni i>!ti-

tenmm KomiKcr pi nwcier. o?

kansk'c tmti nier rr dtn

CJJ

un-

tlervurderins av den kunnskap ng

tctnhke iiuibikt cm de resurser

som mi til for i lage en atom-

bombe.

Kontro'.Isystemet og den inter- -

nnsjor.ale avtale om ikko-sprcd-

ning av atomvapen som systemet

er et resultat av, vil utvilsomt

giore det vanskelig for land som

har kjernekraftvork. 4 underslå

plutonium og benytte det til noe

annet enn reaktorbrensel. Del ho-

rer med til historien at det plu-

tonium som dannes i uranstavcne

i et kraftverk, er dårlig egnet til

bombcformal pi grunn av isotop-

sammoiiFetningen. Et land som

vnktUg onsker åskaffesegatom-

våpen, pi tvors nv alle avtaler, vil

dorfor teoretisk sett kunne gjore

ditte enklere og mer hensiktsmes-

sig ved å bygge en reaktor spesielt

konstruert for produksjon av

bombeplutohium. Men her vil ik-

ke-spredningsavtalen kunr.e bety

en hindring for alle land som er

avhengig av i importere råstoff

og teknologi for a kunne sette en

slik plan ut

livet.

Kjernekraf tdebatten 1 USA har

utvilsomt vært meget nyttig, bl.a.

fordi den har fort til at en rekke

kmistniksjonsmessige os drifts-

messige pricsipner ved kjernc-

kraft og kjernekraftverk er blitt

vurdert pi nytx. Dfn hsr derfor

CL"så, direkte eller indirekte, bi-

tiratt tfl at flere tekniske forbed-

rinser er blitt Kjcnnomfort eller

undervcis. En rumen sak er det

at endringer os forbedringer er et

r.aturtig produkt av titviklingen

innen et hvert teknologisk felt,

onlen deter Rjenstand for offent-

lig debat t eller ikke. Men debat-

ten har opsi satt mindre heldige

sjKir efter seg. Kor i sammP srad

som enkelte'tiilii'ngerc. av kjer-

n'jkrafiutbyi»Rinj;en har provd &

plorifisnre denne trknoloxi og &

pinre di-n problnnfri. er de m-'st

frracttke inni5innih-re gltt meget

har det vist seg vanskelig

oppveie—-r- til tross for at stati-

st ikk og.crfaring visér at kjerne-

kraftverk er. meget, driftssikre.-

Dette inntrykk har forplantet seg

videre, og man ser resultatet av

det bilde i Tyskland, hvor det

samme har skjedd som i USA, at

driftekonbosjoncne for flere kjer-

nekrattverk er blitt betydelig for-

sinket, og

Sverige — hvor det

skal utarbeides eil sikkerhelsvur-

dering som skol legges til grunn

når neste fnse av det svenske

kjernckroftprogrammet skal bu-

handles i lUksdasen. Det virker

derfor som om vi cnni har et

stykke i gi fpr kjernekraf ten blir

almindelig akseptert ut fra de

fortrinn den har sammenlignet

med andre former for varmekraft.

Når vi ser pi status av kjerne-

kraftutbyggingen i de laud som..

Det inntrykk vis« typer skrem-

.vb.]>ioiin(rai!da hnr gjort na pub-

lcdcr; utvikllnEen, far'i

dpfibfcsiomie inntrykkav al ut-

VifcluVgcn'gftr.l'ri&tlg retning.'1 --._.

I USA or det idng I drift" kjer-;

nckraftverk mcd.ra/samlel effekt"

pft. U-tniUlKW.'som cedet saimr.e

som "don samlede effekt -samlliec

norske vannkraftstasjoiiérircprc-

icntcrcr jdag/ pet "er, videre, i

overkant av

130

'.verk underf.byé-

ging. eller ,i bestilling, og disse rc-

prcscnlerer et ytterligcre kjernc-

krsmilskudd pi runtit ISp;kW; I

Sverige er 11 kiernekraftvérknied

en ramtet effekt på vel 8 mill. kW

i drift, linder byssiiij, eller be-

sluiwt bygget.

j-sKiana

har idag 1 drift la

kierr.ekriftverk med en samlet

;>ffekt pa 2 mill. kW. Med de 22

.yerk som er xtncier byting, bestilt

eller pianlaqt vil dcnlsatnlcdc ef-

fekt være nier ran tidoblet i 1980.

Med det byggeprogram som nå

er ,i gan«;. vil Siorbrilnnnia ha en

samlct":cifckt pi J3—U mill. kW

fra-kjernekrafiverk i l&oo. Man

rcgtirriyidere'nicd at.dettc tallvil

være tiænrjcrc fordobloV i 10S5.

(Forsfcningssjef Roses første

artikkcl om kjernekraftde-

battrn slo i altfnnummeret

igår)

Dcn-.e TO-tor.n beholder er bygget /or transport av av]r,ll jta ameri-

}:zrX-:c

tj«-r«e.':ro/;rt-ri-. Den brinijer det til General Electrics cgjenvin-

r.-.r.'jscr.lczg* i

U'-:no;s.

Beholderen We

TVU-J

godkjct't «n USA'S

clo:r.er.crgi-kov.misjon, og er talt i ZirtiS ihøit. (UP International.) •

L-.1

Trykt i DAG OG TID en gang i 1971*

KJERNEKRAETVERK I NOREG

Kommunikasjonsvanskar mellom fagfelka og mannen i gata

0. Steinsvoll, Skedsmo

Kommunikasjonsvanskar

I det siste året har ordskiftet om føremoner og ulemper

med energiutvikling frå kjernekraftverk skote fart her i Noreg,

og ein gong neste år skal Stortinget ta ein generell debatt

om energiproduksjonsformene som Noreg skal satsa på i åra som

kjem. Dette vil setja store krav til politikarane si evne

til å skjøne utgreiingane til ekspertane, men ekspertane lyt og

freista å gjera framstillinga si enkel, utan å måtte ty til

moteord eller flosklar.

Det som slår ein når ein fylgjer ordskiftet er likevel

at dei to gruppene, spesialistar og vanleqe folk (eller

politikarar) ofte talar kvar sitt sprak og såleis diskuterer

forbi kvarandre. Mannen i gata vil ha klare svar på om kjerne—

kraftverk er "farlege" i vanleg drift, om dei kan gå sunde nokon

gang,

osb. Dei vert da møtte med svar som at: sjansen er så og

så liten, risken er forsvinnande. Svaret vert altså gjeve på

ei statistisk form som ikkje med ein gong tilfredsstiller ein

mann som er van med å få klare svar av typen ja eller nei. Kit

typisk eksempel er svaret til Edward Teller: Eit kjernekraft-

verk kan aldri byggjast slik at ein er sikra mot at det nokon/f

gong vert eit uhell. Det er alltid ein viss liten sjanse for

eit uhell av ein bestemt størrelsesgrad. Spesialisten vil koma

med eit tal for denne risikoen, og mannen i gata er like vis.

Innen naturvitskap og teknikk er ein van med å rekna og

tenkja statistisk. I moderne fysikk vert naturlovene formulert

som statistiske utsegner for at ting skal skje slik som vi er

vane med frå det daglege livet. Det er alltid ein ørliten

sjanse for at noko uvanleg skal skje. Slike tankebaner vekker

mistru hos folk.

Kva skal ein så gjera frå både sider for å kunne* skjøna

kvarandre? Eg trur at spesialistane i høgare grad må setja

sine tal og utsegner inn i ei samanlikningsramme som er knyfct

til dei uhell og farer som møter den vanlege mann i heimen, i

trafikken på vegane og på arbeidsplassane. Frå mannen i gata

er det godt raed skepsis og sunn sans overfor teknokratane, men

han må prøva å vurdera og få tak i størrelsesordenen av dei

ulike risikofcala sbm teknokrataneflegg^fram; ;:I mange.itilfeller

manglar risikptal for yiktige:;milj^tilh^veasqm;rkani føratil/

uhell eller påverka livslengda hos folk.

viv-kanStenkja" på

alle dei kjemiske stoff som vi omgir oss med i husstellet, i

industrien eller i bygatene (eksos, svovelsyre) . Det er nemleg

ikkje berre radioaktiv stråling som kan føra til mutåsjonar hos

komande generasjonar av menneskeætta eller som kan framkalla

kreft.

Påverknaden fra heile det kjemiske miljøet som*vi er

blitt vane med og som er ein del av det vi kallar levestandard

har ein ikkje for alvor granska før i dei aller seinaste åra.

Det vil nok koma mange overraskande tal ut av disse under-

søkjingane. Denne forskinga er likevel sers vanskeleg avdi

ein ikkje eintydig kan koma fram til samanhangen mellom årsak

og verknad.

Det steiidig aukande talet av allergis jukdomar og astma er eit '

tydeleg varsko om at vi lyt gjera noko med det kjemiske miljøet

omkring oss. Dei syntetiske stoffa tek meir og meir over plassen

t.il naturprodukta.Dette krev eit stadig aukande energiforbruk,

og fabrikkane gjev årsak til meir forureining av luft og vatn.

Når eg seier dette om verknadene av det kjemiske miljøet

vart,

er det ikkje for å orsaka eller for å teikna eit roseraudt

bilete av verknadene av radioaktive stoff. Ein må likevel merka

seg at i USA er grensa for den forurein ingsstyrken som vert

tillate for sume kjemiske stoff identisk med den styrkegrad

som gjev kjende heisemessige skadeverknader. For radioaktive

stoff ivert grensa sett til ein tidel av ein promille av den

dosen som gjev målbare heisemessige skadeverknader.

I dei fleste høve er vi blitt så vane med tinga og set slik

pris på dei føremoner dei gjev oss at vi vender det dauve øyret

til når fagfolka fortel oss med sine tal kor store ulempene

og farene eigenleg er. Ein kan av og til sjå grove utslag av

dårleg evne til å setja risikotal inn i sin rette samanhang:

Den sigarettrøykande kjernekraftmotstandar ser eg som eit godt

døme.

Ein som utset sin eigen kropp for slike farer og endatil

kan påføra sine medmenneske sjxikdom og pustevanskar ved passiv

røyking, han kan ein ikkje talalvorleg når han legg ut om risikoen

ved kiornekraftverk..

— 3 —

Når det gjeld politikarane_må dei koma til ordskiftet om

energiproduks

jonsformene'

utan å. ha. te^ke .kåtégoriskeSstandpunkt

på forehand. Diverre er det fléire7partiJ?irStortanget: som^har)

låst fast sine meiningar om kjernekraftutbygging.

.• . - .. . Dei som er valde

på eit slikt program må vera loyale mot det - så det er ikkje

mykje ein kan att

Risikotal

Kor stor vekt skal ein så leggja på dei tala som fagfolka

legg fram om farene eller sjansane for uhell ved eit kjerne-

kraftverk? Det vert ofte Tievda frå motstandarhald at ein har

for lita røynsle med drift av slike anlegg. Ein kan difor ikkje

lita på dei tala som vert lagie fram.

Eg vil difor minna om nokre realitetar som eg synes fag-

folka ikkje har fått serleg fram i utgreiingane sine. Ein

stor del av eit kjernekraftverk er bygd opp av delar som er

gjennomprøvde i vanlege varmekraftanlegg eller industriverksemder.

Det gjeld pumper, røyrleidningar, trykkjelar, elektriske gene- '

ratorar osb. Ingeniørane veit kor fort slike delar slitest ned

og kor ofte det kan skje skade på dei. Det er då etter maten

lett å rekna ut kor driftssikre samansette system av slike

delar vil verka. Når det gjeld kjernekraftanlegg nøyer ein

seg likevel ikkje med å satsa på berre ein del: Ein lagar

systemet slik at om t.d. ei viktig pumpe skulle svikta står

det alltid ei pumpe i ei parallell røyrgrein klar til å ta

over.

Ofte er kretsane utstyrde med fleirdobbel sikring på

dette viset. Ved slike løysingar får ein stor auke i drifts-

tryggleiken for systemet.

Repotas.jebladet

HÅ

22.2.1975

_ 4 -

Andre delar av kjornekraftverk må kunna tola tilhøve som

ikkje er vanlege i industriverkdemder:, høg temperatur og

trykk samstundes som metalla vert utsette for nøytron- og

gammastråling. Under desse ytterliggående tilhøva vil ein

kunna få trpttleiksbrot i metallveggane. Ein god del av

forskinga innanfor kjernekraftområdet i dei siste 25 åra har "

nett gått ut på å finna fram til metallegeringar som kan tola

desse uvanlege tilhøva over lengre tid utan å bryta saman.

Noko liknande gjeld og uranbrenselet.

Ved denne forskinga meiner ein. å ha lukkast i å finna fram

til gode kapslingsmateriale for brenselet. Desse legeringane

har vorti prøva ut over lengre tidsrom i mindre kjernekraft-

anlegg verda over. Inne i Månefjellet i Halden ligg ein av

reaktorane der slik utprøving har gått fjz5re seg.

Dabamaskiner

Dei store datamaskinane som ein har tilgang til å våre

dagar har gjort det mogeleg å utføra detaljerte berekningar

av dei fysiske tilhøva i ein reaktor. Ein kan nytta dei til

å simulera drifta av eit kjernekraftanlegg over heile drifts-

perioden; ein finn korleis uranet vert oppbrent og korleis

opphopinga av avfallsstoff (eller oske) verkar inn på drifts-

tilhøva for anlegget.

Ved bygginga av reaktorkjernen som er "brennkammeret" i

kjernekraftanlegget prøver ein å laga eit system der ein bygg

inn såkalla negative bilbakekoplingseffektar. Det enklaste

døme på dette er verknaden av koking elier damputskiljing i

vatnet åt ein lettvatn-reaktor. Vatnet verkar her både som

moderator for nøytrongr og som kjølemidel. Dersom energi-

utviklinga skulle stiga for høgt i reaktoren, vert vatnet så

varmt at det skil ut dampblærer. Desse blærene hindrar

moderatorverknaden og demper såleis energiutviklinga. Reaktoren

."•i.

— 5 —

held såleis automatisk styring på seg sjølv dersom dei ytre

styririgsraekanisméne skulle svikta.

Desse:••£årj-

likeveljaldri

lov å sviktai

For å gjera systemet enda meir sikkert brukar ein data-

maskiner til å overvaka drifta. Ein slik maskin har. niykje

større evne enn eit menneske til å ta rette avgjerdérpå-grunn-

lag av hundrevis av måledata som strøymer inn fra déi ulike

delane av kraftverket medan det er i drift. Datamaskinen

reagerer og mykje snøggare enn eit menneske dersom noko uvan-

leg skulle inntreffa. Som om ikkje alt dette skulle vera nok,

har ein gjerne fleire slike datamaskiner ved sida av kvarandre.

Alle desse styringseiningane har diverre den ulempen at

dei krev tilførsel av elektrisk kraft utanfrå. ilike anlégg

har difor sine eigne naudaggregat og oppladde batteri ståande

klar dersom straumtilførslen fell bort. Ein nyttar seg og av

tyngdekrafta som er til stades overalt: Oppheiste kontroll-

stavar står klare til å falla inn i reaktorkjernen, og kjøle-

middel og "reaktorgifter" står klare i behaldarar høgt over

nivået til brennkammeret.

Eg trur difor ein kan lita på dei risikotala som fagfolka

legg fram for kjernekraftverk. Dei har eit stort erfarings-

materiale å byggja på både for den konvensjonellé og den u-

konvensjonelle delen av kraftstasjonen. Etter kvart som fleire

kjernekraftverk har vori i drift over lengré tid ute i verda

vil ein få enda sikrare tal å arbeida med, og dette kjem og

norsk kjernekraftutbygging til gode.

Ein har likevel høyrt i diskusjonar at når ein har gjort :

så store sikringstiltak for å hindra uhell ved kjernekraftverk '

og i tillegg vil plassera dei i grisgrendte strøk - , ja, så •;

må det altså vera noko i at slike anlegg er farlege! Det i

urimelige i ein slik konklusjon skulle no vera klart for lesarane. !

-!•

V'->

t=-

•

•••«

'ytk'ifJ:

Store

uhell.

' • •'•.•: •:•

Under vanles drift av kjernekraftverk er risikoen fpr,at:;menneskje

skal'

verta påført skader sers liten. Små uhell vil nok opptre, men vérlcnaden av déi

vert fanga opp av alle dei sikringsåtgjerdene ein har hygt inn. i systemet. . , ; •

S.jansen for at eit stort uhell skal opptre er mykje mykje mindre enri risikoen

for små uhell. Eit stort uhell kan likevel få sers stort omfang og stor verknad

ora verlaget er lite høveleg. Det nye i kjernekraftdebatten er

di for

å måtte" ' " 1.

velja mellom alternative energiproduksjonsformer der nokre har stor skanse til

å føra til mindre uhell ( olieboring, kolgruvedrift, anlégg og drift av

vass-

kraftverk ) medan andre ( kjernekjaft ) har uendeleg liten uhellssjanse, men.

der nokre uhellstyper kan ha store verknader. Ei slik problemstilling kjennei" . .

vi att frå luftfarten der innføring av Jumbojettar har auka

H3±H

ulukkesomfanget

enormt.

.• .' ' .

E.Teller har uttrykt det slik at ulukkesomfanget går mot uendeleg', medan

risikoen for uht=xl g_ mot

null.

Dt-n teknologiske utviklinga fører likevel til

at risikotalet går fortåre mot null enn skadeomfanget går mot uendeleg. Den

persenlese risikofaktoren for enlfceltmenneskja i samfunnet vert difor stadig

mindre.

.-•

Skal vi ta ei avgjerd i desse innfløkte problema lyt vi samanlikna* ';.

alternativ der dei personlege risikofaktorane og ulempene er tydeleg kvantisérte..

Ei rTovinntleling av faregraden ved miljøfaktorane som møter enkeltmeniieskja11 ."

i Horeg: får vi ved å studera ulukkesstatistikken for eitt år ( Sjå tabellen ved

sidan av ). Den personlege risikofaktoren pr år finn vi ved å dela ulukkestalet

i ein kategori ir.ed innbygg.'artalet i Noreg. For bilulukker kjem vi då fram .

til eit tal av storleik

2x10"^

. Dei fleste vil seia at dette talet er alt for

høgt-

For flyulukker får vi talet 10 . Dette er eit tal som ligg på grensa av

det som lean godtakast. For k.jernekraftverk har ein rekna'ut personlege risiko- • '

faktorai'

som ligg fleire tiarpotensar under det siste talet.-

• A..'-

Fjellanlegg

Nestan alle dei store vasskraftverka som er bygd her i

landet etter krigen er lagde inne i fjéll. Det må\yél. veira

ein kombinasjon av økonomiske og forsvarsmessige omsyn som

har ført til dette. Noreg ligg høgt på verdssfetistikken

når det gjeld utsprengde fjellmasser, og

jellsprengnings-

teknikken er høgt utvikla her i landet. Om ein la dei norske

kjernekraftverka inne i fjell ville dette falla saman med den

lina vi har fylgt ved dei andre kraftanlegga.

•> '•

Fjellanlegg for kjernekraftverk vil nok verta dyrare enn

anlegg i åpen mark, avdi ein lyt byggja eit hus som for eit

friluftsanlegg inne i fjellhola, men ein har då fått enda eit

sikringselement i fjellmassene rundt kraftverket. Dei som

ville utføre sabotasjeaksjonar frå landjorda eller frå lufta

ville da måtte gå gjennom enda ein barriere, . " -

Avslutning.

Når eit kjernekraftverk vert planlagt tenkjer ei:i altså

godt gjennom fylgjene av allejdei uhell ein kan tenkja seg

i eit slikt innfløkt system..Ein freistar så å finna fram

til konstruksjonar som meir eller minåre^riparerer selj sjdv.

'f\

På dette punktet kan ein sikkert læra mykje av system-filosofien

cg teknikken bak måneferdene. Ein tenkjer og synergistisk, dvs

at ein tek for seg tilfelle der fleire ting kan gå gale på ein

gong,

og at ein difor kan få ein samverknad mellom fleire

mindre feil slik at eit stort uhell kan opptre.

Når ein såleis har tenkt gjennom systemet og innført

boteråder for alle dei feil og samverkandé feil som ein kan

koma på, vert det att ein restrisiko for at ein ikkje har hatt

fantasi stor nok til å tenkja ut alle vanskar som verkeleg

kan opptre. Ein frittståande fagleg kritikk av dei planlagde

konstruksjonane, uavhengig av økonomiske eller politiske omsyn

vil sikkert vera av stor verdi for konstruktørane for å gjera

restrisikotalet enda mindre. Ein slik kritikk kan vi vel nesten

samanlikne med ordninga med " djevelens advokat " innanfor den

katolske kyrkja,- utan at noko vondt skal vera meint med denne

samunlikninga. Por å minska verknaden av restrisikoen_ plasserer

ein så kjernekraftverka i eit tynt befolåComrade.

Kjernekraftverka er vel nesten det eihaste systemet dér ein.

så nøye har tenkt gjennom feilrisikoar og uhell og prØvd" å eli-

minera dei alt på konstruksjonsstadiet. I andre inhretriingar

bygd av menneskje, td bilar, maskiner eller heile fabrikkar

har ein stort sett berre fcenkt på å få høg gråd av verkriad og

ikkje så mykje på å hindra uhell utanom dei som hindrar ein

økonomisk prcduksjon. Boteråder mot uhell hal: ein gjerne innført

i konstruksjonen etter at ein har lært av dei uhell som har opp-

stått,

gjerne med store tap av menneskjeliv først. Eg trur for

min del at ein enda står på dette låge stadiet når det gjeld

konstruksjonen av bilar og vegar.

I denne oljemangeltida er det heilt grotesk å høyra at

ei nedsetjing av fartsgrensene i Danmark og V.Tyskland

har føfct til ei halvering av ulukkestalet. Det er altså så '

sterke krefter bak massebilismen at ein gladeleg let menneskje

mista livet ved å la farten vera for høg. Ei redning av nokre

hundre menneskjeliv kjem berre som biprodukt av sparetiltak

avdi ein vil la bensinlagra vara lenger, - og ikkje som resultat

av ein gjenomtenkt tryggleiksfilosofi.

For kjernekraftverka sitt vedkomande kan ein ikkj.i nytta

denne range maten å nærma seg probleroa på. Ein må likevel stadig

•

arbeida med å redusera restrisikoen slik at den verf så liten

som mogeleg. I V. Tyskland meiner ein at ein alt har korne så

langt at ein med godt samvit kan seia at kråftverka etter

menneskjelege mål er heilt feilfrie, og det fiftst no planer om

å byggja eit kjernekraftverk midt i byen Bremen. Når ein så

veit at etter planane reknar ein med at ein i år 2000 har eit

kjernekraftverk for kvar 20 km langsmed Rhinen, må vi for vart

eige beste vona at restrisikotalet er så lite som mogeleg.

Kva skal ein så gjera om folk stel plutonium eller freis-

tar å utføra intelligente sabotasjeangrep mot slike store inn-

retningar ? Når det gjeld det første punktet har dei "fleste

land i verda slutta seg til den internasjonale kontroll-avtalen

for spaltbart materiale ( uran, plutonium ) som vert administrert

av IAEA i Wien. Dossnhan har vi ikkjespreiingsavtalen for atom-

Vi-

våpen fra 1967. Ein skulle såleis ha eit avtaleverk som effek-

tivt avskjer at plutonium kjem på avvegar. Når det gjeld det .

siste punktet -ovanfor veit eg ikkje kva eg skal seia, men-

for galne folk må det vera lettare å angripa andre samfunnsinn-

retningar enn eit kjernekraftverk om dei ynskjer å drepa flest

mogeleg menneskje. For eit par år sidan var det ein mann med ei

kanne Bladan ved Maridalsvatnet som sette heile Oslo i alarm.

Damanlegg og røyrgater for vasskraftverka våre kan og lett setjast

ut av verksemd slik dei ligg i dag: Dagleg skjer det- store

irransportar av livsfarlege kjemikaliar, td fenol, gjennom tett-

stroka på flustlandet utan at nokon har freista å skyta på dei

eller

set ja

dei i brann. Luftpirat-verksemda som kom på moten

for ein seks-sju år sidan viser likevel kor sårbart det høgt

utvikla industrisamfunnet er overfor slike handlingar. Ein bør

difo.r ta slike mogelege truslar alvorleg og innføra vakthald

og kontrollordningar som redus erer risikoane.

Eg trur at det let seg gjera å la vanleg folk få innsyn

i mykje av den tryggleiks-filosofien som fagfolka nyttar når

dei konstruerer kjernekraftverka. Statens institutt for stråle-

hygiene har nyleg gjeve ut ein brosjyre. med tittel "Kjernekraft-

verk - helse og éikkerhetj scm eg vil rå til at flest mogeleg

les.

Brosjyren omhandlar korleis xk radioaktiv stråling verkar

på menneskjekroppen, måling av stråling, utslepp frå kjerne-

kraftverk og korleis tilsynet med slike kraftverk vil bli lagt

opp.

'•V

..-'••

n.,V.;

TABELL

' •

•

• '

Ulukkesstatistikk for Koreg i 1970. ; • . ' .,?

Dei i alt 2340 voldsomme dødsfall kan delast opp'slik:

•' • i.

;

> .•

Pali

Bil

Drukning

Forgiftning, kvelningl27

Brann

Sjøtransport . -

Slag., støt

Skytevåpen

657

596

306

127

Haskxner

Jernbane

Snøskred

Landtransport

Luftfart

Elektrisitet

Sjølmord

Drap

•-17'

•

325

•24

[:*:••

-..Ji

li-<:"

•*'--':-

*'•

•' v-

K.v.

'••'.'

'••; •'.

BERGENS TIDENDE 2.12.197U

1 annet fordi kunnskapsnivå

og er-

faring ikke strekker, tilfor

kun-

ne bedømme hvorvidt

det

annet

eller tredjehånds

•

kildemateriale

son ofte benyttes,

pålitclig

eller ikke.

Det

er i

realiteten slike feil-

Av forskmnsssjef Roar Rose

bmsa

"id«

teknologiske felter

Hva

vet VI

omkjerne-

enn

kjernekratt.: Dette kan"ett

kraft? Hvilke helsefarer

Og I

tore

til

feiltolkning

av de

grunn-:

ulemper

knyttet

til ut-

Ma^«a ..»rai&reiigger.1: biaht1

t j •*!_. «

annet fordr kunns)«™™**,«

„,. !

bygging av andre aktuelle

energikilder? Er dét riktig å

tere på naturressursér som

ten anvendes til mer høy-

kvalitativ produksjon enn Dei er .

realif^t^n

energiproduksjon?

Kan det

tolkninger

som

ofte Kar vært

tenkes

at vår

holdning

til

Kangspunktet

kjernekraftdebat-

kjernekraft

er mer

diktert

««i.

Slike feiltpikninger gjor

det

av frykt, følelser og usik-

^^„^u^S

kerhst

enn av

viten

og rea- et på

forhånd fastlagt

I™

Defer

liteter? Dette

kjeme- denne maten

bruke kildemåte-

kraftdebattenietnotteskaU. "alet

på »m er

basis

for

En saklig vurdering

kjeroe-

kraftens plass

i den

norske ener-.

Elforsyningen

må

blant annet

byEEe

på et

bredt teknisk under-1

lagsmateriale.

Det

finnes >mid-l

lertid

rekke sporsmål

i til-

knytning

til

drift

sikkerhet

kjernekraitverk

som kan

være

vanskelig tilgjengelige

—

ikke

bare

for

folk

i sin

alroinnelignet,

msn også

for

folk

som tQ

daglig

-t~<i».

™J

»„„I,„;„™

„^

tekcikk

finnes

kjerr.ckraft-

som står sentralt

i de-

dag. Dette gjelder både

rt.

radioaktivitet under

normal,drift, spredning

radio-

aktivitet som fplce

av et

eventuelt

reaktoruhell, behandling

og opp-

bevaring

radioaktivt avfall

misbruk av plutonium.

Med utfiangspunk*-

driftserfa-

ring og omfattende analyser kan

fastslå

utslipp

radioaktivitet

fra kjernekraftverk

normaldrift

ikke representerer noen fare

fer

omgivelsene.

Vi kan

også konsta-

tere

konsekvensene

av de

meget,

omtalte -store- hypotetiske reak-j

toruhcll

langt irtjidre alvorlig«1

enn cZfcntll&heten

blitt ledet

til

tro. Selv

total nedsmelting

av urbanbrenselet

vil i de

fleste

tilfelle fore

til

ingen eller

dodstall

befolkningen.

Den sam-

lete samfunnsrisiko

fra

kjerne-

kraftverk

tuseher-og tituserier

ganger-mindre

enn -risikoejf

fra

ahdré'^amfunnsaktiyitetcr

som

teks:

;

biltrafikk. •-^kjemikalie-

transporter

dambrudd.ryidere

vet

at; det finnes fullt*

ut be-

tryggende mater

å ta

hånd

om det

radioaktive avfall

på, den dag det-

te behov melder

seg for

alvor,

plutonium

kan

komme

på

aweier

som følge

tyveri, enten

vi byg-

ger kjernekraftverk

Norge eller

ikke.

derfor foreligger

det teo-

retisk

mulighet

for

misbruk.

Mulighetene

imidlertid meget

små.

samtidig

er det

utenfor

enhver sunn fornuft

påstå — som

enkelte gjpr

— at en

hvilken

som

helst fingernem person

kan

lage

enatombombe

kjelleren.

Et trekk

ved den

hjemlige kjer-

nekrafidebatt

har

vært

at den fra

flere hold utelukkénde

har

dreiet

seg om fordelene

ulempene

ved

kjernekraft.

mest

ulempe-

ne.

Med en slik begrensning

vil det

ikke være mulig

stille hjerne-

kraften

i et

riktig

lys, og gi

den

riktig plass

energiforsyningen.

For

'kunne foreta

nøktern

vurdering.

- er det

npdvendig

sammenlikne fordeler

ulemper

ved alle aktuelle former

for

varmekraftverk. Sammenliknin-

gen

må

omfatte miljøbelastning,

faremomenter

ved det

avfall

som

produseres, ressursforbruk

økonomi

for de

ulike kraftverks-

typene,

også

ia for seg den

risiko

representerer

for det

enkelte menneske

og for

samfun-

net.

En slik vurdering viser

at fra et:

helse-, miljø-

ressurs-syns-

punkt

kjernekraiten

fore-

trekke.

lUUIVW1 VI I

lor -i Uolde t\Biakc dcnneci-icr av tiiropn, nuaui; inuairt uu

lnztn niMbaro helseniessiE« Son- • mcrctimoreci«.

BERGEKS TIDENDE 10.12.197^

for

Id<

veterinær Ihga-Jbhanne Jehsen Haave

I «Bergens Tidende* av Z. de-

serober hevder Xorekrungssjef Roar

Rose at det ikke «• grunn til å

brylsle kjernekraftvcrk. Han an-

tyder at mostanderne av kjerne-

kraftverk nzrmest cr diktert av

følelser på urealistisk grunnlag

og forsikrer at vi i dag vet -at det

finnes fullt ut betryggende måur

å ta hånd om det radioaktive avfall

på..

Det-finn« i dag svært, svært

raan£s mennesker som mener at

dit er neltopp dette man Itkn vet.

Son eksponent for disse kan jeg,

nevne teee Arne Duve i «epta»-

bernurranejret av Mordisk MedbUi.

Herskrtrerhan:

-Det OfiioaMi-re avfall — »ær-

lig plutonium — er et av de

farligste stoffer man overtiodet

kjenner. Man vet ikke; hvordan

man kan uskadeliggiøré eller

logre det-

Det kan neppe vaare uklent for

forskninsss]«! Rose at plutonium

trenger 24.000 ir for åhalvsre tin

radioaktive utstraling. Etter yt-

terligcrc 24.000 år er utstralinCea

blitt redusert til V4 av den opp-

rinnelige osv. Det trenses ikke la

megen regneterdifihst for å kom-

me til at de livatfdeUBSsnde,

virkninger av større mengder

plutonium vil »trekke Kfl 'Over

flere hundre tusen år. •

På denne bakgrunn har «BT-i

lesore krav på å få ea noræere

redegjørelse fra herr Raa hvilke

konkrete og tekniske mstoder eom

Cnn£S til — Kjennom hundretuie-

ner av år — S hindre skader av det

levende, av biosfæren. Jeg imøte-

ser én slik redegjørelse.

Hvis herr Rosé vil henvise, til

saltleiér: eller andre-såfcalt.geo- '

logisk stabile formasjoner. må der

samtidig giørcs rede for hvorledes

man vet at disse formasjonervil

vedbli å være stabile" i — la oss si

^r 300.000JB1 500.000 år fremover i

Uden.,

Jeg minner om at siste istid var

for_ea.~10.000 ir.sidén.'Herdreier.

det Kg altså om 30—50 ganger så

lange tidsrom/fremover inn i det

ukjentt. '

Med bakgrunn i en biologisk

rettet utdannelse og virktornhet og

med sterk interesse for økologi vil

jeg tillate meg i hevde at det er

umulig å ha en tilnærmet sikker

viten fremover om tidsrom av

langt beskjednere diroensjoner

enn de ovenfor nevnte. Og så reiser

spørsmålctseg:

Det skulle ikke være de men-

nesker som tror på kjernekraft-

verkenes uskyldighet som driver

ønsketænkning og dermed feil-

tolkninger av virkeligheten?

kaiiM;jc tmfci

HOT

citn

en im-

ilrrvurdprins

av den

kuniskiip

teknkke lmt-sikt

om Ue

rcssurscrDU Inntrykk vis« typer skrcm-

hnr

gjort pA

pud-

BERGENS TIDENDE 30.12.197^

for

Veterinær Incs-Johanne Jebssn

Haave stiller m«3

en del

spsrsmål

i -BT-

for

10. detembcr, os]eg skal

det

folgande

komme

med en

del oppklarendetamerkningcr.

Av forsknsjef Roar Rose

Plutonium

ikke

avfalls-

stoff.

men

derimot

verdifullt

kjernebrensel.

Med de

ronsepro-

sesser

som

benyttes

i dag for i

skille plutonium

fra dot

egentlige

hpyaktive avfallet

brukt reak-

petrav.

pluteilnm-moncdea. nisdi-

ov-v

fsllifrciljonen.

Det

arboidca 1

das

med

utvikle rencsproscKer

som

SjBratdetta kanunnais.1

Aktiviteten

1 de

mest langUveté

avfallistoKene

vil

"være utdødd

etter

I^&S 4r.

Avfall med

0.5 pet

plutonium

vil:

fortsatt

noen

restakUvitetTetter'denne tid,"og

denne aktiviteten-vil holde

seg i

noen hundretiiseh

år.

Avfallet'

vil

foreligge

som en

BUramatM "med

ét

eventuelt

plu-

toniuminnftold

form

oksyd.

Plutoniiimbksyd

er et av de

mest

uopplpselige stoffer

kjenner,

det

vanskelig

forestille

ses

hvorledes

det i

denne form skal

kunne skade mennesker. Etter

7—BOO

år vil

selv avfall

wad

plutonium

ha en

aktivitet

som

bare

noen størrelsesorden

høyere enn den aktivitet som

i dag

finnes

enkelte naturlige mine-

ralforekomster

(f. eks.

bekblen-

de).

Kjernekraftavfallet

vil nli

endelig lagret dypt nede

geolo-

giske fbrmasjoner

som vi vet har

vært stabile

mange millioner

år.

Aktuelle formasjorier

denne

type

saltfjcll eller Ealtlcier

Tyskland

og USA) og

skandina-

visk grunnfjelL Sveriges geolo-

giske undersøkeUer

har

gjennom-

ført

vurdering

av å

lagre

høy-

aktivt avfall

svensk grunnfjell

et tusen- eller hundretusenårs

tidsperspektiv tgjengitt

i det

svenske industridepartements

så-

kalte AKA-utredning

fra

juli

1974)

konkludert

med at

avfall

lagret

på

denne maten

vil

være

sikret mot spredp;-g Tim 'c'ige

krig eller

ulykkf-

•*:

loirrju.on

eller crosjon

lje11et

og M

intet

taler imot

lagringen

kan

gjen-

nomfpres teknisc sikkerhetsmes-'

sig forsvarlig.

(At vi har

hatt

istid

for

10.000

år

siden, slik Inga-

Johanne Jebsen Hsave bemerker.

har ingen mening

denne

sam-

menheng).

Amerikanske vurderinger

lekkasje

fra

slike avfallslagre

har

vært gjennomført

med

utgangs-

punkt

i at alt

avfall produsert

USA fram

til år

2000 skulle Ingres

på

ett

sted

begynnc

lekke

oppløst'

grunnvann

(i den ut-

strekning glass

lar ses

lpse

vanni etter 100 ar. Resultatet viser

fer de

mennesker

som

blir

berørt

av en

slik lekkasje.

vil den

maksimalt innebærc

tilskudd

på

1 peL til den

naturlige

bak-

grunnsstrålingen

alle

utsalt

for.

Det

hpier

med til

saken

sann5ynligheten

for at en

slik

lekkasje skulle inntreffe*

er for-

svinnende liten. Liknende vurdc-

finaerlhar

•

vaerf";

clennomfdrt

Vest-Tyskland. -?med:-' tilsvarende

resultat.:..'...

Plutonium erikke

av de far-

ligste stoffert;

kienner, iricd

mindre

det

sprcs

form

støv

eller;

: smi

luftbårne

partlktcr-

(aerosoler) .Som metalletter oksyd

opptatt

lordoyelsesorganene

ikke plutonium giftigere:

enn én

rékke'-' tungmetaller"

andre

kjemiske-.forbindélser somprpdu-

seres

og:

benyttes

mengder

på

hundrctusenérav tpnn

pr. år. For

piutonium*er„imidiértidrforholdet

det tas

omfattende forholdsreg-

ler

tor å

hindre

at det

koinmer

på

avveicr.

Vi vil i

Norge

fra en

gang

80-årene måtte skaffe

o==

elektrisk kraft også

fra en

eller

annen form

for

varmekraftverk.

må da

velge mellom kraftverk

der brenslét

uran, olfe, gass

eller kuli. Fremstilling

elektrisk kraft

ved

olje-, gass-

eiicr kullfyrte varmekraftverk

forbundet

med en

betydelig

av-

fallsproduksjon

som vi -r og spe-

sielt våre.etterkommere

— vil få

større problemer

med enn det ra-

dioaktive avfallet

fra

kjerne-

kraftverk.

Eet

siktes

her til.

svo-

vcloksyder. nitrøse gasser

tungmetaller

som

bare

beskjeden

grad

kan tas

hånd

om i det

hele

tatt,

og som vi vct

skader

men-

nesker,

dyr og

planter,

og til

kulldioksyd

som vi må

slippe

ut i

atmosfæren

med de

virkninger

dette

på

sikt

kan få for

jordens

varmebalanse.

For

utfylle dette bilde,

kan vi

for oss

sammenhengen mellom

elektrisitets-

avfallsproduk-

sjon

kjerne-

oljekraftverk

se delte

forhold

til den

totale

el<-<ctrisitetsmengde

person

vår

iM av

verden brukcr

løpet

iiv. Om vi

forutsetter

elekt-

risitetsforbruk

på

700.000 kWh,

vil

den tilsvarende mengde høyaktivt

og lavaktivt avfall

fra et

kjerne-

kraftverk

ha et

volum

på

langt

under

én

liter

fast formi

veie noen

få kg,

mens avfallat

fra

et oljekraftverk

vil

være rundt 600

tonn kulldioksyd,

opp til

4—S tonn

svovcloksydcr, omtrent

tonn

nitrogenoksyder,

mindre

mengder

andre skadestoffer.

Dette forteller

oss at

mens yolu-

mene

formen gjør del vanskelig

hånd

avfall

fra

fossilfyrte

varmekraftverk"— selv

om det vil

innebære

(Ikende belastning

for

senere generasjoner

— ér

volu-

mene

av det

høyaktive kjerne-

kraftavfallct

så

bcskjedné

formen slik

at det er

teknisk fullt

mulig

å ta

hånd

om det,

slik

at det

ikki;

vil

bcty noen belastning

for

våre etterkommere.

AGDER ca. 7/12.1971*

ASJOii" 0?ï ATOra?AFTVERK ï

Iierr redakt$*r.

Eiverse artikler i "Afrdei·" i den siste tiden rced titelen "ïnformasjon on

atopikraftverk" er arsak til at jeg ber OEI spaltepl^ss for noen korripïrende

konj?entarer.

Jer har vart aasatt veel Institutt for Atosenerfi i l1* ir, OR har derfor ifc<lfre

artikkelen av 25.11 ineen rett til "ι

uttnle

r.pf. Spr'rsinalet for eller imot

kjernekraftverk

.'torr.e

skal jes (ia heller ikke ta stillini? til, jes vil

pjerne

vsre niiytral i dut srtfrsrsalet, og

rcitt

arbei.-le har ikke ned

denne

oicien

av atonenergien ά

EJ:-ire.

Men je^ reaeerer ssot p.t skremselspropapanda o^

kvalifisert wüiouenile ooplysnin^sr nar det frjelder ralioaiztivitet Of; radioaktiv

stralinf blir tatt i brak pa denne mate.

For a te 3P.cota3Jen ffirst: Soa for all armen industri or .-iet reulig a dve

sabotasje Eot et kjernekraftverk, opderned stonpe eloïctrisitesproduksjonen,

Een dette innvirker i'ïko ai rekte vü befolkninrens aikkerhet. "Jar det rjelder

A five sabotasje not et slikt anlerp for a for;irsak<? i.tdioaiztivitetsspi-eaninp,

sa vil dette vsere en opugave soa lipger pa grensen til det uisulige, idet de

innebyirde sikierhetasystemer vil bryte nefl solv mnr^t eitsnertbctontcï forsr'k.

Det er degsuten inr.^n crjim for en oabot^rpruppe til S. forstfie ρ«. en slik

terrorhnndlinp

ST. lenre

iran

kan oiypnn niinst tilsvarende katastrofale resultater

red

uety.ieli^ eriiilere niüler i forbinSelse κ-ad san^unnots ipat- eller flrikke-

vannsforsyninr

eller kornmaiikas.ioner. A

velfe

et lijernekraftverk som mal for

ukstreniat-terroraksjon, vil ikke tare vsre a ΓΛ over nekken

etter

ν/ιηη,

Ken

έ ta et par da/rstiirer nad full "pjftte i

Personlifi

har je£ bare medynk aed den terroristpruppen som isStte f& tak i

radioalctivt

avfall i f?-tj*rre jren^der. Kva i all

Terden

skulle de kiinne

ned

det

aten

2. skade seg

selv

Here

enn andre?

"Av det radioaktive avfallet par det an ά lafe atombonber". "ei, cine herrer.

Det

IKKE

irjlig

£ fremstille atoissprenRladninRer av radioaktivt avfall fra

kjernekraftverk.. Mea fra de 3Ï3te trinn av en URAiiRKIiSEPBOSESS skilles det

ut en del plutoniun. Dotte.isaterialet ken TE0R3TIBTC tenkés brukt til 4 produsere

en atoEboribe, Ken det vil vere formidable kjeraiske op tekniske probleiser

involvcrt i ή fti

dette

til. On

noen.

hevder at det kan nok frjpires av terrorister

ollikevel, su skulle det vel vaare nok a

vise

til

India,

som brukte nillioner

av dollars op.

henir.ot

Ö drs intens utviklinnsinnsats for δ freraatille en

Son

arrurent

cot byrninr· av kjernekrnftverV. er

dette

fullstendip

sino

tal og

utsegner

inn i ei

samanlikningsramme

som er

knytt

avfall fra ett kjernekraftverk i lfipet av ett r.r er tilstrekkelip:

til å ta livet av Herpes sar.lede befolkning, Kan vi o,tsi" lese. Det er vanskelig

a pSstå at dette er uriktic* li-en det forutsetter i hvert fall et fantastisk

utbyppet distribusjonssystem, OR des sut

én

positiv medvirkning fra befolkningen,

den ir£ faktisk vsre villi/? til, eller til op; ned ffoske r, bli dro.pt TÅ denne

nf'ten. For S. sette uttalelsen i det rette lys kan jep jo koirwe med et tilsvarende

utsapn n&r uet cjelder £ uttryfcke et farepotensi.il: Vi har en innsjrf ved

Flekltefjord soin heter Pelura. Den inneholder nok vann til rt drukne heJe Morpes

befolkning.

I ortikkclen 22.11 er nevnt ''isange snå eksneripontellc kraftvork", red ratifo

ulykker ned fiddelip utranp. Bet er riktip at det har ^orekopanet ulykker ned

EKf.PERr'T.rrTKT.L'; "JLAJ^'On.'-ilEfiG, a>\ vidt .je- husker har slike xdykker ve.l alle

verdens reaktoranlef^: hittil kostet 7 rcennesker livet. "lAr det f;inider

Tcjernekraftvari:, finnes det i 'lac orferin.- ll)O i drift, or det har ikke i riet

hele tatt forckoisxet lLlyld.er t.e-.l personskade eller drfd i noan av disse, la

dette irare klart. Her mener jeg da ulrkker sor her med radioaktiv strAlinn op

spredninn av radioaktivitet å gjfire. Ht'ir uet njeider vanlipe konv&nsjonelie

ulylier, aaiu fall fra stillas o^ lignende, s* har no': slilro •forekorraet i

kjernekraft son i all annen industri, nen iet irr. vi jo se bort fra i denne

forbindelse.

Skjtr det er. ulykke rasl et ;cjen;e'lcrs.ftveri:, så er konsekvsnsene s?i store .it

de vil irere vimskeli^e i forestille se^, hevder ir.teripsstcTet for

aks

jonen-

cot ator'-uraft. 12 linjor nedenfor i sessca artii'l'.el er fj'lperitlfi konsekvens

beskrevet: "Tilstrekkelijf til #: ta livet av hele Iforges befolknir.R". DETTE

kan alts'i interirisstyrat forestille seg, o;; det rrå jo tyde r5 at snan nener

at en kjern^kraftulykke i hvert fall blir slutten p* alt liv i Skendiravia,

kanskje i hele Uord-Kuropa. Er dette virkelip Kent S vsre

saklif,

opplysnins?

Konsckvcnsene av et tenVt repktorhnvari der store rennder r-id5caktivitot slippes

ut til t>ejå5ie4sE{Tei} har v?.-rt berefjiet for et steå i C'slof jorden, under

vsrforhold der de radioaktive stoffer vil cli spredd over fle tettest befolkede

osrÆdene i Sorpe. EeregninRene har vist at -ulykken etter all sannsynlighet

II3X vil resultere i (iirekte d^dsfall, r:en at det i lf<pet av on 25 ?rs -ppriode

vil finne sted en fikninp. i antall ki-eft-tilfeller p." noen hundre. I det samme

oær'ide i saiOTe tidsron vil det opptre i'størrelsesorden 25 000 krefttilfeJler.

Tilsvarende undersrfkelser er cjennomfflrt bl.e. i UCA, OR resultatenc sterxer

dyking.

Han kaa ein ikkjo tajalvorleg nar han lcgg ut

ved kiornckraftverk.

._......._

f.otlt

Gverens. I'eraowisiV.oen

ved

lsndeveis- oil or flytransport

vil

:-.mne r.dllione^ fanper stffiÏe

enn for

kjernekruftverk

av den

type

SOK

hy pr.es

i dag.

ift spf<rsr-;al jec ofte får lyder: "Mon er ikke radioaktiv str".linn og radioaktive

stoffer farlige?" Pet er ikke så lett fi svare nei pu spdrsmålet, rcen man må. jo

sans'ienli^ns r:ed de andre farer nin injfter i vart Gairfvmn, altså: "Farlig i

forhold til hva?" Radioaktivitet OR radioaktiv stråling er til lanprt større

pavn for neftneskshoten er.n til skade. Millioner

mennesker behanalos hvert

:1r rsed radiouy.tive nedisiner i fiskehusene verden over, or; tiruk av radioaktive

sparer inJustrien for milliarder av kroner.

Kansk

je bf<r

vï

ildce byepe i: j crnekraf tvorc

?Iorpe,

det er

sikker

ve'itipe

argtar.srtor

b^de for og

iraot. I-*en finnes

det

ikke rere vorïerheft.ipe

ir.Gt

enn de

utsafrn

now er

presentert

alcsjonsutvalnets Brtikler

"Agder"

22.11 OK ?5.11.19T«»

ja da kun vi

like eodt starte tyTRinren or.j-r.ende·.

Lillestrfe,

S.12. 197!:

Kils Kaltenborn

Repotasjebladet

NA 22.2.1975

A —S

SYRAET

FOR AViSUTKUPP

PiLRSTREDET

7 - OSLO 1

1 IF.

334314-334315

Utklipp

fia:

REPOKTASJEBLADET

Oicarsgate 53 - Oslo

Politisk tendens:

Unvh.

Borgcrlig

(Fs

baksiden!)

22.fEB.1S75

··

•

.·.;·..

ι Γ : ,'

hή

LJbLJ

Vi har

hail

alomkratt

Kcrgo

srtsrt

monnfflldcr.

Kcr

«bjorcr»

cMdrasstóenl KjcU

Megaivalls forsknir.gsrcaktcrcn pa ICjsller (t.h.) Ben har vcsrl i drifl sidcn 1967.

Uten a nole tar Iian'

uran-Idumpen i banden.

«Blos iaxllg er βεη Hike»,

sier forsbningssjef

Eoar

Rose

ved Atominsiiiui-

tctpaHjeiler..

B;ive

20 gram med arariket

uran,

til en pris av 40

Itro-

ner:

Som del av en

atainre-

iiklor er den jevngotl med

1,5

tnnn

kull. 1200 liter olje

cllcr

4GS0

kilowatt timer,

onir«-i;net

i elelttrisk knift!

ί '.'

-'-•':j

:'••:•>

":iJ">

six*

•· •· ν

AFTEKPOSTETJ

Tfl.in.1Q7q

•

?-v.

•

•"••'>.

jij

il)

irWii

lUiiill

)

{fa

Grcnös {under t.v.) den nye 2

~-—

ι · r

atoinliraficn

fariig?

,(Π

, —

DuskulleEiogsperre

ii-<3

folltct

r.om bor

lier

Kjal-

ler,

sicrlaral'.ninijasjci

Roar

Rose.

—

Os öu li.in aporrc innbygger·

no i Halden; Mar <la toll seg truct

av r.lomlcraf len?

Dct er ilivcrlfall iltlte vart inn-

U-j-M;, og folk har heller üdie hfllt

noen prunn til » vare nervose for

dct vi orbcidai· mcd, hverken her

p&iqcllcrcUcrt Halden.

BO£JES

stedar har folit levet mcd

atomrcalrtorcr

som ns^rnncsie

nabo i snart en mennnskealdcr

aliercde, dor Rose.

•

Han er en av foralmingssjefene

ved Institutt for Atomcncrgi (I-

PA).

Og selv er han ildte tenger i

tvil: - .' - , . '•

Norge bar ni fatte bcalutningen

om ü begynne utbygging av atom·

kraltverlt. • .

Dot er Stortinset som tni av-

gjara öen/ sa!:cn. Lengc har de

aüjoyet öet ioran seg, isviGt scg.

Til vuren bar de Jovct ά

bcstcmmc

Blïr uet isêl. er det mest folclser

os frylit com bar gjort utslaget.

Da er det sluit ρΰ «enargi-Nor£Ci>.

Blir

dst jal

lain

Ιια

vart

forste

atonilcraitverlt

ï drilt i midten av

lSSO-ürene.

—

Atomliraft er fremtidena

enerEüüliia. og den er alleredo en

okonomiclt fui;t lionlturranscdyk-

tig realitct, sier forslaiingssjef

Kose.

—

Omlainj ldO atomloraftverk

er na i drift i mor enn 30 land. Og

enda er ca. 300 sliite kraftverk

under bygBin;» cller planlcgging

over hele verdan. Atomcncrgi

kommer til d Gti for en stadig

okende andel av verdene cner-

giiorbruk.

—

Uien folk er rfiddo...

Atomkraft — det virker

skremmenda

pa-

mani/e...»

—

Ja, jeg er klar over det.sier

Roar Rose. — Det er vel ogsa

grunnen ül at Norge enna ikke har

fattot noe vcolok om at vï skal

byg^e slilse kraftvcrlt. ITrykten for

alvorlige realttoruhell ertilsynela-

tendc en av de sterkeste driv-

ltreiter bak dan ofientlïge debat-

ten om atomênergi, bide her til

landaogiandreland. '

Det er naturlïgvia lett 4 spiïle

pa iollra iolelsar os fryirt for alike

tinj.

Snalilie om Hiroshima og

atombomber — og si\ utcn videre

sammcnligne tiet mcd et moderne

atomkraf tverk...

Forskningssjcfèii ryster safct-

iaodis pa hcdet, da jog trekker

'Ircm en bok εοηι

nylig

utkom

•:

ΡΛΧ

Forla^,

(snm):

i.NEl.TJl/

ATOSïKRAFT

—

Risiko for Hv'oe

miljo — et cnergipolitisk blind-.:

spor».

—

Den boken der er ncttopp et

elisempol pa dat jag

Ba.

Fprtnttér-

ne bar samlct sammen alle de

verste upidommonc om atom·

lorait — og prcccritercr dem som

noc ccctcn uunngèclig...

—

Her vcd Atoniinstituttct har

vï ogsii bagynt i enE03jcre OS3 i

den pSgacmie atunulcbatton. sier

Rosn.—Og vi mencr vi har imotc-

fjiitt pastandene ΐ den boUcn

punkt

for

punl:t,

aïcr lian og kinaker den

21-5idcr3 stcHsilcrTbiuilic papïrer

pa bordet foron mcg.

—

Men hva hjelpcr vel det? De

snni har slcrcvct den boken* er

folk som

g&r

imot atomkraft pa et

polilixk gnmnlng. u=' or folic som

onnlter «nullvcltst i snmfunnct. dct

logger de lisllcr ikhe shjul pa i

boltcn. De onskcr a stansc alle nyc

cnergi-taMor, inkimlcrt atora-

kroltcn. Og derfor tyr da UI

skremsler om hvc· farlïge disse

atomlirai Werkene skal vaare.

•

Det er vikügnt folk er War over

dentre"

sammcnlicngcny ·: mener

RoarBose.->-r'--.- -:„ï 'J Ά

—

Selv "har ics

jobbct'

mcd

atoriicr

vcd

farskningKstasjoncn

Haidcn

og"

vcd atominsïtftittet her

pa ICjóllcr helt ridenlS37, og i alle

disse arene har jeu natnrligvis

viert hlar over at atomer ikke er

noe man teher'mcd. Visst er det

faremóiaenter. og risikoer' til.

steds.

Dct kar derc sslv til over-

mil forïüarti den. store,reporta-

sjen om atamkraft som ato i NA

nr.

49 iljor. papeker forskhings-

sjaieri.

—

Men likevel vil jog hovdc at

et moderne atomkraflYêrlt er noe

av dct sikreste man lian tenke

seg. utcn at jüg hor sltal g4 ί

detal-

jer.

Jcglnmneogaasporre:

Er det

icgan

risiltoer

farer

ogsa

vcd

anclrc

slags

ltraltverli?

Hvem

kan

garanterc

at et

tlnmanJcgj

aldci

vil

bristc.

I.Ii

ililic

ögsa

varmekrattverltraa avgi et kjole-

vann, og desauten helscfarlige

gssser som kan skapa mïlj3mcs3l-

geproblemer?

Sα

er dct

denne

stralingen

—

radioaküvïtetcn — man kanskje

er mest redd for. La meg foist f4

minne om at tnenneskene helt

siden tidencs morgen har va:rt

uis&tt for radioaktiv streling —

böda £ra jorden selv og fra ver-

densremmet, den sakalte «bak-

grunnsbcstralinEeni·.

De kravene som sUllcs til et

atornkrallvcrl; er sa strenge at

menncskcr som bor helt opplil

südterliatEEOiien mniit verltet, og

som er hjetnme hele dagen, de f dr

Ismskje en aa mütroskópisk og

ufarlig dose som 0,5 present —

dvs.

en olicïng pd en femliundre-

dcdol — av denr.s naturlige «bak-

gnnmsstralingcni».

D Malinger viser at man pd en

flytur pa fcrie til sy den ISr en stri-

Iingrdoje som er ca. 20 ganger

storre enn dette

—

eg det Uopct uv

noen timer opp» i flyet.

—

Men deae sl'^ü savïsst ililie

avholde folk fea. a rcise med fly!

sier Rose og Ier.—Dct bare viscr

hvor helt ubetydclig den radio-

altlivive stralingen fra. et atom-

kraftverk er p4 sine aller nxrmea-

teomgivelser.

—

hvis

det

skjer

ufieS...»

—

ia meg torst fa fastsla helt

katcgorisk at et atomkraftverk

aldrï kan clsplodcrs som en

atombombe, sier foreloënsssje-

fen.

— Dette er ganske enkett

umulig. Den form for uhcll som

atcüikmitmotstandcme snakltcr

mest om, og :om kan gï strulings-

fare. er at det ckjar et bredd og at

reaJttoren biyter sammen. Et

sükalltolalhavari.

Zien, der Rose, dcltc forulsct-

tcr alsamUigc av de mange sik-

kcrhttssyslcmene bryter sam-

mcn.

clt for cU. Sjanscnc tor dette

er inikroskopiske.

O Og liiltil bar dct ildic forekom-

met et encste uhcll mcd stralinga-

farc hverken for pulilihnm cller

operntcrer vcd noen av de 140

nlomltraftverkene abm er i drift;

noan av tlem i stiart ty ve dr.

—

Og tcknilthen gi\r fremovcr,

slik at man stadig vil kunne for-

bedre sïkhcrlictcn vcd et atom-

kraftvcrU, sier forskningKSjefen.

—

Dct er ingen farlig nabo, slik

motstandeme hevder. _ ,..

3.^-'

Men. 6gsd vwtxtawlerhé

kjorar opp vied et gallen av

ckspcrteripiOfessarcror/forskcTe

«om hevder'dei motsattc. Hvent

skal vi iro pa — /iuoh/an-fcdn vi

xlplcpadetdereiacr?\:

lloarKusc

vel al del er pi den-

ne-vcktcn

Kaiidelen

blir

av-

gjmrL

FOK

—

NS har jag selv arbeidet i

mer enn 18 ar mcd forskning i

atomcnErgi, sier han.~: Vihar

allcrcde

=i"

mer'enn' tyve,- dr hatt

i-atomêr

los»:

lierri Jandet. For et

og et halvtVira lid;sidsn begynte

nabcer og faniïlicïi a sï'forskrek-

ket til tneg: «Uva i aU verden er

dct egentlig du driver mcd; Har

du tenkt a foi^ifte hele Norge?»

y - \

•

Rcsr

tened

αν

c'ï men^s urcr.-üavena som

üUcnnncn ulgjsr en atoir.reoktor.

De liadde lest i avische hvor farlig

atomkraften var...

Det var da jeg matte sette meg

ncd'og trenge til bunna i denne

sahcn.sier forslmingssjcfcn ved

AtominsütuttetpdKjeUcr.

O Dct endte mcd at han skrcv en

'jok om atomkraften. sammen

mcd sin kolicga Jan I.I. Dcdcrlcin.

«Kjcmckrart og anncn energi·.

—

Min konklusjon har du alle-

rcda fitt, sier Roar'Rose. — VI

som arbeider mcd atomkraften,

vi vet hva den er. Ogvïmcncralle

dst samme: Dsltc er fremtidens

cnerpform. Vi kan trygt satsc- pi

den.

. • ι . ,' " > \-

Folks

nngst

for

alomene

er en

arv fra

atombomben.

Men vi la-

ger ïliUc atombomber. Vi lager

iitomltraftvcrk. og dct er noe gan-

skeannet!

F£DRELAflDSVENNEN

17.3.1975

dXof

Αν

ROAR

ROSE

Slgmund

Kvflloy

har et

innlegg

kjernekraft

Fadt-elanda·

vennen

for β.

mar».

Innlegget

interessant

ferdl

det

viaer

hvor

U'.o

preais

kjernekraftdebatten

bUtt og

hvordan

deite

bldrax

til

iorvlrre.

Noe

av det som

forvlrrer

mest.

overforenklinffer

typen

«VI

trenger

Ikke

fortaatt

eksnomisk

vekst

—

kjerr.ekraft

er Ilk

fort·

satt

vekit

—

er&o

trenger

lkke

kjernekraft».

Kvaloy

uttrvkker

det Utke «Uk. men

ekrlver

«noen

vil mer

maitrlell

vekst

«nmme

art som

hlttll.

overaer

dermcd

faremomentene

ved

kiernekrcften·.

Dette er

Apenbart

fell.

Jeg

tllhorer

aelv

den

gruppe

mcnnesker

som har

molforesiillinger

mot

kjerne*

kraft

1 Sorge. Dette

betyr

lmld-

lertid

lkke

at Jeff

eller

mange

itiino—meblngeielltr

har

tall

etsndpixnkt

okonomlsk

vekst.

Dtit: er Js si

ganake

Mart et

inset

speramil.

Forst mi vl

flnne

hvilken

vekst

gnaker.

baaert

kunn-

atep om aUemaUvene, og med

dene

som

utgangspunkt

vurdere

ekningen

1 van

energiforbruk.

K&r

deite

Elort.

fir vl bli

enlg

med osa

selv

hvorledea

denne

oknlngen

evenluclt

skal

dekkea.

Valget

vil da sta

meilom

varm-

krait,

fossilkraft

kjernekraft.

VI ma da

velge.

baaert

pa en

sammenllkffing

mellom

de for-

skjelUge

kraftverkatj-pene,

der vl

ter for cos

miljobelastning.

rial-

ko.

faremomenter

ved del

&vfaU

•om

produssrea,

ressorefor·

bnik,

kraSprls.

tilgjengellghet.

cav.

Men

far vl

kommer

langt,

har vl en

vlrkelighet

henayn

tn. Denne

vlrkcllghctea

sler at

det

uaniett

vll Wl en

sknlsg

i det

nortke

energlforbruket

1 de

ncrmcato

IS—SO

irene.

grunn

tldllgere

tenkepauaer

hos dem

Bom har

halt

ansvaret

for

norsk'

energlpollUkk,

vll vl alt I

slutten

70-Arene

komme

sltuaajon

der vl

trenger

tllskudd

til

vann*

kratten.

forate

irene

vll vl Η

6Me

Ulakudd

ved

Import

varmelicaft

fra

Danmark

Svctige. Pra

begynnelsen

av go.

irene

vll vi

mil»

skaffe

til-

akuddét fra nortke varmekratt-

verk. Det er her og ikke 1 noen

annen aammenheng at et kjer·

nekraftverk kommer inn, som

ett alternativ.

Sammenllkner vl kjernekrat-

ten med'andre former for var-

mckraft, etter de Krlterler som

er nevnt ovenfor, silk vl mi gjo·

re det, og silk fagfolk og fag-

myndlgheter 1 Norge og andre

land har gjort det, tinner vl at

kjernekratten er mer~foraclakt!j?

enn andre iormer for varmekraft.

VI skat tor evrlg ogsi ha klart

for oaa Innen de grupper znenne-

aker rundt

om"

I verdsn aom har

en omfattende fErilg Innalkt 1

kjernekraftaporsmal, fra arbeid 1

kraitselakaper. konculentflrmaer

og foriknlngslnstltuajoner, -me-

ner majorlteten at kjernekraften

tilfredaatUler aamiunneta stren-

geate slkkerhetakrav.

Dette er oyensynllg lkke 1

overenaatemmelae med de ayns-

punkter Kvalcy har. La osa ae

lltt pi dlBae synspunktene.

Kvaloy har 110 ir halt vlten·

skapena metodelErc aom fag og

nevner at delta har vist ham at

klerneltraft-teknaloger pi begge

alder velger ut data aom passer

inn i dercs egst syn. I denne

sammenllknlng vil leg be Kvalsy

beavare to sporamal:

Bvilke kjemekraftteknologcr

» vet han av aoni er kjcrnekraft-

motatandsre?

KJenner han til ttltelle av

mvelgelae av data til otolte for

kjernekraften 1 offlalelle rappor·

ter utgltt av anavarllge Inatltu-

sjonar?

Kvaloy har rett 1 at andre

ekapcrtcr enn dem som har

!:jjrnëkraft som fag, er me-

ningsbéretUget 1 kjernckraltde-

batten. Jeg er~av den oppfatning

at h"em aom heiat er menlnga-

bcrettlget 1 kjernekraitdebatten.

Men,

at man er menlngaberettl·

get betyr ikke at man kan regne

med Λ bil tatt

alvcrlig.

For i

opphi

dette,

krevea

det en

rime·

lig

akaeptabel

grad

aakllghet.

For i,

oppni

dette.

er_det

en_for^

utsetnlng

at den som üttaVer seg,

gir premiaaene for sin vurderlng

pi en allk m&te at de lar seg et-

terprove etlcr at de er kvantita-

tlvt begcunnet pi en overbevt-

sende mite.

Det er her vlktlg

vasre klar

over at del fins en rekke teknlake

detaljapstamil l Ulknytnteg tU

drift og sikkerhe: av kjerne-

kraftverk som kan vere vanake·

lig tilgjengelige — ikke bare tor

folk 1 sin atmlnnelighet,* men

ogai far folk som til dagllg stel-

ler med torskning og teknlkk,

men som Ikke har.tilknytnlng til

kjernekraftteknologsieke felter.

Deue farer lett til feiltolkniger

ev de grunnlagadata aom fore·

ligger, bt.a. ford! kunnsltapsnivi

og erfaring ikke strekkêr til for a

kunne cedomme

hvorvldt det

annen- eller tredjehinda kilde·

matèriale som gjerne behyttea,-

er pilitellg eller ikke. Dette In-

nebairer ogsi én fare for A trek·

ke Informasjon^uy β,ν Bin sam-

mehheng

eller

yelge en mitë

tolke data pi aom stotter et

standpunkt aom er fastlajrt pi

forhind, Det er i reailteten denne

miten i bruke kildematerlale pi

aom er basis for den egentlige

kjarnekrattmotstanden.

AFTEMPOSTEN,

april

1975

WIL

nekt

§|cap

:r usikfcerliet

\- forskningssjef Roar

Ros?,

Institute

for

Atontmergi·

Mye av den Htteratur Og manga

{£"

de avisiniilegg vi har sett det

,ï^te aret som !edd i

fcjernckraf

ïr^tstanden 1 Norge, incehoJder

c:c=e en rekke uriktige, men ikke

h-v22iige ireniEtaiinger av spors-

4=4:

i tiikayïning tü crüt a~ kjer-

~e>rair.erk. Dec er viktig a vaere

•·•-·--

over dette fordi denne tam

_cr ioioraiasjon — som gjerae liar

•pres a»" Eonsasjon os ulykke —

pïtt forplaater Kg videre og bi-

sirar tü & gi folk e= sterk, nien

•ierettisst iolelse av usikkerhet

:τώτ

dei gjelder slifce kraftverfc.

;De=ss

ïclelsen av UEiïkeri-.et fin-

eer ïetc grob'iinn i en sperrende

.biasing mange mennesSer hox

"v-1 cnnilingen videre fremover.

ίΓπ

EZS

holdning

Eynes

i bü mer

i>5 eer utbredt. spesieit i land

•—.rf "ncy levestandard. Eom f.eks.

-erlre

Norge.

Folk

diEse

lan-

=:?=·

hir

efter

hvert

fitt det s&

grci;

r^aterielt

rett

—

fcl2nt

annet

fe;c=noni

ar.eget

hovt

energiior-

rcrui

— s: man kan tïliate seg i

rts Én egen livssiruislon og den

jr:drre SE3!fura!S"jtTitiing opp til

!tr?i og tritisk vurdering. Dea

-j.fr-=«fre airtsiingca som utvil-

Knni har

VJETC

en forucsetnlng for

Trlr-^ncsu'.Tiklingen —" har pï

c?r. Runen Eide natt en rekke ne-

Est:ve sSder sosi maser noen

i'er tü eitertanke. Kiersekraf-

tï-, rosï represeaterer dec nyeste

c" ior flest mest kompUserte 2edd

dense tekni£ke utvikiüigen. har

-i-rmea h!ï:t et risps skja:rings-

•pi^Êc ior en Earafuimsdebatt som

«r-_ïa-.ier ierureasnösr es natur-

"•e.T,

urbaniserinE

mSsbruk av

•••"iiirjksiand, brak av ressurser,

Sazaxt Tekst eller Ikke, ojv. At

kjprnekraf

ten

er komnot tit

sti

searrJt i debatten, skyjdcs utvil-

soms ogEl at de forste'kjernere-

aksarer ble planlagt eg utviklet i

krig for i sfcsffe bonibepluionium,

og at holduingen til fredelig ut-"

nyueÏEe av fcjemekranai derfor

er !".er preget av mistanks og til-

bafceholdenhet enn holdnicgeü tS

noe annet teknologisk omrade. • -

Det vil utTüsomt ta ar for den-

ne debatten er avsluttet og vi kan

trekke noen cndelig konkiusjon.

Enïeile har imidiertid allerede

idag funnel en snarvei til en kon-

kiusjon som i

EÜI

mest foranklcde

form iioïes slik: Vi trenger

ikke fbrtsatt vekst i energifor-

biuket — kjemekraft er lik fort-

satt, vekst — derfor trenger vi

ikte kjernekraf t.

Som tilfellet ofte er med raske

kffriklusjoner. er ogsi denne ut-

trykk for en grov overforenkling.

Det er ureaüstisk a forestiile seg

ea situasjoa der vi kan unngi a

supplere var vannkraft med var-

niekraft fra en gsng iidïig ï 80-

arene og ntover. Sporsmalet er

derfor om vi i Norge skal bygge

kjernekraftverl; eller kraftveik

iyrt med o!je. gass eller kuil. Det

kan vel vaere at denne sporïmals-

£:.ii:ingen gïr mange en iolelse av

as ingEU mater a ïkaffe seg elek-

trisk cnergi pi er problemfri. og

Et én vei üt av den konflikt en

sük erS'ennelse kan skape. er a

koaki'.icfT-e med at vi ikke trenger

iiier elektrïslr energi i det hele

tatt.

Synspunkter pa pkonomisic

vekst og vekst i cnergifo-bruket er

ofte brukt og ofte misbrukt som

i^gumcnter

kjernekraf tdebatten.

Defer i dermé sammenheng-·;

grunn ill il papefce at problem-

stillingen «vekst eller ikke» er me·;

nmgslosa fordi ulike vekstrater cl-. ·

Jer null-vekst ikke ernoe mal 1

seg seiv, men bare mldler til a ·

frenime en hestemt .samrunnsut-

vikling.

aiarkerte synspiinktér 'pi frem-

tidigvvkster ofte sprunget utav.

ea ancen misforstaelse. nt fcraft--'

forbrufcet 1 Norge bestemmes. av

••

ekspertprjgnoser- Knhver som'vil

va:re meningsbercttiget bdr ïmld-

lertid vite at forbruket langt pa

yei bestemmes av energipolitiske

malsettingèr fastlagt av.Stortin-

get. Det Etlr selvsagt enhver fritt

a ha nier eller mindro vel Tindex-

bygd'e meninger om disse milset-

tingene. Det synes imidiertid ofte

som om msnuigene gjerne blir

mindre vel underbygget og hevdet

med Etörre glod jo fjeinere folk

star fra norsk Industrihverdag og

almindelige menneskers levestan-

dard. Om vi qnsker il endre tnal-

settingene og forbraksutviklin-.

gen, bor dette selvsagt skje ut fra

kunnsk£p om ^alternaüvene og

som et resultat av en demokratisk

beslutnüigEprosess, der det enkelte

politiske parti tar standpunkt som

et resisltat av en dialog meilom

tilhengere

og:

tillitsmenn.

Det er to iaktlske forhoH sont

(lyensyneüg faller de mest enspo-

rede kiernekraftmotstanderne

tungt for brystet, og som gjör at

argumenteringen fra dette hold

iar en sterkt spelculativ karakter.

Det ene er at det innen den grup-

pe fagfolk som har kunnskap og

erfaringsbakgrunn som gir dom

ea bred lnusikt 1 kiernekraft-

¥••

*.·

Êporsmal — fra arbelde

krattsel-

ökaper, konsulentfirmaer .og

iorïkningsinstitusjonsr — mener

en overveldende majoritet at

kjemekraften tilfredsstiller· sam-

ïunnets strengeste sikkerhetskrav.

Dette gjelder i Noi'gê, savelsomi

pndre land. Det andre forholdet

hi at det ikke ved noen.av de

na?rmere 150 kjernekraf tverk som

pi er i drift, har funnet sted ühell

som har resultert iutsllpp av ak-

tivitetsmengder som har fait til

helseskader eller kievet.meE'.'.es-

keliv. '-•·:·

Detfdrste forholdet f0rer g]er-

ne til at den gruppe fagfolk som

har disse meningene, utsettes for

en plump form for mistenkelig-

gjorclse som gjerne gar ut pa at

de har pkönómiskc motiver for &

inene som de gjor, at avvlkende

ineninger vil frata dem levebrö-

det. eller at de paanuen mate er

nier eller mindre korrupte, I alle

fall er disse fagfolkenê forbün-

gede teknokrater (eller -pater)

som ikke er meningsberettlget

fordi de vet for meget. Fra denne

siste regelen f iuncs det imidiertid

ett uhiitak, og det er de f& som i

aienes Idp har funnet at det er

alvorlige innvendinger ra.ot kjer-

aekraften, og offentlig gitt ut-

tiykk for dette. Ethvert mennes-

ke med vanlig; sans for rcaliteter

vil skoune at det her er ïipe som

ikku rimer. .

Til tross for det andre forholdet

som er nevnt ovenfor. heyder en-

keltc kiernckraftmotstandere1 at

drif tssikkerlieten yed kjernekraft-

verk er skandalost· liten— og at

en rekke dodsfall har funnet sted.

For a ia til dette, tyr de gjerne ta

for

apaltbart mnterialó (

uran.

plutonium ) som vert administrert

ΙΛΕΛ i

Wlon.

Dessutan

bar vi

ikkjespreiingsavtalen'

for atom-

fcteraekraftera

utvikllnsssr ojt et

bisrerset

antall

uhell

som tïöli-

sere har iannet sted ved forsoks-

asles? os reaktorer soni nar det

E'clder utfonniug og sikSerhets-

cisryr. ikke kan sammenlignes

art de kjemekraftan'.egg som er

drift eüer bygges ida». De som

eseatlip skjanner at deite ikke er

code nofc argmnenter, refererer

c;erce Ul «SeiwneTige» rapporter^

Ira USA os Svenge. som skal be-

skrive eu rekke reiktoruhett som

nciica tar iprt ii! katastrofe og ί

aUe

fail fart til

pkning

i aktivi-

t?ts"jtsiippcne.

On}

detie

er det &

s: a',

rayndighetene

i de

land

som

h.ir

-ran

nevnt

j forbindeise med

chea=ielice>

rapporier,

forianger

st al!e

uhei!

ved kjernekraftverk

?ka!

rjpporteres

03 at

rapportene

skal gjores tilgjengelige fo" *>*-

i-.-ntliEheten.

Deane

praksis folges

cg=.f,

bade

i Sverige os 1 USA.

KheH

som har viert av en

sl'i

karakter

at de teorelisk

sett

r.£r

knnnet

unikle

sag til

Etorre

uiykkcr.

har

uten

rauitagelse

vist

c-t

de flerdoble skierhetssvste-

TT.en»

er sSre og har

iunUsjcnert

sora

iorr.tsatt.

Der

hvor

det vir-

keliS her

iunnet

sted

oUninser

Ek;iviteisutel;ppene

som iolge av

ui-.eii.

liar

dc; vanligris

dreiet

seg

c™.

n-iindre

oknir.ncr

p.v el

utslipp

son

ierhand

bare

har vsrt

r.of!S fi

prossnter

av det

tiKatte.

Gnmnlaget

for &

arguinentere

~2l kierncfcraftutbjBging. med

;r.rar.espunkt

i driftsuliell. er der-

ior

mcr enn svakt.

•ft cr iorovrig

iimen

grunn

til

f. i?p:e 5>}nl pa at fejemekrafteri

tsa

inneba;re

viss

nsiko for

den

eskclte og

litre

til eJtadevirk-

niager.

KJerntkraften

slis

sett

imidlertid

ikke .forskjellig fra en

rekke

andre

virksomheter

— tek-

nologiske

og ikke-teknologiske —

.-,

som er en del.av vartdaglige liv.

At teknologisk eller

armen

virk-

somhet

kan vsére farlig, er derfor

uinteressant. Det som derimot er

interessant 05 viktig, er a vite

hvilfcen grad av risiKo en form for

·. virtsomhet innebserer sammenlig-

net med annen, tiisvarende virk-

somhct. Det er derfor en slik sam-

menligcïng vl ma gjennomfore

nir vi skal avgjore om vi

Norge i

SO-êrens Ekal ta ï brak fossilfyrto

kraftverk ikraftverk fyrt med

olje.

kuil eller gass) eller kjerne-

kraftverk.

En slik sammenligning vil före

med seg visse tomplikasjoner for-

di Sjeraekraften er den eneste av

disse krartformene som har va?xt

•eJenstand ior omfattende'Sikker-

heisvuEderinger og langsiktige

kostn2d'nytte-ana!yser, endog fdr

teknoiogien ble tatt i brok i stort

omiang. Dette faktum har selv-

sagi vaat en sterkt medvirkende

-irsïk tü at oppmerksomheten i

jspesiell grad er blitt ensidig rettet

jr-oi.

virkninger og risiko og der-

jned iort t:l et fortegnet bilde av

iVirkeligheten, i kjernekrafiens

disfavor. Pi denne maten har

•kjernekraften hos deler av befolk-

,'r.ingen og i visse politiske kretser

Jatt ei rykte som ikke pi noen

.iiiate"

tjiïispeiler dens virkelige

•siillins i forhold til andre former

;or kraftproduksion. En mcdvir-

ïende arsak lil at utviklingaii har

patt 1 denne retningen har vel

vwrt at spekulative beskri-

velser av kjernekraftproblemene

ergodtstofi.

Tar vi for oss de iorskielliïe

i'armekraftaltemativene os sam-

menligner dem. finner vi at risi-

koen for helseskader som f alge av

utslipp 'nnder normal drift er

storre fur olje- og kullfyrte kraft-

verk enn for Sjernekraftverk. Vi-

dere er risikoen for dodsfall.og

tap.a,v arbeidsdager somfiflge av

arbeidsulykker minst for.kjerne-

kraftverk og tilknyttet virksom-

het. Nar det gjelder dfldsfall ps

skader som fplge av et rcaktor-

havari, vlser beregningene at ri-

sikoen for dette er vesentlig

micdre enn de» risiko vl cr utsatt

for som fplge av en rekke virk-

somheter vi vanligvis ikke anser

for a va;re iarlig. Ser vl pa den

xessursmeESigo side αν

saken,

kan

merke

oss at

mens

oljs og

gass

viktige

Imlustrirastoifer

som

finnes

1 begrensede

inengder,

som

det

derfor

mi vare galt i.

brenne

opp

reed

30r-40

utnyt-

telsesgrad. kan

uran

ikke

nyttes

til

noe

annet

enn

energiproduk-

sjon.

Tar vi for oss

energiprisen,

kjernekraft betydelig billigere

enn

olje- og gasskraft. Til

slutt

kan

konstatere

at vi har fullt

Tierryggende

metoder

for ί ta

hand

radioaktivt

kjernekraft-

ai"fall fra

andre

varmekraftverk,

f.eks. svoveloksyder.

nitrose

gas-

ser. kullos.

tungmetaller

og kull-

dioksvd kan vi

derimot

bare

i be-

ereïiset ütstfekning ta hJnd om.

Utslïpp til atmosferen av f.eks.

kullaioksyd kommer pa . denne

maten opp i mangc milliarder

tonn hvert ar, med de konsekven-

ler dette kan Ά.

Til

tros

ior de

tonklusjóner

kan trelïJiB av ensliksammenllg-'

rang, blir det heVdet at kjema»

traften likevel ikke kan aksèpto-

res som energikilde fordï den inft-

fprer

'éa'

ny dimension· i ynr"vif-·

» telishet ög"en>y;nrt ay..1ilykker

•

som menncksene aldri Kar-;lev(!t~

med tidligére.-Dessuten" blir det

fievdet'at det radioaktiye.avfallét.

vil pifore vare eftèrkomniêre en

byrde; de aldri blir-kvitt. Siike pi-

stander ilnr.es dét ikke nóe saklig

•

unaeriag· fdr. Fös'terskader; toeft

os geaetiske'skaijer.somvel er de

konEekvénsene det siktes ta i for-

"oindelse med store/ hypotetiska •

reaktorulykker, er former for. ska- !

der som man ved nairmere efter- i

tanke vil finne at-vi er vel kjent

med fra annen virksdmhet. Det er

ogsai her .grunn til a papeke at ri-

sikoen for Elike skader er-.'tnegct

liten. Det er derfor vanskelig i se

•'

.noen ny dimensjon j dette.- . .*

Det er sterkt misvisende

p&stA

at det Jipyaktive brenselsayfallct

representerer noe evighetspro-

blem. Efter 600—700 ar vil iklte

dette avfallet vere vesentlig mer

aktivt enn visse mineralforekbms-

ter og dessuten — til forskjell fra

disse — vaere praktisk talt uopp-

loselig i vann og derfor innebsere

liten fare for sprednïng. Den byr-

den dette avfallet vil innebcre for

vare efterkonancre" vil derfor, bil

av lite omfatig

—

oni noe — Eam-

ménlignet med den byrde ukon-

trollertc utslipp av avfallsgasser

fra fossilfyrte kraftveft kan ut-

vikleseeML

AFTENPOSTEN

30.k.1975

Ay Stein Rudaa

For d· η !--n

har.fuigt

med I tjs^

batten

oai

fcjernekraftverk

I Nor-

ge later det til At

debattantene

(fagfolk

legfolk

pi begse

sidert

har

sluppet

opp for nyp

overbevi-

sende

arsumentcr.

pette er et

forhold

som bl.a.

kommer

til ut-

trykk

gjenno;n

volcisom

forakt

for

andres

mentngcr

synspunk-

ter. Selv enkelte sJc.

eksperter

har

skapt

stor

forvlrring

ved & odeleg-

debatten

denne

mite.

Det

er 1 den

forbindelse

svrert

skuffende

& se

hvorledes

Roar

Rose,

forsknlngssjef

ved Instltutt

for

Atomenergi

boltrer

seg

spal-

teplass

gjennom

Aftenposten.

Hans

arlikkel

attenutgaven

3/4

ligger

for

langt

under

det

saklishetsniva

en kan godta for

fremdrfes

ha ttltro til

fagfolk

omrAdet

og kan

derfor

ikke

bit

stiende

uten

kommentar.

Rose synes a

operere

-med to

mennesketyper:

«eksperten»

ifolk

Fnm gar inn for

kjernekraftverk»

.grasrnifi»

(motstanderne av

tjernfiraftverk'.

Hans

ircmstil-

!me (rar

narmest

ut pi at

fagfolk

ma Ellss mot en

massiv

motstan-

dergruppe

av visse

kategorier

mennesker

som

ikke

har

peiling

pa hva de

snakker

om. Han

pastar

motstandcrnes

informas]on

bxrer

preg

av sensasjon og

ulykke.

Hele

anikkelen

cr fra

begynnelse

slutt g]ennomsyret med

p&stan-

di-r ma al

motstandwne

-trekker

ra>ke

konklusjoneri.

«foretar

gro-

07 \ιχ·)

forenklinger*,

misforstår, t!l-'

horer »vlsss politiske kretser», fa-

rer med »spekulativebeskrivelser*

O.S.V. TversVigjénnom usakllg. og

utcn dijt mlnste forsøk pi rele-

vant dokuméntasjqn.

Han undrer sej over hvorfor

Ikke <f;ra8roto» vil lytte til folk

som «vet mye« (ekspertene), men

kun det ikke hende at stadig flere

oppvakte samfunnsbevlsste men-

nesker far den erfaring at eksper-

ter ofte vet ffor myé om for lite»?

N(lr .'ksperten og teknikeren Hose '

befa'ter seg med politiske, juridis-

ke,

medisinske og okofilosoftske

sporsmal i en eneste stof smorje.

uten S. dokumentere sine p&stan-

dcr. vil han neppe tjene sin sak.

Rose hevder f.eks at avfalls-

prohlemet ikke er noe »eviehets-

problrau fordi avfallet ikke vil

vicre aktivt longer om 600-700

år!!

Videre er hun uenig med me-

disinske kapaslteter mjj.t. foster-

skader, kreft og genetiske skader

(iKJer. ulen dokumenta^jon.) Som

pr-vatperson kan selvsagt Rose

fritt lievde sine synspunkter, men

som statsansatt atomforsker har

han lite eller ingenting med å

forsoke a bagatellisere de okologis-

ke'

medisinske ulemper som

knytter s eg til driften av et kjer-

nekraftverk.

Med all respekt for det arbeid

Rase utforcr som forsker, mil det

likevel være tillatt å. rope et var-;

sko for den yirksomhet lian driver •

:npd sine forutinntatfp meninger

og sitt enSdige engusjement i de-1

batten. At en angrippr sine rhot-;

standere nar en selv slipper opp

for gangbare argumenter kan ikke

tolereres fra en forskningssjefs

side. Det er åpenbort at en slik i

dcbattutvikling snarere skader enn '

gavner det syn Rose personlig vil

lortekte.

AFTENPOSTEN

10.5.1975

Roar Rose

I et leserlnnlegg 30. april har

Stein Rudaa synspunkter pi en

artikkel om kjeraekraftdebatten

Jeg hadde i Aitcnposlens aftenut-

gave 3. april. Rüdaas innlegg gir

meg et bestemt inntrykk av at

han tllleggër meg flere menln^er

jeg hverken har ellër har gltt ut-

tryktc for. Jeg har ogsü en folelse

av at han ikke liker mine menm-

ger. uten at han er lstand til

til-

fere debatten ett eneste moment.

nytt eller gamnielt. Hans innlrgg

gir silk sett ikke noe grunnUg for

a produsere avisinnlegg — si nok

om det.

Det som likevel far meg til &

komme tilbake tö saken, er at en-

del sentrale synspunkter i min ar-

tikkel Ikke nSdde frem. la meg

derfor sla fast nok en sang at

kjernskroften Ustsbxrer risito og

kan fore til skadevirkningsr.

Kjernekraf ten er slik sett Imldler-

Ud lkfee 'orekjelllg fra en rekke

virksomlieter soia er en del av v4r

hverdag. Heller ikke represcntcrer

formene for mulige skadevirknin-

ger noe nytt. Det er derfor i og

for seg uinteresant at kjerne-

kratten kan vrere iarlig. Det som

derimot er vesenUig, er

prove ft

faring? pi det rene hvor

fcjrllg

den

er sanunenlignet med andrc for-

mer for varmekraf t. dvs. oljekraft.

gasskraft eller kullkraft

Det forer mod seg visse kom-

piikasjoner & sammenUgne de

dike ftirmeue for vannekraft.

fonii kjernekraften er den eneste

kraftformen som har virrt gjen-

stand for omfattende sikkèrhets-

ïiirderiniri>r og langsiktjce kest-

nad-

'nyttüanalyser. Detle har

üelrsact. vrrt »n sterkt medvir-

kende &r*ak til at'oppmprkfom-

heten i OTsicB grad cr Wilt cn-

sidiR rcitet mot virknlnser ng ri-

sito.

ng dcrmrd fort til e- fnr^K-

net bilde av virkeligheten. i kjer-

neitraiU'ns disfavor.

Tar vi for OΜ

de.forskjellige

varmekraitalternsttvene

og sam-

menligner

dem.

tinner

vi at

risi-

kocn

for

helseskader

dodsiall

som

fplge

utslipp

under

normal

drift,

storre

lor

olje-eg

kull-

fyrte

krattverk

enn

for-kjerne-

kraftverk.

Videre

risikoen

for

dodsfall

og tap av

arbeidsdager

som

folge

arbeldsulykker

minst

for k]emékraftverk ögrtrtknyitet

virksomhët. N&r det gjelder dods-

(all og skadër som folge av et re-

aktorhavari. viser bltle svenske og

amerikanske beregninger at risi-

koen for detté er vesenUig miridre

enn den risifco vl er utsatt for som

fplge av en rekke yit-ksomheter vi

vanligvis ikke anser "for & veere

farlige. Ser vl pa den ressursmea

sige side av safcen. kan vi merke

oss at mens olje og gass er viktige

industrirastoficr som finnes

be-

grensde mengder, og som det

derfor ma vare galt

brenne opp

med 30—40 pst. utoyttelsesgrad.

kan uran ikke nyttes til noe annet

enn energiproduksjon. Tar vi for

O3S energiprisen. er kjernekraft

betydelig billigcre enn olje- og

gu^kraft. TB slutt kan vi kon-

statere at vi har betryggende me-

toder for & ta hand om radioak-

tivt kjernekraftavfall, mens aviall

ïxa.

.andre varmekraitverk, som f.

eks.

svaveloksyder. nitrose gasser.

kullos.

tungmetaller os kullrtiok-

syd kan vi derimot bare i meget I

begrenset utstreknlng ta hand!

om.

utslipp til atmosferen av f.!

eks.

kulldioksyd kommer pa dennc I

mfi.ie opp i manpe miUiarder tonn

hvert ar. med de konsekveuser

dettekanfa.

Vi opplever meget sjelden at ι

folk

som er

aktive

kjerriekrnft-

motstandere.

tar med

dette

total- !

bildet

sine

vurderinspr.

Hadde

[

slike

sammenlignmgëi' vxrt et I

vanlig vurderingsunderliiR, vil jee i

anta at fcjernekraftdebatten ville I

hu ffttt et annct icrlup enn tilM- j

Iet hnr vart :

DAG

OG TID

25.U.1975

Forskningssjef

Rose ved Institutt for Atomenergi:

TUÊM

atomkt

tiet

ièf s

Forskningssjef

Roar

Rose

ved Institutt

forAtoznenergi.Atom-

krafttilhengjarane

nyttar

ails hpve tïï a

sla

fast kor skadeleg

olje-

og gassfyrte

kraftverk

er, saman-

likna

med dei «reine»

atomkrafÈverka.

Det-

er ve!, for a seie

det

miidt, omsiridde

sanningar?

Eg er sjolvsagt Jdar over at

det her er ulike syn ute og gar.

'runnen er at det kan vere van-

oSar med a fa frara nokonlunde

sikre kvantitative vurderingar i

denne samanfaengen. Men vi sit

da inne med ein god del interes-

sant statistlkk, forst og. fremst.

fra USA. Eit breitt datamateriale

«om ein uavhengig organisasjon

•

USA bar samla inn, syner td.

at for a fa 500 TWh elektrisk

energi - 7 ais forbruk i Noreg -

ma ein i USA arleg rekne med 25

dode dersom ein satsar pa olje,

300 for kol, 15 for gass og 10 for

kjemeenergi. Ser ein pa helse-

skadene elles. peikar pila enda

mykje klarare i retning atom-

kraftverk.

•"Λ't·"*";

-\.

-.-•

•'

• -(

. -i

"Λ

ÏV

Forskningssjef

Rose:

Vi har tal

og granskingar ά

sla.

bordet.

Den

amerikanske

okonomipro-

fessorane

Wilson og

Jones

ved Harvard-universitetet har

laga eit

totalbiletete

av skadene

ved energiproduksjon - dvs. der

absolutt

alle sidene ved

denne

produksjonen

medrekna,

ogsa

anleggsverksemda, luftureininga

osv. Dei er

komne

til at rcsulta-

tet

eitt

ars norsk straumfor-

bruk

er £00

tapte

menneskeliv

produksjonen sKJer med kol

og olje,

under

10 for gass og kjer-

nekraft,

og 40 for vasskraft

(dam-'

brot

etc.)

Hen

dette

er ut fra spesielle

amerikanske

Blhove og har vel

eigeBüeg ingenting med norsk

atornkraftdebatt a gjere.

Det er rett at ein ikkje direk-

te Kan overiere desse utrêk-

ningane pa norsk tilhpve. Dei

byggjer pa data fra sterkt urba-

niserte omrade i USA. som i

mangt skil seg fra Noreg. Men

desse ta!a er no eingong dei vi

har a halde oss til,

"og

jamvel om

eg vedgar store skilnader mei-

lom Noreg og td. USA, paster eg

vi har godt nok grunnlag til a sta

fast pa at atomkraftproduksjo-

nen er mykje mindre helse- og

miljo-skadcleg enn olje- og gass-

fyrte kraaverk.

Veit

betre

Direktgr Aalefjsr i Stats-

kraftverkaseïer at;gass.kraftver-

ka er bade'öljè-og atomkraft·

verk overlegne i sa mïitB, og Ver-

dens Heiseörganisasjóh rievdar

t ein veit lite eller: ingenting

som skadene av nitrpse gassar,

som er hqvudavfallet far. gass-

kraftverka Men Institutt for

Atomenergi veit altsa betre

Eg er ikkje kjent med kva di-

rektgr AalefjêBirTnalte byggje pa

nar lian tek eit slikt standpunkt,

og kan berré séie at eg er usamd

med han. Og jamvel om ein tek

alle mogelege slag atterhald, ma

iet da vege noksit tüngt at dei

tala vi kan operere ut ifra u'tgjef

grunnlaget for at USA har satsa

slik det har gjort i energiproduk-

sjonen.. ΐ. .

Tre forskarar ved Staterjs iri-

sütutt for folkehelse bar nyleg

gort ein studie som Du vel ikkje

er ükjent med. Dei kjem til stiklr

motsett konklusjon av det Du

kjem til. Bade gass og oljefyrte

kraftverk er betre enn atom-

kraftverk under norske tilhove,

seier dei. . -i

Eg tmr eg kan seie at Üesse

forskarane ikkje hadde sa breitt

grunnlag som dei burde hait.for

vurderingane sine. Eg har da

ogsa ei kjensle av at dei kjenner'

seg usikre pa det materialet dei

byggjer pa, og eigentleg trur.eg

ikkje dei er komne ül nokon èn-

deleg og k!ar konklusjon. Det

skulle i alle fall ikkje undre meg

om dei vil endre pS han nar dei'

i tillegg. far xiel i det bak-

grimnsstoffet som Institutt for '

Atomenergi sit inne med. "

- Men Du vedgar vel at--vi har"

alternaüv? Elles har vi hpyrt ve-'

tuge folk (skulle vere) seie at no

far det norske folket veljé mei-

lom kalde kokeplater eller atom-

kraft.

Trim

RADIOAKTIVT

UrSLIPP

•

KJERNEKRAFTENS

BRENSELSKRETSL0P

Rundgangen

ved produksjon αυ

atomenergt

Har

aliernativ

Visst

har vi alternaüv. Men

er det rett av oss a brute

mangelvarer som gass og olje til

energiproduksjon fordi om vi har

nok til oss sjolve for 100 Sr. Olje

og gass kan nyttast til mangt

som verda ireng - gjodsel. nytti-

ge plastprodukt, jamvel protein-

prouuksjon. Uran derimot kan

ikkje nyttest til anna enn kjeme-

energi.

I oljekraflverka og gasskraft-

verka far vi ut berre 40 prosent

av energien - 60 prosent gar tapt.

Vi veil at i global samanheng er

olje-

og gassressursane avgrensa

dei Ujente forekomstane rekk

berre eit stykke ut i neste hun-

drearet. Kan det verkeleg vere

rett a brenne opp dette, endatil

med darleg utnyttingsgrad.

Eg meiner net

Professor Norman C. Ras-

mussen, den store amerikanske

autoriteten for norske atom-

krafttilhengjarar. har ül Aften-

posten sagt at ingen er drepen

eller helseskadd pa dei ara dei

har hatt atomkra&verk i USA.

Er ikkjë det ve! lettvint nar ein

veit at det trengs 7 ar pa a indu-

sere blodkreit og 15-25 ar for an- .

nan kreft. og at genetiske verk-

nader Uke godt Kan kome i tian-

de generasjon som i neste? Vi

har trass alt med radioaktivitet

a Ejere.

Betyr ïngenting

Eg veit det blir lagt vekt pa

at det ikkje linst noka nedre fa-

regrense for radioaktiv straling,

og at all slik straling saleis skal

rcknast for larleg. Eg meiner det-

te er utan interesse for var sak.

Det er sett grenser for dei radio-

aküve utsleppa atomkraftverk

far lov a sleppe ui, dei mengdene

det her er tale om. er sa orende

sma at do ikkje betyr noko som

helst samanlikna med den bak-

grunnsstralinga som vi alle'blir

utsette for. Dersom ein verkeleg

legg slik vekt pa det vesle stra-

lingstillegget som atomkraftpro-

duksjonen gjev, ja, da lyt ein

sanneleg ga laus pa si livsfprsel

i det heile. Om ein som bur ved

havet, nytter opp i- fjelldalane,

utsett han seg for 15-20 pst meir

radioalttiv .-—aling. Ein flypas^a-

sjer utset seg for ei veldig stra-

ling. Ikkje fordi eg trur det har

nokon skadeverknad. Men den

som bryr seg med" promlUe-

auken i radioaktiv straling som

atamkraftverk gjev, han bpr san-

neleg vere redd for a ra folk til a

ta flyet. Nei, etter Rasmussen-

komiteer. si gransking er det in-

gen i ÜSA som lenger talar om

den radicaktive faren i samband

med normal drift av eit atom-

kraftverk. '•

Ved normal drift, javel. Men

det er mykje som svaat fort kan

bli «unormalt» i samband med

atomkraftproduksjonen. T.d. far

vi a gjere med eit hogaktivt og

livsfarleg avfall som det er urad

a bli kvitt pa ein trygg mate.

Avfaldsproblemet

l0yst

Ja, eg ser-stadig utsegner om

at. a.vfaBsproblemet ikkje er.,

loyst Det som skjer, er at ein "'

plutselig dreg inn etiske vurde-''

ringar der ein skulle byggje pa"

det vi veit om tekniske ülhpve

og pa dei tala som kan leggjast.

fram.

Eegjeringa seier i stor-

tingsmelding 100 at vi her star

overfor ulpyste problem, men ho

har grunngjeve hap om at dei vil

la seg Ipyse med det fprste.

Gi av dei største syndene rc-

alrtorindustrien - og styresmak-

tene - har gjort er at dei ikkje

har bygt eit anlegg der alle med

sjølvsyn kunne sja korleis av--

fallsbehandlinga går til. Da trur •

eg denne avfallsdebatten hadde

vorte

hoko"

enklare og meir reali- •

stisk.. " ! ;. ... ..

"""

"tit frå;dei,.studiané^dg-grah-

skingsprograrnma 'som er gjeri-

nprnfprte i USA.bg.Sverige, er

detTvanskelég-å sjå seripseinn-'

vendingar,mot" å, å'byérfpre dei.

radipaktivé avfalla tål fast form -:,

glass -log så lagre dei rijeH: Risu '

koen forlat nokptgåle: skal' skje,

ved naturkatastrofer eller, natur-

påverknad elles, er sa umåteleg

liten at vi ikkje trerxg i. ta han al-

vorleg lerigerr Fofskarane. har

korne Erara til den npdvéhdige

tekniske loysinga av dette,pro-

blemet. Haddé alt aviall blitt

teke så omsorgsfullt og sikkert

hand om, så hadde vi levt i ei be-

treverd. -•,.... • ; -

Smiler?

Direktpr Randers - «atom-

krafta sin far i Noreg» - sa på eit

debattmpte ai, han matte berre

smile av desse som er så ottesa-

me for atomkrafta. Gjer Du og

det?

Vel, eg kan godt sja bakgrun-

nen for denne otten. Redslene fra

atombomba kviler over kjerne-

kraftdebatten. Det er alvdrleg

nok, og det er synd. Vi skulle ha

sett at det lier låg store mentale

barrierer i vegen for dei npkterne

vurderingane, og sett inn hovele-

ge mottiltak pa eit tidleg tid-

spunkt for å skape nødvendig li-

kevekt i folket.

BrennstpffbeholdeTar blir sette'\.

paplass i reaktoren. 1 kilo uran.

inneheld same eneTgimengde:

som S0

000

kilo olje., : .... ...v;

Teikning:

Morten Kristiansen.)

Ser Du t.d. ingen fare i at be-

rre nokre gram plutonium fra

kjernekraftindustrieri er eit glim-

rande terrormiddel om det kjem

i hendene pa dei «rette» Iblka?

Med dei enorme transportverk- •

semdene og vaktprobleu-a som

folgjer m°d ei masseutbygging.

•

av kjemeenergien. skal det ikkje

store fantasien for a skjone at vi.

ma rekne med slikt.

Skapt

for

terror?

Dei uhyre teknisk utvikla in-

dustrilanda er fantasüsk sarba-

re.

Ei revolusjonsr gruppe eüer

terrorgruppe har eit utal med ut-

vegar til a lage kaos i Noreg, og

her Ujem kjemeenergien som eit

tillegg. Eg trur faren for sabota-

:sje mot eit atomkraftverk er rela-

tivt iiten. Men at plutonium kan

kome pa ai'vega. det star ikkje

iöl a nekte for. Dei skal likevel

ein ikkje Iiten innsats til for a

{lage ei bombe av· det stome plu-

••toniumet. Α fa til ein slags eks-

.plosjon

derimot

ikkje sa van-

skeleg. Eg

trir

eg for min del vil-

le ha

ninne

enklare

form

for

terrorraiddeL

Men pa det psyko-

logiske

planet

er det klart at eit

plutoniumran

kunne

gje

stor

verknad.

Eg vil elles

berre

seie at der-

som

ein i eit

samfunn

som vart

forfolgjer den

tankegangen

som

ligg

bakom

terrorargumentasjo-

nen,

sa sit vi att i ein

politistat

for

vi veit

ordet

av det

Men i eit uroleg

samfunn

det

da vere

noko

av ein livsfarleg

skandale

at dei ansvarlege ikkje

kar· sjere rekneskap for kvar re-

lativt

store

mengder

uran

og ra·

dioaktivt

avfall har

tcke

vegen,

slikdetfaküskeriüSA. .·•":

Det kan no godt finnast na-f

turiege forklaringar pa slikt"

svinn. T.d. kan det liggje att ein'

del i reaktorane.

Trur

De er sa tillitsfulle overfor

alle problem som vedkjem atom-

krafta og bryr dykk med lite

anna enn <normal drift··. Slettes

ikkje trur de pa at det kan skje

ulykker, og lagar enorme «sann-

symighetsberegninger» scm de

trur pa som Bibelen. Korleis rea-

gerer de da nar de hoyrer om eit

slikt uhell som nyleg skjedde i

Alabama, der det kom til brcnn

og.

tryggingsssystemet vart sett

ut av funksjon. Da var det lite

om a sere. Men det som der hen-

de,

skulle i folgje ödsskriftet Nu-

cleonic Week berre kunne hende

ein ging pk 1000 miUiardar Sr -:

om ein gar ut fra Rasmussen-

komiteens utrekningsmatat!

Min forste tanke er at-denne

utreknlnga ikkje seier noko om

nar i denne perioden pi 1000 mil,

liardar ar.slila skal skje. At det

har slqedd no, er ikkje i og for

seg noko prov pa at ütrekninga

er feil. Sa lenge vi iklcje har lang

roynsle med produksjon av ato-

menergi, jn& vi prove a flnne

fram til eit best mogeleg grünn-'

lag a dpme ut i&a. Eg tmr Jiam;

leis at sannsynhghetsutrek-

ningane er eit ruilt akseptabbit.

grunnlag a sta pa. Og i det

nemnde tilfellet er det viktigaste

trass alt at kataslrofen ikkje

kom. • '•'

.·..

-•-·.

FOTSkarogforskningsobjekt,

(Teikning:

Morten

Kristiansen.)

ato!-.t>oi<ibe. Son arr.uJ">ent isot

fcjernefcroftverk er «ette fullatenflip

DAG OG TID 2.5.1975

.ato

.en-

I intervjuet med forskningssjef

Rose ved iUStil35mOi^Atoinener-

.ei i..fgris^mimmeret var üet di-

vcrre falle ut ein del, m-a. dei ut-

segnene som er siterte i tittelen

pi intervjuet. Her er det:

ΟΩβ blir

atomkrattmotstand

kalla skremselspropaganda, og

professor

Rasmussen

har ytra at

dei

grip til kjenslefylt paverk-

nad

fordi

dei ikkje

lean

kome

na-

kon

veg pa grunnlag av

sunn

for-

nuft.

Kva da med den

sunneifor-

nuften

tü td. dei 31 fysikarane i

Trondheim som har sendt ut ei

atvaring mot a satse pa kjernee-

nerg'.en. Det ma sta darleg til

med Norges Tekniske Hpgskole!

Eg vil ikkje hevde at norsk

atomkraltdebatt er prega av

skremselspropaganda. Men ty-

pisk er den slags informasjon

som dreg .einskilde.poeng utav

samanhèngen og denned rriaktar

a gje eitheilt falsktinntrykkav

kjernsenergièn samahUkna imed

andre ehergiformer t.d...

Frasegna fra dei 31 fysikarane

er i rpynda ei fantastislc affssre.

Her kjem dei og pretenderer at

del med sin faglege bakgrunn

har greie pa kva det her dreiar

seg om, men dei gjev heilt

blaf-

fen i a gje no'.ro Eora heist pre-

miss for den konklusjonen dei

dreg. Det er teknisk lettferdig

framferd, og eg ma aerleg seie at

eg trur dei meir driv politikk enn

verksemd bygd pa fagleg serips

vurdering. Eg ma spprje kvifor

alle desse mostandarane ikkje

vaga a seie eit pip pa d°n store

konferansen i Oslo i sommar, der

nsersagt alt som har spela ei rol-

le i utviklinga av kjemekraftverk

var til stades. : .

TAPT SAK?

-I rpynda ma det vel vere litt

;

bittert a vere Institutt for Ato-

menergi i denne tida, da byg-

i ginga av atomkraftverk blir ut·

sett ar etter ai, da miljpveriimi-

nisteren lieller vilsatse pa gass,

da alle ungdomsorganisasjonane

vender seg imot, og jamvel Hp-

gres a:rverdige Platou er inne pa

at vi bpr kutte ut atomkrafta i

Noreg? pé kjempar kanskje for

ei tapt sak?

-Eg trur at om vi gjekk til in-

formerte poliUkarar og desse sto

fritt i hpve til opinionen, fanst

det ikkje store motfprestellinga-

ne.

Men.folks kjensler etlett a

rore i denne saka, og eg vedgar

at det ingen vits er i a prove a

presse atomkrafta pi det norske

folket. Difor meiher eg og det er

klokt av Regjeringa at folk og

politikarar far ein tenkjepaüse,

der dei ansvarlege organ set inn

eit bevisst informasjonsarbeid og

elles set i verk dei tiltak 20m ma

til for a klarleggje punkt det

matte vere tvil om, m.a. ved a gje

NVE hove til ét arbè'ide vidare

med eit prosjekteringsarbeid. -

Eg kjehner ikkje at eg arbeider

for ei tapt sak, men eg vedg& at

i skuggen av atomboraba er det

ei vansKeieg sak a arbeide for.

Ho krev tydelegvis si mognings·

tid, seier forskningssjef Roar

Rose. . · " i

Αν Roar Rosa

Mye αν don

littcratur

mange

av dc

avislnnlogg

liar

actt det

state

Aret

som

ledd

kjernokraft-

motatanden

I Norgo,

inncholder

gjorno

roliltc

urlliEigo,

men Hike

uvanllge

/rcmotllUnfrcr

αν spors-

mil i

tiJknytnJng

til

drift

kjer-

nckraltvork.

Det cr

vllitlg

vare

klur

over

dctlc

fordl

denne

form

for

Informaajon

— aom

gjerne

har

preg

sensusjon

ulykko

— lett

forplanter

ace

videre

bldrar

til

A gl

folk

sterk,

men

uberettiget

falclsc av

uslkkcrhet

nir det

gjel-

der

sllke

kraftverk.

Dct

vll

utvllBomt

ta Ar for

denne

debatten

avsluttot

05 vl kan

trek-

noen

endcltg

konklusjoh.

Enkel-

liar

imidlertld

allcrcdc

i dag

funnel

snarvel

til en

konkluojon

som i sin mest

forcnklede

iorm

horcs

silk

ut: Vt

trongor

ikke

fort-

satt

vckst

energllorbruket—kjcr-

nckraft

er Ilk fortenU

vekst

— der-

for

trenger

ikke

kjernekraft.

Som

tllfellct

oftc er med

raske

konklusjnner,

cr ogsA

denne

ut-

trykk

for en

grov

ovcriorenkllng.

Det

urcallatlsk

A lorestlllc neg en

aitunsjon

der vl kan

unng&

supp-

lure

v&r

vannkratt.

med

vorme-

krnft

/ra en

gang

tlcZHgr i

80-Arene

utover.

Sporamalet er

dcrfor

vi i Norge

skal

bygge

kjornekraft-

verk

oiler

kraftverk

fyrt

med

olje,

gasa

eller

hull.

Det kan vel

veere

denne

uporamalssllllingcn

glr

mange

en folelse av at Ingcn

mater

skaffe

scf

ilektrlak

energi

ρ,Ί er

problemfri.

og at en vel ut av den

kunflikt

silk

crkjennelse

kan

sknpc,

cr &

konkludere

mod at vi

Ikke

trenger

mer

elektriek

energi

det hele tatl.

Markerte

synspunktcr

from-

tldlg

vokat

er otto

oprungct

ut αν

den

mlsforntaclsc

hraftforbru-

ket i Norgo

beotemmes

oknpert-

prognosor.

Enhvcr

som vil

veere

mcningsbrrcttlsct

bor

imidlertld

vito

forbruket

Ian£t pa vci bc·

stemmes av

cncrglpolitiskc

mal-

settinger factlagt av Btortinsot.

Dct

stAr

schraagt

enhver

frltt

t ha

mcr ellcr

mindre

vel

underbygde

mcnlnger

om dlssc

mAlsettlngcnc.

Dct

syncs il

'l/hrtld

oitc som om

meningene

£".:.?.

bltr

snindre

vel

underbygget

hevdet

med

svorro

glod

fjernere

folk

star fra

norsk

Industrlhverdair

almlnnollge

menncskeis

lcveatar.dard.

Cm vl

Dnakcr

endie

malaottlngcne

forbruksutvikllngcn,

bor detto

selvsagt

3kje

ut fra

kunnokap

alternatives

og som et

rcsultat

dcmokratlsk

beslutnlngspro-

«C33, der dct enkeltc

polltlskc

partl

tar

standpunlct

som et

resultat

dialog

meilom

tilhengere

og til-

lltamenn.

Dct

cr to

faktiske

forhold

som

oyensynllg

fallcr

de mest

enspore·

kjcrnekroitmctstandcrnc

tungt

for

brystet,

og som

gjar

arjju·

mcnterlnscn

tra dette

hold

far en

sterkt

spekulatlv

karakter.

Dct ene

er at dct

Innen

den

ffruppc

fnrjlolli

som har

kurws.Uap

erfarings-

bakgrunn

com gir dem én bred

innslkt i kjcrncliraftsponsmal —

fra arbeid 1 kraftaelskapcr, konau-

Icnifirmaer og fpraltningainatitu-

sjoner — mener en ovcrveldcndc

inajorltet at Jijcrnekraftcn tilfreds-

alllicr samfunnets strengeste sik-

kerhetskrnv. Dette gjelder

Norge,

sAvel som 1 ar.dre ]υ\Λ. Dct

iuidre

orholdet

er at tIet i

!t"*

*':'. J - oen ε ν

I de

lucrmcro

ISO

kjernckrattverk

som 114 cr 1

drift,

har

funnct

stcd

uhcll

som har

rcsultert

utsllpp

aktivitctsmengder

aom har

fort

til

hclseskader

cïlcr krevet mennes-

kcllv.

Til troon for dct andre forholdct,

hevder enkclte kjernckraftmot·

standere at drittcslUherhclGn ved

kjernekraftverk crskandclo.it 11-

tcn — og at en rekke dcdofall har

funnct stcd. For α fa til dette, tyr tie

gjerne

til

kjerneltroftens

utvikling-

ΔΓ

og et

begrenset

ar.tall

uhell

som

tidligere

hor

funnet

sted ved for-

soksanlcgg og

rcaktorcr

aom nor

det

gjcldcr

utformlng

slkkcrhct-

utstyr,

ikke

kon

sammenlignea

med de

kjernekroftanlcgj;

com cr

drift

cller

byggcs

i dag. De som

egcntllg

skjanncr

at detta

ikke

gode

nok

argumenten,

•

refercrer

gjerne

til

«hemmelige»

rapportcr

fra ÜSA óg Sverlge, som nkal Se-

skrive en rekke reaktoruhell com

nesten har fort til Uatecirofe og (

alle fall fort til oknlng

cktlvltets-

utsUppcnc. Om dette cr dct a si at

myndighetene 1 de land som har

vert nevnt

forblndelae med «hem-

mellgc» rapporter, f orlangor at al-

le uhell vcd kjemeluraitverl! ukal

rapporteren os at rapportene akal

gjares tilgjcngellg tor offcntllghe-

ten.

Denne praksis folgea ogoi,

bade i Sverige som i USA. De fa

uhell som har vsrt αν en

slik

ka-

rakter

at de teoretisk sett har kun-

net

utvlkle

seg

tirstorreulykker,

har

utcn

unntak

vist

at dc f

lc'rdoble

sikkerhetsstcmene

sikre

og har

funksjonert

som

forutsatt.

Dct

forovrig

ingen

grunn

til &

lcggc

sltjul

pa at

kjernekraften

kan

Innebasre

vlas

rlslko

for den en-

kcltc og

fore

akadcvlrkningor.

Kjernekraften

DÜK

sett Imldlcr-

tld Ikke forskjelllg fra en rekke

andro vlrkoomhctcr — teknologl-

skc og lkkc-tcknologlske — som cr

•en del αν

virt

darjligo

Uv. At te!:·

noloijiak

eilcr

anncn

vlrfaomhct

kan

veere

farllg,

derior

ulntercs·

sant. Dct som

dcrimot

cr Interes-

sant og

vlktlg,

cr α

vitc

hvükon

grad αν

rlslko

form

for

vlrlisom-

het

lnnebcorer

sammenlignct

mcd

anncn,

tilsvarende

vlrliaomhct.

Dct

dcrfor

slik

sammenllgntng

gjennomforc

nar vl

skal

avgjs·

re oxn vl 1 Norce i

80-Arerio

sknl

brul;

fosailfyrtc

Itraftverk

(kraft-

verk

fyrt

med

olje,

kuil

cller gaca)

ellcr

kjernckraftverk.

Tar vi for ass de

forskjelllge

vor-

mckraftnltcrnatlvcne

dammen-

ligner

dom,

flnner

vi at

rlolkoon

ior

helscskader

som foigé av utsllpp

under normal drift er starre tor

olje- og kullfyrte kraftverk enn for

kjernekraftverfc. Videre er rlsikoen

for dodsfall og tap av arbeidsdager

som foigé αν arboidoulylïker minst

for kjernekraftverlt og1 tllltnyttet

virksomhet. Nar det cjclder dods-

fall og skader som f olge av et realt-

torhavari, vlser bêrejnlngene at

rlsiboen for dette cr vescr-tllg

mindre enn den rislko yi er ulactt

for sóm f olge ay èrt rekke ylrksom-

heter vi vanligyls ikke ancer for i,

vasre larlig. Ser vi pa den resours-

mcsslge side av saken, kan vi mcr-

ke 033 at mens olje og'goss er

viktige indiisiriristoifer som fins i

bcgrensede mcngdcr.og som det

dcrfor ma vare galt d brenne opp

med 30—40 pst. utnyttelscsgrad,

kan uran Ikke nyttcs til noe onnet

enn énergiprodukajbn.^Tar vl for

osn energtpriacn, er klernekraft be-

tydcllg bllllgere enn oljc- og gosa-

kraft. Til slutt kan yl konstatere at

vl har fullt betryggende metoder

for α ta

bind

radloaktivt

kjer-

nckraftavfall

iro'

iandre

yarme-

kraftverli,

f. eka. svovéloksyder,

nltresc gosacr, liullos, tungmetal-

ler οβ

l'.ulldioksyd

kan yl

derlmot

bare

begrenset

utstrcknlng

hand

om.

Utsllpp

til

atmosferen

αν

eke.kulldloksyd

kommer

pd den-

maten

opp I

mange

mllllarder

tonn

hvert

ar.mcd

de.konsekvcn-

ser dette kan fa.

Til troas for de

konklusjoner

kon

tfekke

ovjën' slik sammcnllg-

nlng, blir dct hevdet at kjernekraf-

tenïlkovel ikke kan okaepterea som

energikilde fordl den innforer enny

dtmenajon i v&r.LVirkclighct og en

ny, art av ulykker som menheskene

aldrl har levd med tldilgcre. Desou-

ten 'ollr det hevdet at det radioak-

tlve avfallet vil pafore yAre etter-

kommcre en byrde de aldri bltr

fcvltt.

Dct er sterkt mlsvïsende Α

pastA

at dct.

hoyaktive

brcnselsavfallet

rtprëseriterer'; noe .e'vlghetspro-

Wein. Etter; 600^-700 ;arhvil ikke

dcttdayfallet'yffire vc3entlls mer

aktiyt ènniylese mineralforekom-

atér og desDUten — til forskjell fra

dlssb — vssra praktisk talt uoppla-

selig I vann.og derior innebsre .

liten fare, for spredning. Den byr-

der. dette avfailct vil innebsre for

vAre ettérkommere vil-dcrfor bli

ayllltc omfang — om noe -^ sam-

ménlignet med den byrde ukontrol-

lerte utslipp avavfallsgasaer fra

fosailfyrte kraftverk kan utvikle-

Begtll.

·••'•'

ΓΟ

ADRESSEAVISEN 29.5·19T5

IFA

Λϊ

siviUnponiar

JAH EILIF GUETTIEV

Inntccg

I Adresacavlien 3U

argumentcrer

fcrskulnguj&f

Raar

Rue

tra

InaiUutt

for

Atomenerfl

tor

inntortng

alQtnt.raii

Norje.

Som

f.cte

andre

vetl

dctle

luUlut-

iet

butrer

ogsft tïosc sine

«ΐχα·

inenter

tar

«toniencrgl

pi pollUïk

l dtetifui

er den rette ttl 4 uttale ιεχ om pi

vegae cv alle osi

andie.

Dctjcjikslktnientrcrcmcjonv

her

er'hvur~pilagüll3

det

ellcr

hvert

uut

iidoli;

tra

IPA

baligrunn vara

sir

don

bred

limiikt

kicrntkraiisponiniil. .*

Deraam man lyllcr Ul aadre %tkks

mcntncLbcTCttlrn:dG* vil debatten

lelt konunc pi vlllipor.

pi R&asa utsaEgnpunit om

dot eom ioravtr for tlomtrahen,

B=1V

er -urcallstlak

totcstUlc eej en ora det llgStr utcnlor derea bord

iltuajjca der vl ksn unnji 4 «ujp- aam iasialK' etlcr clupincr.; Jej

lere

var

viKairtJt rowl varme- -lener Ikke dernrf

futffolk Ü4

kraTtfratars=sUdllffl«-&resa«. avholis

ι " "

(BltatelutD.VlmiiniIdlcrtldvxre

kliir over

det

totale

endt.1154

aum

kan klare

kan

delei

tre f

aaen

Forste

fase er

4 argumëntere far sket encrglbruk

öff nadyenfilfhciea av delta. Der·

ncat fcoiutaterer man et det mei et

•likt fortruk vil bil nrivcnclis 4 ty

111

nye krntlsias

n&r

vannfcraficn

iutmls EJ ο.·η

b-*iemi

ulvlkllR^ 1 eaergïfofbru·

feet «ra hfca mener mi vt^re ttunn-

iag ter en •rtkUstiak- a&mfunni·

irtvilllns- Dercller trefcfcer

han

kenkiuajoaea

at tnd et ai

h»yi

fororuli vii vAr vaasfcr&ït «ta =hïlt·

en gang 1 &Q-irei»s'«Uï

den rtji. flnie ut pi. cjfïi vtl

eter bctyd- eknperier torn mtobruCer tin fag-

eupF'««»

nwd

«ΛίΓβ eatrglfty· s!c?fcrlivltt9cr.crei.'oroicrvivcl·

------

msr.

Som

aiter&ouv

ftr

Roae

innfer

fitor^^ï^ft fcrcl banpcrtoii1·

hvect mlilIanUxlcpene — >unn«

vert anvendt

aitdre niter,

KanaVjc 111

ulvllde nyc niier

produscre dier Epors enerct

pi.

KoiuttjB

vit

det vera 1 v£r fellcj

Iniercaie,

dlrje-psiis-eiiii blip

er futll utby^öct· Fué 3 tcatir da

~.,

brukt UI A lorakfl mcd colcocrgl,

av vals mcllo.-n ullke alternative varinepumpcr, etcelJer rent

encrglforracr (d:t mlnitQ αν

(Icra*

ovetif

τα

til

itndre

InstltuUcr

eller

onder).

For reokïurlDiÏcnlercr

BarafunratJcaliEijfürcill. Vlropo-

..-.-...

»..-.«.

lUikcretatttl

tndre.

fra

IFA

delta

t hurtlg bezvart — val·

pssi

g rt v

get fuller

atomkr&ftcn, vel

rr.erke

tra vurdcrinccr for si-

kan -normal drift».

:t rotte

root

ΙΡΑΊ

vlrktxjiïüvcl

Eα

rcorg

nlecrlnff

dette

tarUluUtl

under

f.ekJ.b

gau

Vtcpplcvcropsamotedishet

lFA"s

n-presemoiitcr

—

Inklual-

R&ie

—

Ikte

sir av velen for

monopoliser*

fornuRcn

dcbaiten

* ed

pisii at

mtnicral

t.g fremst

lyxte

til

-dea

smppe

fajiclk

som faar

Jtunnjkap

os *

gtr,

sslv

gnt vt

Ikke

ilarcr

(Ka

mei «nite^feller er

underli^i

c!]ar un*

•bore.Tia:intr»irten-JcïcicIhUtcr derordnet dtrea fe^jmrida. Dette

Ikke tri tiixtncr· ica pi den lam- eltjsr overt ktort

den niv^rende

raecillodas sco Rcsa g]zr mcllQCt debattckiilkk tam IFA prj

forsklelllse liransloj.

CJIV

cm JïJ forifcnvare&toci"

er dypt lisr^s med htle bans aam- eelv

rent tilxlsts premicaer

mcnltktlE^nctode «oia W.a.

ut·

leara tclu. nir reaiiorlEccalcrer

trjkker

alar sïilUn^Ïs^tftt

ίίί

acdra

ultaler

•C^

cia oljs. kull-

Xï^rïïifr tidi

ciild es CienitldB οχ

gA^kraft). ^fgyp^fcr,*

Tiijoncn

ΙΟΠΪ

jej IJüts ex «Ifcicr pi at

XU.JP

earn Rase og indrs fra IPA farer

ADRESSiAVISES 19.6.1975

Av ROAR ROSE

SvU^grnlJr Cuctlifr

hsr i

Aeresrat i«n df

4 eï

ipnlrR

*iT.c!cr UKeien .ÏFA og elamkra».

atotikrilt

- --.

mcd odresse til In-

•U!

rtï ft-r

atna:eiTCrgl UFA)

act Irtflepsel

iner

ïwskri-

*ci*·*

»v

Cuei'.Iers svuuipurJiier

*nn

ferttik

kJarEjcra

uüse

r.Ai:dEr.ini:er.e vvö

pi prema«K*

tuz Jsm

ca fidk miie

fi! <ic ter

*rc «icrpftï-.ί InnU-rgïï

*ir

der- *1»

Jffi n=1 Ι-ΛΓ

lof Mi tom ca

meammirlng

«&m m«l Α fu!^

CaClU

Oft

rcctótg

har

Ittcs hc.it;«

ccralie den

art

(lammi

r.i<?rt

crergicidirig isotn

de virlicilj «ors.'ki

tpcramil av elkkerhetimcsaij o#;

polllluk karaUter —;iare iar sabo*

tcijs,

sprednlng av plutonium

bambcnfticrldle.' prohlctasr

ved

la^'lnj av boyahilvt avfall oiv.

Dl^f problcmcne bllr bihondlot

eumtiarink ved 4 vies til dUfitata-

tlüUkker og ved torui&tt 4 bïhijidle

hels problcrokumpletaKt

ism et

tcknUk- •kononüak

ιρ^ηΐιιΑί.

lïsr

later man ganske onheH com om

aiamkrailvtrket «kulle vare trygt

pla33en 1 ekspertena labamtorle-

verden og ikKe ute I den aoatale 03.

polliishe vlrkellghet. Den noalole

vlrkcllffhet eg alt hva den itmeba·

rer

tnuMgheter

for

aabotasje.

krl[;ihiir.dllnscr. polltlsk utprea-

elns,

élxl avhenslgtKt av lllfgresï

pi cl ïA siraleglik materlalc som

urtit, uslfckcrheicn ved kontlnuer·

lig lagrlns og overviknlns o.v tta·

dig itsrre mensder hay&ktlvt av·

Tall for irhundreder freniovcr.

lelva&^t ikke cse eom koa forutslei

og kontfollercs av reaktorteknolo-

ger. uanaett hvor grvsdl^e os om-

fattende teknlike ilkhetheterap-

K5r Jrg- tAcvel ka*r,m«r

til

ttlsakcn. er dit Ier 3 Itcrrtccr.· Cu-

C.ÜLT

ρΔ ctt vctcBtl-g

p^;ikt

Han

iknver

nemlic

at IFA (t< Jcg

ar-

Cumtnicrer

fur

ntiimkraJi

p.1 poü-

Ritd

Ic&iiluttel

gir

uUrjk- ior

Gi-n cpffatrorg

at vi i

Kuff-

*ΛΙ

tniXig

U I

hrLk

varmciirellwi

goxg

UQ'Jg

fcO-firt-iiB-

JΓ^

jn.l

,lc

cÜcitiicpEO

del

enaliUgbLtcn 10a t&isr

•

dette lnctltutteL Slik dea cktuelli

aituasjonen

kin

ΪΟΙΛ

vel

Ikke

ennet

ens

«t

tkspv'itera fra IPA

sin

enaldlshct

03 pist&slishul

mei p&

4 Mgè av den jTchsora

d·

BCIV

titter pi.

Faffclkune

fra

IPA bar lenfta

spilt et hsyt spill.

Uα

bar ifc&e ban

gilt iS. Un^t Bom

tteraple

ullkt

menncciicf

εαιη

«n.cr

Jcji-

eller Ik·

menlnavtKitttiGcdc·

lener

fflde-

bstten.

men

fanc^Rf

spIUorollea

bide

som

polltthere

03 fctfolk I en

samir.ö

aht

Dcme kamelo&a·

ttJ.Ukkon glr eHipcrtcns tnlcdnlnj

tl)

ikltt« fra polltikcr til ehtpert

nar del mine

pus.:·,

for 4 pAUrope

Kg fagllg «utoriïot

En komb!n^:Jcii av fox οχ poll·

tlkk

kon aclvti,'^ I

manse

tllfoller

vare frukibar,

men den <r

npi.

lett

mtsbruhe.

Foict

fremet

er d?n

lett

mlsïiruiis fordl det tültld vil

vare et prt&lcui

—

lit?

i d

umuiiifhct

—

εΜ11=

i:l

pullticae

fra

det fasUss

lnchold,

eca si klürt

hvdr erenssn for den (afiUffö ba·

reevne git. En illk grea&esppsang

vil eclvïtm ikltQ bil lellen ved

ektpertena bys^cr tlae ftsllff· ut·

iftSTi lyetemalbi

poflücke fw-

ulsetnlnger οχ effne

op?fatcJn5w

(rcmUdeii

«om

Ikhe

levner noe

allerna'tv

hverku.-i for

pollUkcr

el·

lff

i'fi.k

<;<«.

Λ ΓΪ knn ag p e

üc*ISA

ïrraatrt

are

mite. En illklro ellerpisüind har

man.'n* wdertw «l»n^'nletiagllfftalesp.Alllke.

11..31%

OITI

n.4IB

•

B..-h

»*** ««τ Λ

*»"fcfc·

M m ~ _ Τ ~

av «Ig nv kralucrkstj-pcr

hadde

vdfirvi»Udlghori

gilt inn iur Cn umicn forbniks-jt- basllüke utltlelscr

fra

IFA-repre·

Vikltngcnn den som hommer Ül ut- «entanicr

loj

andre teknoioger>

trjkk

cnprgitncldingea- om ^en

'ttve

fl"*10 3Dm denne tek·

_^_^___^____^____

nolcglcl) repreientèrcr

Ctg

es I

ireraüden.llen hvordan kon rcak-

tiifeller vil

det

vsre

fore

far at

ekipetten bllr mlndre

menlngaberetllcet

ena

mvaiülge

folk-, fordl elupertuni vlrkells·

hctaoFpfatnln? lett pregca

av dt

spcBielfe faglico fntcresser «lt«r

fagllge brillcr nam dsnne

ver-

den med- Slllio eksperter taUter

evnen

ttl 4

opplsve vlrksUjhelefl

Blik andre gjjr d;l o^derü argu·

inenter mister derfor sla ityldlghet

I en sterre nammejiranj.

mi ante

torleknoloser

ojf

and re tekniske

f&Sfclh tlllate aeg en

glEantlek

en ttor del av tllUtikiiacn mei·

ubcakjcdcnhct? Kaa

da l

et Btabilt pqEicjak kllma over hele

vcrp^sSK

kontrall

avfallsstoifcr

vil bü

mulig- under bciryggende forhold

for ulftlllge senerasjoncr (rem-

over? eller har rc&ktortcknolagene

bestemt s=1 far 4 ta alike rUtHocr

pi vetfne

av usa

joidre — uten

egentüg

vlte hva det inneberer?

Hvls detic

tiltclle.

det da

vaig oom

easier

overiste UI

reaktorteknologcne eller

det

•jcramil iom angar oss alle «om

et fellca or Vlfctlg anivar?

K/Lr et In&Mtult som ÏFA —Nor-

ges altsrite forsknlngalnatltutt —

torn DÏslaglegger 33 mill,

kr (ra

Etfitskuscn hvert

ir,

gir enaldlg

inn lor et eneate energielag, er det-

seg

DEIV

atvorllg problem

som englr os» alie. Dixie

—

rtier

lom eksperter

{Lcka.

Hvedlng) off

poIUlkcre Hccer esitupp 1 en illi

forafrjell 1 vlrfeeiisheisoppfatniiif

pi en rekke fclicr I virt suiifuaa.

Som Illustrasjan vtl ]cj

lov UI

4 gjengf den passus hvor Rose en-

erglak tilbakevlscr atomkrafleii·

ahyggwldcr. Han sier bLa. felgeo·

de:

.Det

i'.erkt

τηίανίκηιΐβ

p&ati

at det hnyaktlve

brcnselsaT-

faltct

repreaenterer

noe evlgnel*-

problem.

Etter

COï-IOO 4r vU Ikke

dettt Evtallet vers vesenltlf raer

ahtivt

enn ν|ικ

mtoeral-

forekamater...·

(tilat

ilutt).

Kort

repllkk:

Er delle

mlneralcriomdet

vil vere illcidellg

ha 1 vanllg

aeltera?

Velbekommr!

Og vel

mttl

rlktlg fornsyellg feat om 700

ir.

Tippoldcbarn

andre

elterkom-

mere

etter

generaajoner

kan

medbrlngea.

"Λ"

•*' ' I . '

ν*"

'::Ο--'>^

.'.

Del

star

slorm

om do

tyn:pi;n!:Scr /arjisütano

vsd

ln:tilutl

fcr

Alomcmrsl

har ?0

uSbysgfnrj

air

ijticrtk kjemofcraif. Fcf:knlr.3itJ5f Roar fic:o

p^ !"Λ·.

'.eg

hans

helfórjsr hovdcr

Itjsrnnltrc'}

uïcrilg

ij—

dot

visor c'rlfidcrForingono.

boltgrwnncn

J£E?

ril

renkloran

Kjsllcr, mod^fsïovannbciionrjch'

''lor teoktornm sakundajrkrels

!il

hcyto

for

klakken·..·

'"Til hoyrc:

Initilutlf's sSKalia het-lab aitcii'cr

^mon dagllg

mod

heyektlve mntcrlalor.

da|]cr.j

.program itocl

iindersake!:o

brcnsohalcrnon-

fer

sem ver

beslrilt

Hcidcn-rcalitorcn,

lodd

I .

•

«t

forjltninsicrbeidc. Ingcnicr Svein Crontoft slSr

-her foran

den en

motor tytetto bolongvogg

— 03 '

UVo

ryV!co.«ruto»

— eg

bottoner «5o icbol-cimor

som

befc heskyttelsciveggan

ei i

i!!reitto kontakt

med

dot

radioaklivo mnteriole.

. : •· ...; , . <·,.

·;

.t^M*-.-;*·—'

/ • '•• • .·••

j .•-';'t

.'—ι·*

J.'j

·'vt'1', • .••••.'•.'ν.--

.'·.';

"i*·^

*,'" ", ·'' '' ' 'Λ

v^?

ΛΚ.'-··'

-.-. " -

••""

ft-,,

il*/-

..*

%:•

•

'''":''

'•'"•'^••"'.,.'

* /V·',;:

·'

•'·'

;•:''.#.'

'';*:!

Λ?

'"' :· -''- ' '

'•..Ο.'

,'.V·-':

CV-'-·'·?

!"·?"•.>""·-'

-:''.;.

•.£.··ƒ;'•=<··

';^Κ·'ΓΛ

... •

vt"-H.'•';

>;"--

;'-.-;

~ > '-. **•

'.,.:'. -•''.%•·•"'·••·',' "•'•'!Vi-;!;':T':;.K;

;•·-.";

ΐ •'•'{

Vi-A'.'.'t

' -':

..J

Mptstanden

preget

irrasjonell

frykt

öguriktige

pasiaiider

snra

har

sltix-vct

don

bolicn,

folk som

R&r

imot

atomkrafl

pi ttΓ

Kjernekraft

lean

v&re

farlig.

Menfordi man

vet

livor'

farlig

den kan vare,

dei tatt

omfattende

forholds-

rcgler

mot

dnftsforstyrrelser

i et

kjenickraftverk.

Det

heller

ikke

slijedd

tioe

uhell

som

ftar

medfart

tap

menneskeliv

ellerfert

til

spredning

avfare-

•

skapende

viengder

mdioaktivitet

siden kjernektdflut-

byggingen

kom

gang

for. tyvé

siden,

noen

av de:

over

150

kjemekraftverk som

er i

drift.

Men hvis alle

•

;

sikkerhetssrjsiemer

klikker

detalvorUgste—tap

kjalevann

nedsmelting

brensellcjernen

— inn-.

ïireffer,

meieorólogiske

forliold

derlil

dé aller

for fare til

500

menneskerdsr

krefiilspei

•

èr.'I

sainme

periode

vil

imülerüd

25 COO

mèmiesiteri

det iitsaüe

omra.de

da av kreftso7n ikke erforarsaket

bestraling,

hevder

forskeme. Ejemekraftverk

har

ikke bare den

laveste

dedsulykkeprossntav

alle

var-:

•

mekrafiverk,

'det

fomrenser

oge&

minst,--kan

bygges

•derhvor

eleklrisitèisbshovet

sterst

—"og

billigsr.

Teks? og

ϊοΐο;

OddinSnd

Syrereen . - •.:

••.•-'.

< Det svenske

miljoverndepar-

-•

tement

— Naturvardsvarket '

•

— har da ogsa satt kjernekraft· .

;

verk overst pi onsltelisten over

•

varmeltraft-,'erk,

mens

noreke

myndjgheterharplasertdetne-

Iderst.

— Hvorfor

denne

frykt for

ijernekrait

nar vêre eksperter

;jia Institutt for Atomenergl

(IFA) — dere er blant de frem-

Ete i verdcn—gar inn far denne

Iosning av el-fcraftbehovet?

¥Orskningssje£ Hoar Kose,

IFA: . . - -.

Irrasjonellfrj-kt

—

Folk

hor en

irrasjonell frykt

for kjernekraft.

husker

A-bombon,

og er

skrsmt

ov en

skjov

lendendos propaganda

mot ujornekrafluSbygging. Dess-

ulan fcrcsUller politikcrne

seg at

eksperiene

uenige

out

farcne

ved

sliltt verk.

Det er

ikka

rik-

Jig.

Det cr

ingen

fogfclfcone

Europa

som har en

iwgaiiy

inn-

«tilling

til

k;err.ekroft. Derimot

dal

Icornmet prolester

fra

prefes-

jorer, f/sikere

ved

NTH, universi.

'toll-

. eg

hsyskolereklcren

"okadeiniske liller

gir

imidlcrlid

•

deres imoi-propsganda-cn vckt

'Msm

den

ifcke farijener. Deist οΓ·

taleiscr

Iiviler

pa en

tunni!:=p

Icjernckrcft

som ikke

ersterra

enn den

almindeh'ge

bergers..»

Det

langt

mellom

fagfol-

Iccne

p .

kjernekraftverk-omra-

det.

Men deres viden

basert

pSars

eriaringerfraforslniings-

insiiluttcr

kjernekraftverk

hjemme

ute'—

ingen

crfaringer.e

kan sies

vinrc ne-

gative. Disse fagfolk

kjenner

stoff,

emner

premisser

sS.

godt

at de vet at et

kjernekraft· ι

verk

suikert

— oc

hvorfor.

mange som har

protestert

Imot

kjernekraft, hevder at den

farlig. og at de de or er

imot

slik utbygging i Noj-go. De sier.

Iraidlertid

lkko hvorfor det er

farlig — og har halier ingen

bakgrunn

for det. Slike utsagn

pavirker

imidlertid folks,

hold-

ning.

Kritiklc

mS.

baseres

tekiiisk

vurderins

Sa.

vidt jog vet finnes det bare

én gruppis som fortjener karak-

terisölAeh- fagfollr 1' kjem'e-

kraftsporsmal. som ogsa:har

kritisert kjernekraft^utbygging:

>••

«Union o£. Concerned Scien·.

tists»,

UCS, i

USA.

Denne fatal·

lige,

alcUve gruppe liav basert.

sin kritikk pi tekni3ko vurdc-

ringer, konstruktiv krllütk av.,

ucdkjalingsanleggeiie. UCS har

ogsa tatt for seg behandling og

lagring av hóyaktïvt avfall —

og konkludert med at slikt av- .

fall ikke nndvendigvis er et av-

•gjorende argument mot kjerr

nekraft. En av dem som var

med og formet UCB' kritikk av

jiDdiïjelingssystemene, profes-

sor Ian A. Forbes, har senere

forlatt organisasjonen ï protest

mot at

UCS

i stadig mindre grad

baserer sin kritiske vurdering

•

av kjernekraft p4 tekniske vur-

deringer, og stadig mer pi fol-

elsesmessiso argumenter. Den

rapport professoren nu har ut-

arbeidet konkluderer nied at

Icjernekraft ikke bare er en ak-

septabol kraftform, men at den |

er a foretrekkc frenjforoljc- og i

kuUkrait, bade nür det gjelder

üJjo,

helse, risiko

og·

okonomi.

Kvaerdetfolkerreddefor?.

—

De har

forst

fremst

ubegrunnet irykt

for

utslipp

fra

üjernelnraftverk i'normal drift.

·—

til

lult

vann. Hvis

setter

den naturlSge batsgrunnstraliag

til lOOenhetcr, .blir. ekstraliè-

straliiigen

som

ToIgO

av èt

kjer-r

r.eltraitvork,

enliet

tiSlegg.,

Det oker w.a.o.

den

naturllge

med

én

prosent.

Men

hvis nian

flytter

fra

sjoèn

til

f jells b'atyr-·"

det

oket bakgrunnbestrdling;

pê.

15—20 prosent—en

tur

,Oslo'~

—Kanarioyene

med

'fly'gir fem•

prosent hayere. Etraling^.·'',^

.·';.'

pjonsJaïé.V

* ..

dei rene.tav. C'.

, · ,

•

'• .—·

InlaJ

i ot

fciornokrofiveitt

;

kan okiplcdoro—

pSsta

dat er

;

ronf

tev,

«lef forsimingssjef Roio.

—

Dot oivarligite

lom ken

sfcje

o> kjalevennet wikler,

dettil

allo muligholer

for:

ncdkjoling.

Dα

imolter

reaktorkjornon.

Akti-

vitet

vit da bli

frigjort.

Dotto

ba-

hovor

imidlartid

ikke bety

en:

fare

for

omgivcljone.

FOK»

nar

ogsS

sikkerhatsboholdcretv

rundt.

re*

okloren

fclir

boikadigct

— og

der

skjer

neppc

som folge

havari-

rcokloron—

slipper aklivite-

ten

ut i del frï.

Chansene

til at et

sa alvorlig uhell inniraffor

er.

imidlerfid

sa sma at del

iearefisk

solt

vil ga

mango millioner

·.. mellom hver geng,

·.''-.

- .· .

—

Hva med

kjaïevannet,

det'

som pumpee tilb'ake

til

hayet?

·'

—'All driftserfarinjj viaer

at.,

aküviteten

dette ..kjqlevanii.

sclv

ved. de

driftsfóratyrrelaeÉ--

•vi harlest om

avïsene, kariliöi·'

des langt under

grenser sömi

erfastlagt. for;» sikre'omÈivèijj?

ieehél· Og-di£.se.graaaei'.:ei?iv^;

sentlig lavere enn.den natiirligë ƒ

aktivitet

finnerfpreksempel:

i.mcllc oiler sjayann. Man.glcal]

dessuten'vETe

k!ar

óver at. kja-i

lévatmet blir.tatt inri dei·'hvör·1

det holder 4tte grader — ognir^

det blir sluppet

ut er det

varmet

opp

til ca.

femten. Defer altsS,1

ikket—

egentlig forstand "—•

tela

slippe

varmt vanri.

Den inhvirkning öette vann vil·

ha pi

llvet

sjoen—om noeri—

•

vil

vare deniaraine entdn man·

bygger olje-, gass-eller kjér-

nckroftverk.

•.

;-;.·.-·.·..,

raikroskopisko.

Β Os liittH

liar

det

ikke

foreknm-

met et

cnc&tc

uhclt

mcd

slr&linKS-

arv (ra

ntombnmbcn.

Men vi Iα-

ncr Hike

atombomber.

Inger

ulomliraftvcrk,

og tiet er noe gan-

skcannct!

—

Mange

fryktcr

det

Iioyak-

tive

nvfall.

Representerer

dot,

noenstralefave

under

lasting?

kjernekraftverk

1000

MW — vel sa stort som de

seks

kraftverk

Tokke-anleg-

gene

—

produserer

Srligv

2,5

til

kubikkracter

hoyaklivt

av-

f all. Detle avf all

skal

innen

f em

overfores

fast

form—f

or ê.

unr-ga lekkasje. Man kommer

antagelig til a lage uoppiwselig

glass av det — og lagre disse

blokker i-saltgruber eller I

grunnfjell — og sa, kan man

glemme det. I lopet av 600—700

fir er hovedaktiviteten forsvun-

net, mens aktiviteten i öe smi

mengder plutonium som finne3

l avfallet, vil holde seg i manga .

hundre tusen ir. Sfter 600—TOO

ar er imidlertid ogsS. aktivite-

ten i plutoniumet gatt s& sterkt

ned at bestralingen ikke er ster-

kere enn i visse naturlige mine-

ralforekomster. .· •_- : ·.:·.

BiorcdakS

üflie vel-

egnet

for A-ïicmïis

—Det

plutonium man

f Sr ved

kisrnekraitverk kan brakes

tü

a. prcüiiscra A-ïiDmter? •

•

— Kvis et land casker i lage

atombomter. er dpt'mye enk-

lere'a bygga en spcsïalreaktoi

enn a brute, plutonium fra el

kraftverk. Som biprodukt ei

det ikke ve!egnet for A-bom·

be-frensstiilïiig. Men det blix

ogsa hevdet at et kjernekralt

verk er cl lettx'int mal for ter·

rorister. Det ma dog en volde

lig handiin? til far sabotorer

slipper snn pi. et -slikt anlegg

Dessuten trenger vedkommer·

de grundig kjennskap tü hvoi-

dan verket virker for 5. anrette

starre ckader. Da er nok indu

stri og andre mal ï et hoy t utvffi

let industrisamfunn langt mer

sircarc enn et kjernekraftverl

Og i en krigssituasjon er det

bare d stansc verket hvis det er

truet av bombing. ligger det 1

fjcü,

er det beskyttet root slike

angrep.

Vann-/!cjörneltratt—

feil problemstilling

•

— Gallup forola!t i sin lid «n

undenakaha som vislo en baly·

delig moltlond, men btukto cftor

vfir mening feil problsmsliUing:

Vonn-

eilsr kjernekrafI for a ska·

ρβ

elokliisk;Cnergi.;Vi

her"

irnid..

Icjlid

ikke

lenger

nee .ïclgmê!-

lam venn- eg kïcrncUrcft. Dei vi

ma.

Iα.stcindpuhkt;

til

;cr;hvflken.

-fypa.

varmokmFtvcrk

yUcnsIicr.

Molslcndomoi

«y-.kisrricfrrcft-:

fcommcrofiBr'vcrmEninrjnisilon-

••-K!!*c.->;ri!:tig3

pesiandEr.'VKpS.

·/ If Α liar'ckrevcf-.ÜPnuen-ov dan»

j.-

o^ bod» cm en oppkicfrends som*!

tale,,cm α fa

sammerihdda

v£rc

•

opplysninger

medderss;

Vï ffir·-

imidlarïid ikko svör'— og hellsr-

'ikke Gcliup hsivatle-vötl opti:-

...

mal- om livorfor do krukte (oil

Selv om en rekke polltikere

mener at kjcrnekr.ift er en til-

fredsstillende losning pi ener-

gisporsmalet. vil 'man ikke

tvinge igjennom et slikt vedtak."

Fpik trengcr noen mddningsar

-TT-

ög har de er gatt, vil man an-

tagelig^alsscptere" kjerneiiraft

ülon· for:store betenl:eligrieter.

Jêg· er bvêrbcvistontatoket ·.

_.viderï -vil · fórandre/synêt"..p'&»!

jkjêrnëJtraft ogsa blant noen av '

^demssöm-idag-protèaterar-inest!'

Jhr3ylydt4Men^sêlyftdéi

•'.

:-profëssorer;

kpmniê!;.-:idag

med

ieÜaküge üïsaga onïfdrèii

.'ved

bnfe'aykjemèkrait.'Og'foi·

iër

over,

ër

dëtli

r.krafU'haf endogpastatt"at'"hvi3:.

'.Arbeiderpartiet. gir Tsamméri ·

med Hoyre og bygger kjernc-

Forslcning5:jef Sieiner

AOÏ

ved .«vaikemnkinen» for lavnklivl ovfall.

A!ominsüiu:ict hor et eget rcr.imnlcsg fo. slik»— en. dar er kravet til.

renfcet s5 hay» a> b£ds ansoiio eg besakenda ma irekke i frokk op over-

trekkikc fsr de gfir inn i lokalen». - . _y' - " ·

kraftvork.

vil dct

bcty

stor bclaslning

som EP.

—

alternativct gasakraft-

verk pS. VcsUundet?

—

slikt verk

vil

sikkert

do-

ler

tiden blLkjort

som

oljc-

kraftverk, men-bade- oljc-

kjernekraftverk

har den

fordel

at.

de kan

piaseres ;<Jer hvor

el-behovet

er. Et

gasskrattverlc

;vil forovrig beüngc

nye,

store

overioringslinjer over - fjellet.

Og det kon daikke vare riktig

lirenne gass

som

haten rekke,

andre anvendelsesomrader,

nar martavuran bare kaiiskape

.varme. Dertil kommer

at 4

bruke Kordsjo-gass

i ;et

krSfi-

yerk

vil

pafore Norga

flrliff

inntekistap

ρΛ fiere hundre mll-

lioner

kroner. Aiternativet til

kjernekrait er m.a.o. oljekraft-

verk.. , .. :.·.

Kjernekraft:

Mïndre

.utsüpp — miiuke farlig

f.ÏersegsSdefhcruIemper.Den

.·•

mil|op5viiltnin9 sÜUa vctk ïnnc-

b bcrer, kon beslbclysosved noen

ts!i. Kviï

fotuliottor cf-en gian-

nomsnittsnordinann

hruker

70Q0C0U\Vhilepetovatliv,vil

•

produlcsjonen

• av

denna

cl-mcnQds fore

lil

ulslipp

400

toim kulldiofcsyd, fire—fem lenn

ivovc-ldiolnyd,

syv

lonti nïirogen-

oksyder

mindre mengder

andre, ogsa skodelige, sloffer.

Det hayaklrve avfall

fra et

kjer-

nekmflverk

vil

vccra langt under

en liter

—

for

7C0

000

UV/h.

Oα

kjernekraft

er og blir

bilÜgere enn

armen varmekraft.

Den gir

ogsa

Icveste anlail dodsfcll

laple

arbeidsdeger

grunn

uhell.

To proFessorer

ved

Harvard-uni-

veniteler

har

lager

overslag

ever anlall dodsfcll som folga

αν

el-produksjon

kul!·,

oljo-

goisfyrto

varmekraftverk

og i

vannktattanicgg

kjernekrafr·

vctk.

Ovcrsloget

omfaller

dods-

fall

som

fslge

ulslipp,

yrkei-;

sykdommer;£.og

yrlsesulykkor.-.i

Jilknylninrj

«il

bygging

drift

αν.

anlrggo»,

- gasscksploiionèr,

dnmhrudd, branner

slorra

re-

okloruhell.

HÏÏS

omregner

de-

ics tall

til

den

elcktrïsi)clsrnei:g-

4e som praduserei

Nsrge

lopot

evclt

ar,

finner

yi at

produsatt

olje·

Uullfyrre/-kmflverk'vil

denna elektrisiietsmengde; koste

mer

enn 500

livet,

vonnkreff-

verk

ca. 40 liv, 03 i,

flass-

og [

·. kjernekraftverkundertiiiv.- iri;-;

Selv

disse tall.ake

absolutt riktige,

er det

neppe

noen grunn

til

betvjle at.de

gir uttrykk f or

tendens

som

det

er all

grunn

til a ta

alvor-

--lig,

sier forskningssjef Roar

Rose,

som-

understreker

".selv

ran

det

ikke blir behovfor

mer kraft p.g.a..for eksempel

en utenkelig nuUvekst,

bar

man utbygge elektrisitetsfpr·

syningen.

Det

vil'svenskene

gjore

—

ikke bare

for a Öl-

frcdsstillc

stigende efter-

spnrsel,

men.

fordi transport

og bruk

el-kra£t er'enkel,

kjernekraft

ressursbespa-

-rende

gjnr nasjonen

mer

uavhengig

utenlandske

ra·

varersomf. eks. olje.

Norsk

J-,

gin

nier

radioaldiy

utslipps-

vannet

To'historier

som

.merer IFA-ansatte

itaraMeriserer

noe

den

irrasjohelle

ftykt som

knyttet;

'til

kjernekraft·

.spcrËnicuV Holden*

reskisrens fagiolk

maktet ildco-a redu·

sere oktivitelcn

ut·

slippsvannst

til

den

grema

som

rnyn-

dighetene midlerti-

dighaddesatt —og

det.

til

tross

for at

reaktoren ikke

var

satt

drift.

lyst

node fant losningen:

Dct \-ann reaktóren

tok

inn ba. dct of·

fcnUigenettvar mer

radloaktivt

enn

det

myndighetene tillot

i anleggets ulslipp!'

En spritproduseht

TAe

ogsi ranunct

Üenne grense

' for '

aktlvltct

konsum-

•'

vsren. Hvor meget

spesiaiistcne

- enn

strevet

far k

redu-

Ecrcaktivitctcn,ned

'tïlgrcnsenliornniBn

ikke.

Men en dag

kjopte

• man én .

flaske nprsk

gin pa

Polct —

radïonk-

tivttetcn

deltc flui-

dum avcrsleg langt

den midlertidlge

grense som var satU

2.2 Personlige feider

AKTUELL

lU.T.1973

Kratten

som

forgifier

forbindelse mcd vftr

repor-

tasje

om atomkraftverk_har.-YL_

mottatt

dettc inntegget fra In-

stitutt

for Atomenergi p3

Kjeller:

"" v ~ '*~v

Herr redcktar!

Aktuell nr. 26 for 30, juni inne-

holdt en stor artïkkel. om atom-

kraftverk med overskriften:

«Kraf-

ten som forgïfter». Artlkkclcn er

baaert pa staff som ble lagt fram

pi en konferanso som ble holdt i

Uppsala nylig av en svensk xniljo-

forening.

Aztikkelen ïnncholder en rekke

fêüakttgd opplysninger, feiltolknin-

jer eg urimelige sammeniigninger.

Den apser med folgendo kraft-

sats med fete typer: «Verden har

allerede opplevd en serie med

ulykker med atomkraftverlt der re-

aktoren har lopt lopsk og meng-

der av radioaktivt avfall har strait

ut i naturen->

Dctte er galt. Det har ifcko

hendt noe uhell ved noen atom-

fctaftverk som har fort 1U spretl-

ning av r&dioaktïvitet cUer striliaj -

til omgivelseae. Det har heller ikhe

foreliommet nhell ved^atonT-lrraft-

verk som har fort til strlleskade

for bctjeningspersonalet.

Uheli bar forekommet ved eks-

perünÈrtalreaktorer og tidligc rela-

tivt ρ -ünïtïve militisre anlesg.

Slant te Ütusener sysselsatte ved

sliks ellcr liknende anlegi;, er det

uiden starten omkrzng 1&45 til na

-orekomiaet &tte doctsfall som

skyldtes atomulykkcr.

Badicaktive stoffer er kommet

ut i omsivelsene iet tïlfelle. fra

en engelsk reaktor for produksjon

av plutonium til mnttwre iurmal.

Ved den anledning/ kom ingen men-

nesker — hverken i eller utenfor

reaktoranlegfret — til skade.

Aktuells nrtiklcr inneholder fiere

taïlmessigo sammenlikninger mcl-

lom reaktorkjerner og atombam-

ber. Sammenligningene gar pa to

fornold: Produksjon av radioaktive

avfallstoffer i reaktoren, og pro-

duksjon av T&slaft til bomber. Dis-

se to tingene blandes imïdlcrtid

fmniiïign ï ffrMkifplpn og1 gir et

hoyst forvirret bilde.

Det er riktitr at det i atomkraft-

verk pnoduseres plutonium som i

prinsippet fcan brukes til raatorr

for atombomber. Plutonium fra

atomkraftverk er imidlertid dftrlïg:

egnet som bombematerialc Pastan-

den at eet BOO megawatts atom-

kraftverk sir rastoff til 1000 dre-

pende Hiroshimabombcr» er i all·

fall helt uriniellK·

Plutonium er ikke et avfallatoff,

tvert imot er det vordifullt brenn-

stoff som vil bil brukt i atom-

kraftverk. Det bor ogsa opplyses

at produksjonen av plutonium i

kraitreaktoren pyeryfikes όε kon-

trollercs

av CTÏ-órgaiiêt-Det Inter-

nasjonale Atörrienergibyra under

en verdensomspennende avtalc. for

a hïndre at plutonium skal brukes

til müiteere formal.

I Aktuclls ortikkcl tas ogsa ut-

gangspunkt i at' et enkelt atom-

kraftverk hvert AΓ

produserer

mye

radioaktivt

avfall som 1000

Hiroshima-bomber.

^jpastanden

cr= ï o^ for zeg kar-

rcht —'for ca. 5 prosent av de

radioaktive. Epaltningsproduktenes

vedkommende — mcu, den gïr et

helt misvtsendo bilde. Det som alle

nicnnosker

".-„

forbindor mcd lïiro-

Ehima-bombcn er dens uhyggelige

vïrlminger

eom . skyldes siirens-

traften, Bjolilibolpen, varmestrftlin-

sen oé den radtouktivc stralincrn

fra

BCIVO

ehsplosjoncn. Iügcn av XXI-

rasitima-boinbcns virkninger kom

fra dei radïoaJïtïvo nedfallet.

En skrïvcburdBlampe ntstraler

hvert ar lïlte mye energi som

100 handffranatcr. Dette er ogeS,

rikti£. Men EaramenHkningen er

like misvisende som enmtnenliknin·

ger mcllouQ atomboinber Dg radio·

aktlvt avfall fra atomltraftverk.

I et kort ïnnlegg- i Ieserbrev-

Bpaltcn er det ikke mullg a ga inn

pa alle punkter som burde kom-

menteres i Oddvar Stolens firc si-

ders artikkel. Pastanden der. som

tidligere er fremsatt i amerikana-

ke,

tvskc os svenske

kampskrif-

ter os toroajyrer mut atomkralt-

verk, er ïmotegatt og kommentert

utforlig av bl. a. Bo Lïndell og

Sven Lofreberg, Statena Stral-

skyddsinstitutt. Sverige, ï boken

«Kkrnkraften, münniskan och sa-

kerhc-ten>. • Abnanna Forlaget,

Stockholm 1372.

Den grundiehet som

atomkraf-

tens miljo og avfallsproblemer er

—

o^: blir — behandlet med, har

sannsynligvis ikke sin like I noe

sammenlignbart omrade av moder-

ne tcknisk induslriell utvikling. Ζ

dettc

sïkkerhetsarheïde er det sen- -

trale hensyn & sorge for ikke bare

akseptaïrte. men ncglisjerbare virk-

ninger av atam-kraftproduksjoncn

pa menneskets liv og helse — na

og i fremtiden.

Caud.real Knat G&ssgud. -

AFTENPOSTEH 18.8.1973

•Vil

ΐ*

Da^spressens

kommentar

atonitrultdebattett

i TV

onsdag

si.gust

(Kveltisforum)

dels

Eliraret

tned

sitt

iravser,

dels

vir-

kct

iarvelps

og tïïsynolatendi fat-

tig pi engagement.. _.

Til tross for et

Gunnar

B0e

noe tiheldlg arrangement, burde

dsba.ten UUêvel tüfores stprïe

oppmerkÊoniïjet, da dea vil kunne

innlege sn riy fase i distasjonea

om.

var aieróinolitifck. Os da en

lase hvor ' dafcusjonspai tiiernt

ikkü.fcun er NVE og et iatall

m]li0ïernEte, men rcprcsentanter

ior et tner nyansert gollcri av

•

lntsressimtenippprlnger.

HM.. oppTCïd^' man,, si öenne

ö!ilJ? '

Jo,

man opplevdqi JU^ë OTE's

toppfolk 1 en jiestcn-, iorsmedélig

fotsvarsposisjon — eti cituasjon

som i seg selv forsterket ds hi-p-

pige besksidntager om Hte ba-

ïonsi'ft os ~usaidlg

informasjon

ira ïiVE"e slda. Ubalansen vil

Mart kunne koastateies vod gjen-

nomleniing av NVEVs to infonna-

Ejonshcfter UNVE Intormerer om

fcjornckraitverk» og «Lokalise-

ring av kjernekraftverlc i Oslo-

ijordomrildet;>. Her har men

iullstcndis vmulatt a' icflcktore

den internasjonale debatt om

atomliraftrerkencs betydelfee

mïljppirirkninger samt deres

storp uloste drlfteproblemer cv

Eikkerhetsmessis knrafcter. Denne

debatten har blant annet med-

fort at myndighetene ï biaa USA

og Sverlge na eer med helt andie

PS kritiske pyue pi Mdere uibyg-

ging av atomkraftverk.

Direttor Aaleijsr 1 MVE kn-

raktenserte beskyldningene OM

mulitr tübakeboldelse nv deiine

inlorm:isjon mot bedre vitendc

sum mc4ct alvorllg. Ja, den er

meget alTorliS- Men ikke fordl

ecu αν

NVE's

diruktor

muligens

kan telkcs som

injurierende,

men

fordi

KVE

deruied

har

ijemet

seg ira sin

rolle

som et,

objeklirt

utrediüngsorgan lor vftre politi-

kere. Det er som vl elle vet Stor-

tlnget som, ut ira en hellietlig

energipolitisk vurderins, skal

tref-

ic prlnsippavglprelse om Norge

stol satse pi ntamkraltverk eller

ikke. En lnformasjonsvlrtsomhet

som tauten t vsre ubaiatiscrt,

ogsi sterkt iokuseter proölcma-

ilkl:ca omkrins hvor og nar

£ï ierste atomkraltYerk skal byg-

ges,

ml karaUterlsercs som et

Rlatt btudd p4 dlsse Io*i tsetnin-

ger.

Norges energipotïtüsk er av en

si vesentlig snmlunnsmessig ka-

rakter at man burde forvente et

lanst stprre engasjemünt Ira vare

politikere. Êt uomtvistelig krav

i et valgSr ml derfor vrere klare

parlipolitlskc uttalelser 111 (inske-

lighetcn av a satse enorme be-

lop pi utbygglng av atomkrait-

verk lor alle vesentlige tkader

disse krnitverk pifoior samfun-

net er kanlagt og rcdusert til et

akseptabelt nlvil. llïttil har kun

SV og Venstre kommet med slike

uttalelser. Hvor- star de andte

paitisne 1 denne saken?

AFTENPOSTEN 11.9.19T3

Svar

til

Gunar

B0e

f ra Roar: Rose, Insti tuit

for

Atomeuergi

'·'

VU vi lia atomjaattvotk? sppr

Gunnar Bae'ïiéd et leserinnlegg

t Altenpostcn 18. august Hans ut-

gangspunkti er en diskusjon 1

F]emsynet3 XYeldsforum 8, au·

gust. I üllegg til a sperre, anty-

der hsn ogs4 at KVE driver en lite

balanscrt os usaklig informasjon.

der ubalanssn kan konstateres ved

gjennomlesning nv. NVEs to in-

forEwsjonsheiter («JiVE infor-

merer om Jcjenu&raftverks og

•Lokalisering av kjernekraftverk

i Oslofjord-omradet»». Anke-

punktet er at NVE i disse to bro-

.Siyrer liar unnlatt ft reflektera

den interaasjonale debatt om

kjernekraftverkenes betydelige

miljepavirkning, samt deres store

vieste driftsproblemer av sikker-

heteniessig karakter. Denne debat-

ten liar niedfart at myndighetene.

I Sverige og USA nu eer med helt

andre .05 kritiska pyne pa videre

utbysjing aï kjemekraftverk. Sα

Unit

Gunar

Boe.

USA

har

fremfor

noe

aanet

land

Tsrt

ioresangslandet

nar det

gjcider

uivikling

bygging

kjemekraitrerk.·

De- 30

ameri-

kanske

kjernekraltverk,

som -,ér i

drift idag, hsr en samlet installert

eifekt pa 14 mill kW- (kilowatt) os .

en samlet arlig produksjonskapa- 1

sitet som ligger langt over.-det

norske kraltrerk samlet produser-

te av elektrisk kratt l 1972. Dat

er idag ytterligëre 60 kjernekfaft-

TCrk under bygging.i USA. Ca.

haivpartcn av disse ïentes & bil \

satt i drift iar og neste ar og vil

pke den Installerie effekt med 20 .

mill. kW.' Det ble videre 1 ·

1972'bestilt 35 kjernekraitverk i\

USA med en samlet insta)lert"él-

iekt. pa 38 mill..kW.ogi forste

lialvdel av iar 237ver!c med 25"

mill. kW. Megat taler derfor for

at 1073 kommer til & bli et rekord-

ar for bestiHing av nye verk.

NSr det -gjelder forholdene 1 ί

Sverige, synes det a

voere

ut-'.'.

bredt

misforstaelse

her

hjemme

st.

dec

svenske

kjernckraftprogram->::

met er

blitfc

stanset αν

Riksdagen.'..

Det

som

imidlertid

skjedde

i mai;

Iar. er at et

forslag

om a stanseV

kjemeki'aftutbyBging

.1 eti.

ariii

Sverige ble η e ds

temt

Riks-;

dagen

med 218 mot .70

stemmer,

... , :j. ,,

Samtidig.hlc

bhdsJettfdrslagenebL

a. torStawns

Vattenfallsyerk.'som

stort sett

-forestir

den svênske ·

kjernekraf tutbyggihgèn,, godkjent. .

Sveriges kjernekrafiprogram, som

.frem ,til: 198Ó qmfatter^ll kjerne- ;

krattveric-med· èn samlet inslol- '

lertcffekt ρή:

8,2Tinill.:;kW,:forl>

setter

derfof

uendrefc.

Kiksdagcn

vedtok

ogsi en

resolusjon:

om at

det

ikke

vills,

bil

.vedtatt

jiooni

ytterligere

"utvislersii

det svèiiske kjernèêfaftprogram-

Biét'-ïpr den'.haivfilti; seg iorelagfc -

omfatteride rapporter Veararehde

sUvkerhetenved kjérnecnergieq. ·.'-

Disse-eksempler f ra ÜSA; oa ·'

Sverige: visér ' at kjérnekraftut-

byggingen gar siu gang, tilsyne-

latende „upivirket ay den kritik- .

ken og debatten Bpo refcrerer til.

Den samme ntvilding ser vl. ogsi•'

i andre land med omfattendè pro- -.

gram for bygging av kjemekratt- ·'•·

verk. Dettetolker jeg dithen "at ;

den ikke har viert tilstrekRelig "

hold 1 den kritlkken som bar vaert

reist. Riktignok har kritikerne ·—','

spcsiclt 1 USA — forèrsaket for-

sinkelser

defutbyggingsprogram-

met som er nevnt. Kritikerne har •

ogsi medvirket. til at visse sikker-

hetskrav er bUtt skjerpet, "og at

visse sider. ved sikkerheten blir

vurdert 1 mer detalj. Her hjemme

skal vi derfor bare veere glad for

denne debatten 03 ta leerdom av

den.

bl. 3. iordi de fdrste kjerne-

kraftverk som eventuelt blir bygd

1 Norge kan bli av samme type

som dem som domïnercr dagens

utbyggingaprogram i USA og Sve-

rige. ' ·· • · -

-1·.~.

,··.: .•" "..

Kjernekiaftdebatten I USA, som

vel har dannct Et slags monster

for de debatter som har iulgt l

andre land, har veert akiftende i

emncvalg, omfattendè i detaljer

og tildels sterkt folelsesladet. Noo

kortfattet og entydig sammendrag

av denna debatten, hvor konklu-

.sjonene har vartert tra at et k]cr-

nekraitverk er sa driftslkkert som

bare en vel planlagt og overvaket

og gjennomanalysert teknisk Inn·.,

retning kan bli, til nt et kjerne-

kraitverk «har store ultfste drifts-

problcmcr av slkkerhetsmessig'ka-.

lakten, er det ikke mulig a gi.

Det bar p& denne bakgrunn vs?re

NVE tilgitt at de to opplysnings-

heltcne -som var ment som en

iprste informasjon til menigmann

ikke berorcr dette emnet. Forovrig

er det vel grunn til a regne med

at NVE har til hensikt efterhvert

a gi pubükum den informasjon det

har krav pa o:n drifUsikkerheten

ved kjernekraftverk. -

laav

μα. uv aiAimiu«uiiJiuu"»^l>»-

nen

er myjcje

mindre

helse-

mlljo-skadeleg enn

olie-

og gass-

ïyrte krallverlc.

AFTENPOSTEN k.10,1973

Koar. Rose,·

ïnsti-

tutt

for atomenergi

Det

Here iaktaxer som-be-

stemmer det enkelte raenneskes

'holdning

til

kjerne-energien. Pft

den ene siden har vi en betydellg

driitseriaring mert. kjernekraft-

Terk

omiattende analyser

driltssild:erhetc-n. Driltserfarln-

fjene sier at üet irem til Idng Ikke

har roert noe drittsuhell sdm har

liSrt til elier betydü noen lare ior

spredning av radioaktlïitet.- Sik-

kerhetsanalysene sier- Videre

faren for slike uliell

er εΐ

liten

at den lor

alle

praktiüke iormSl

kan settes lik nulL

Basert pa disse kjensglerninger

har vt pa den armen side litt c:i

rekke uttalclser og pfistander ira

mer elier mindre kunnskapsrike

tilhensere elier motstandere

kjerneteiEtverk. Dette koraplcta

av fakta 03 utsagn kon si, ganske

utvïlsomt tolkes elier mistolkes pi

en rekke mater. Gunnar B0e og

See car ut ira ulike ioruteetninger

kommet 'ta lorskjellig resuttak

Hensikten

mod

mitt- innlegg

Ul/9),

som E0e teröterden 25/9,'

var ikke

starte noen diskusjon

om hva haa elier jeg matte mene

elier ikke mene, mm. ή

papeke

mynmghetenes

holdning

til

kjer-

ns-cnergien

i hl.

a.. Sverige.

USA

mer,

nyansert

enn

hans

forste

innlege

kunne

jnntrykk

av.

·...-··

·'

-"·

•

Forövris

kan J«g

ikke,

se Moé

moteetningsforhold melloin' byg-

ging

kjernekraftïerït pa, den

ene side, og den energi- og res-

.Gurspolitiske oppfatnïng Gom B0e

gjpr seg til takininn lor,

den

ÏUU1E2X.

- " .

·.-'

aktive

utsleppa

atomKralU'erX

iSr

lov

sleppe ut. dei

mcnndene

det

her er tale om. er sA

orende

smft

at dei ikkjo betyr

noko

som

AFTEKPOSTEN

8.10.1973

Av Jan II. Diiclerlein, Instiititi for Atomens£gi_

et Innlcsg i Aftenpcstea'-25.

s-.ptcmfccr

papcïier Gunnar Boe

ï.'. en revurderuvj av viie ttadi-

.\^ί.··Π«

veidinannrr

bLa. fprer -

man heiiforer siadig iipsere

:u til cnhvcr form for pket mil-

..-_-.

tasining.

Jcs

£tol

i det ftrt-

rcr.jD

tori

nc-vno

neen

momenter

=-:·ηι

bc- tr»s mcd i

\T.rdctinscn

•:;-:-rr.ekraic

som cltcmsliv Jaslt-

:—;-.!.

JΓ-

ioratmter

da at man

er.

'SET

ca realistisk. rainmcnüsn-

tnSe vurcerinr; av i'cu bdcsUmig

c:- icr.-kjc-ilige cnrrsi-rüdcr bctyr

i;r mdjoct.

Utslipp av hclscikadelige

s:r::er

fra tjerne-, olie-, kail- og

p-.ïiiriitvri:; er ierk&tósvis godt

ten:. Jraldlerlid er virknin-

-e:ic u.v <i\S£e Etc-iier pA fc^tolk-

·---:r?i-ns

hclte !;jia; Ï vaderende

ί ;.i iv-U utilirciï-.t'illaïde sred.

Y:0-;re r.~r de ii.ir.-k,L"H!ge sioiii-j.'

•:.:•

ïoiniL lort·;;. iii-,e virkninger

ri r.-ic:..lci'.:t;-.. Bi .·•

icrlir.'.a-VEÜ--

T;ï '."cr-s

fcr

ni"»-ï' tendiz luum-

»:•

.1 pi dc::e frl:. ta

nr.idlc-uicl

:;'. .-..-:..J.e l-eir;";U:i'."*'.-..vi·

v:i et vi^^t

p-_-.•;•.:;uv

i'.i den

:i.!.'.::ve bityd-

r:.:

:.v

\*i'i;;i,e ic-iuier^iun^er.

:.:; >.v.-jm iil!.-..'J^2

fca ta ut-

-;.-.;

:;i.r^L:

i f.

£·'·•.•=. hclscTurtiiin-

Ι:Γ.·-·

r2.dioa!:L!V

Liralrag,

svo-

ili^iisyd

cir m:rc:endioksvd.

Γ'_·

ίο

ïliine\ii:^ ^ïr-ycr

uneef

-Ir.fr

o!jC-,

cci-- os

kullkiaft-

I üSA iorslirger det regier for

gen'dioks'yd er iorholdet at deS

ïiuiksimalt tiilatie niva er 2 pro- ·

sent av nivaet hvor liekeili'k-

niu;er inntreiic-r. ·

.'·'•-

Vi ser cltia. nt tillatta maksi-

jr.clgrenser fcr den raiioaktive

stvalmj retitivt iJtt er satt mje

lavcre enn gcca^siie for to av oe

Mktijbta foriuci>."aiuiiono Ira ios-

s-iliyno traftverk. Dot Iran o;rs.\

JÏCMiOi

Ci'Ci-2ïi ID.· ri.diual:i:iv

sitoliii^

deia tTiC-ia

J^sfl

tie Erensar

ECCT

c:·

r?.lz-

Kiverc ena

ζ-\ατ

ίο- lil-c dissa :re

-.irfcajascr. licice reiiene Jil-

*..

biU'IIiniiitira

ni.ïl^nualt lit-

Ï~:I

iur rauio^iiiiv tlriiliiii ira

I:"£n:ei:rriftwrt;. som er ö.l pro-

mille av de ck-ii-v

.--ι·ηι

tür merk-

LÏTI;

hibtincss-.ïc slunle\iiknin-

Γ..-.·.

Nar ciet Γ]ιν!ιλιΓ svo'.eldioksyd

£7

!_ΓΟ:«·-·ΙΙ

lur

i!-.:Usunalt.

lutu-

r.:i.-:iin5£-mv;i

den sammc

<..:» üti ϊη\Λ

ΓΡΠΙ

i::r helsemes-

r._-e

£:-:ad.'Virluur.ïcr. For nitro-

v:\=. tDi=30 ta:!cT.s er tatt ira en

air.eritrir-si unde;-£p::e!s3 publi-

£ert i

Ϊ0Τ2Λ

Det

syncs

torn

cm da rcltitivt

sett

hpycite nivaer or xillctt for

sioCter

ï'.vis KcdiuüL'ki virhiiirisor

cr mindre kjer.t. Delia gjdder

Erarlis mod liEnsja til de muligs

v.vtDicser av svovddiotayd or;

jntrcjeadioksj'd Eruamenüsnct;

ΐΓ-cd

v."ir kmiaskap cm virkninge-

fra str.ilius.

Fcr

ikke ft bH ir.;s'orstitt, vil

jc?

Borne

midcrstiiko at

selv.

ioi;i.hj

bor man iorisaic strebo

eit^r

yiic-rlis^re

rcdJtejoner

r.y

u'.tlipp

av rccicritiTS itofisr fra

kiera-Aiart-.e-rU

v.ni;r drilt. Ha-

d:or>i:ive

uithpj

~.:.:n

\^re uicget

fetlise.

de: t:m ikke ïKre noon

u.-.n.-l:ylaiim3 for ufouiktis bs-

lianaacg av raJioaktive utilipp at

anflre virksbrahetor oite tor re-

lativt Fett hoycrc utslipp. Poeuget

'er a5 vi star ovér£ür et vr.!g mel-

lOJu forülaelli^s l:raftproduUs;ons-

iormut, allc mod uulipp av ior-

EkjuUiï arc I denne sammcnliens

er dat nktij ft minne om at kraft-

vcvk bare foravsaltar deler av svo-

velöloi-iya- ca Uvelstotf-jioksi-d-

iorureiJ3rJns?no. Det er sclvfolge-

liï ilia gitt at diass forhold vil

(rjclclc for evemueilu norsks res-

lcr for u:slii2p ira lespofctive

kjema-, dje- cllcr Bi.Esfao.itvcrl:.

Og=a andre emi Bpa liar roist

Epcrsu'ialet osn bohnntllins av

sterkt radioakth; avfall, εΐϋ: (Jen

idi3

pit&iseres, Blr tfls:rekkelis

ElUitrhet

mot hcfce^kadelise strA-

Itvirlnimsar.

Til

tiolte

cr ώ bs-

iccrl:s

at man for

nliltt

avfall idas

ten;,

tier

metcder

for oppbovarins

εοΐη

cr fullt tiliroiitillcuda fra

ei.

siraüESSSikkerfco'-sniesEis syns-

punkt

En ennen sal: cr at dc-f. nrbei-

des intenst med a iiime teknisk.

ag prakiisk bedre lagrinnsi«5-ter

enn tie

εοπι

idaj c- :^uly ijruki·.

Til

dctta

spprsmil mil man ogsi

bi.-u.erke

at vi vet mer ma fare-

moinentene

ved radioaktlvt av-

iall

c-nn ved de fleste

Entire

av-

fallstj'per, eg at kjernekraftplan-

leggL-rne

er foreiangsmeun nar

det,

gjelder Λ, vurdere de fremti-

orhold

innen

crfallssektorën.

OjsA i denne saminsnheng er det

rih-.is 5. mince om at vi star over-

iur ct valg melioci inrskjcllige

alter^aiivti·.· isjernekraftavfaU eg

aviall fra auiira lyper krafherk.

D=ite gjelilir og.=i i vurdeiingen

av iorsUjclllgc krafiformcrs to-

tale luiljonivlrkning. Her ma

;

man ta hensj-n til Eövel utvin-

J:(IIS

rastoff,

prosesserins ar

cctta til fcrenscl, crift av krait-

Tcrkes scia nemt ovenfor, samt

en disponerins av a\fullet ira

driften.

I siste del av sttt innlegg p5,-

peker Bpo at dot i USA har fore-

Eütt diskusjoner og

•

shcaringss

angiende etfelctlvitcten av de sa-

fcxlte nGükiplcssstemer i rcakto-

ier. Dissa «hearings? loregnr 1

legi av den amerikanskc atora-

cncrgUcoinmisjoii log ikke for

fconsrefson), eg do sikter mot a

fi en bred vurdering av blnnt

annet nodkjplcsj'stLiucnes effek-

tivitet. Utfallet av «lïcaiings» vil

ha betj'dning for Eporsmalet om

do i\avtcïende nmcribiuskc icg-

Tef for Iiadkjp!t3ystemer"sltal be-

holdcö ellcr om ΰο skal endres

visEO

punkter.

Dot er reist be-

TDtt'set

tvil om tolkniugcn av do

foreliogendo

eksperimenter,

og det

ciiighct om at fortsatt forfk-

nms

er nodvendig for evenlut'lt

gjore lipdkjpleEystcmena

bedre.

denne

sanunenheng

vil jeg

Bjeme

understrcke to forhold:

For

det i0rste

inneholder

save!

fastEalte sikkerhctsregler som

reaktorkonstruksjoncne

betydelig(

sikkerheismarginer.

Disse kan

•

eisniuelt

pkes ved at man

redu-

serer

den effekt

reaktorcne

&jo-

res

pa. Hver enkelt

reaktor

be-

ddmraes

scparat av amerikanske

myndigheter.

Dette

liar fort til

noen

reaktorer

har fatt li-

senser

til a drives mod effekten

midlertidig

reuuseït med 15—20

Pit. Lungs' de fleste reaktprer har

imidlertid fatt lisen? for drift

men a redusere eifeStmi, oiler

ined forelobige effe'itreduksjoner

pa noen prosent.

For dot annet er det vord a,

legge mcrke til at kritikken under

diste «hearings^ 1 hovedsak. rct-

tcr seg mot deu matcn. den ame-

rikauske atomenergikonimisjon

har gjennomfott dem pa. Videre

er det iremkoimnet kritilüc-t

dolor av' forstnlngsprogranimët

pi nadkjolingsomi'iidet. Kritikkeu

gar Ikke prinsipielt. imut byg-

giiig av kjernekral'tveifc

Boe skrivor til flutt: «Uansetfc

hvordan problcmene graderes. kan

de ikke longer awises/bagatelli-

3ercs.i Denne utialelse impliserer

at en rekke problciiier ved fcjer-

neki-aftveik er blitt bagatellisert

I tidligere ar. Dette er misvisende.

Det cr neppe noeri anncn sam-

menlignbar gren av deu moderne

teknologi som med si stort hell

har gatt s& langt i a innfore sifc-

kerhetsfremmende og. mlliovern-

cudc tïltalL Dcitc vises bïant au

net ved at det til idag ikki; ha

inntvufict Hoc uncll -vrd noe; si-

vilt I:jernela-aftverk som har ίοι

til

at radioaktivitrt er bliit ypred

verkets omegn.

clter

til at med-

lemmer

ην befulUniiiiTcn er blit

jjftfpri radinaklne siraledoser el·

ler

andre

akader.

turlcge forklaringar

slikt"

svüin.

T.d. kan det ligujc att ein'

del i reaktorane.

ARBEIDERBLADET 2U.11.1973

DAG

POLESZYNSKI:

Atomkraften

.iiiiitiiiiiuiiiiMtiiimmuiiiiiHM

RvnrRm—

Itlllllllllllllltllllinilltltl*

IngeniDr Roar Rose Ira Institutt

for Atomenergi <IFA) har

ï to

omfattende kronikker

Arbeï-

derbladet 13. og 14. november

(«Hvorfor kjernekraftverk?·,

2> kommet med sterke anbefa-

linger av atomkraften som fram-

ÜdiB energikildo

Norge. Eose

har ogsa skrevct to lange artikler

om emnet i Aitenposten. samt en

Tckr.isk Ukeblad. Kommentarene

nedenfor knytter seg hovédsake-

lig til kronikkene

Arbeiderbla-

dei.

Roar

ΚΟΛΕ

sier

sin

forste

kro-

nikk

«orge

ma ha mer

krsft.

skai

kunne

opprettholde

var

levesiandard

framtida.

Blar.t

aUernativ

for

kraftproduksjon

som

eksisterer

dag.

nalcr

han

ikke

med S

velge

atomkraften.

Dette

gjpr

han

bade

pkona-

miske

grunner

og ai'

hensyn

til •

caturvera.

Hans

utsagn

hviler

et-

ïer min mening pS svikteade

srunnlsg- For 5 opprettholde vSr

lovestDcdard trenger vi ikke. som

endel prognoser tiisler,

tre-

ellur fïrïtioble encrgïproduksjo-

nc-E pr. innbygger. Blir vi kvitt

all unodvendig siosing med

cnergi. er det ikke urealistisk

rsgr-e med at vi kan

fcutte

ned

"energibruken ,25—30 present fra

-lagens niva. selv uten at folks

levestscdard reduseres. Energi-

bmkeo kan

iramtida stabaise-

res.

men da ma vi endre vlr in-

dustripolitikk. For S £5 gjennom-

fo-ï slike tiltak. kreves der at-

skilhg mot fra vdre poütikeres

side.

Dessverre mangier r.ok enda

viljss.

selv om en .iparepolitikk»

er realLslisk Kok.

Xar man snakker om kraitw-

bvggws.

er det vik:ig S merke

seg at samtligc prognoser regner

mei

fortsatt utbygging

vannkrafi ion TWb til p5 arsba-

sisl

tilleeg ta gass-, olje- cOler

'•

atomSxalt. Med dagens forulsatie

tempo

vannkrafiutbyggingetivU

man kunne iorlsette jned fcraft-

okspansjonen

ca. 15 ar fdr an-

dre alternaUver blir .pSkrevd»

for den videre «utrikling». Nir

Skagerak-ksbelen er fullfiiri, vil

vï fa et tilEfciKjdjjS ytterligerc S

THWh. dvs. til«-arer.de'2—3 ars

*nnrmal» kraftoking. Om disse

planer.e gjennomfürta. vil

vï ;

1SSO ha kommct opp pa minst det

dobbelte av dagens totale ener-

Riforbruk (oljeforbruket vil ogsa

pke).

Fa toppen, av dette skal vi

altsi ha behov for atomkraft!

Det buide vasre klnrt for do

fleste at den omdiskuerte atom-

kraiten ikke pd noen. mate er

müjpvennlig. Dagens lettvanns-

reaktorer

beheftet med en

mengde barnesykdömmer,

iorskere verden' over spör seg

selv om sykdommtne neen aang

kan kureres. Ei', annen ting er ot

disse reaklorene neppe kan foi

synes med uran stort mer enn et

par—tre Har framover. Derlor

satser man sterkt pa de sakalte

hurtige forraeringsreaktorencr,

som benyttor enorgien

uran

langt mer etfektivt eon lett·

vannsreahtorene. FonaérinESre-

aktorea har imUlertid den al-

vorlige ulempen at den kan eks-

plodere som en atomhonibe,

motselning til lettvannsreaktoren,

som <barc> kan eksplodère av

damptrykk. Nodkjolesystcmet

dagens reaktorer

er til

dels

urpiivd

meget usikkert .—

formeringsreaktorene kan ikke

nodkjpiés. iordi reaktorkjernpn

blir avkjplt av öytende metal!

natrium),

som

reagerer

ekspiO-

sivt

med

luit

eller

vann.

Begge

reaktortyper

har til lelies at de

benytter

seg av

radioaktive

stof-

fer, som

omformes

livsfarlig

avfall,

som

eks.

Plutonium,

Strontium

eller

Cesium

137.

Avfallsstoffene

lagres

ar-

hundrer (plutonium

500000 ar)

og de ma ikke lekke

ut"

til omei-

.velsene. Til tross for manglende

lösning pa- lagringsproblemene.-.

bygger man like lullt ilere

atomkraftverk. Ulbyggingen

rettfcraïggjörcsmed at «problc-

mene nok

vil

lose seg etter

hvert».

Eoar Eose mener at vi b0r f01e

oss .som en del av verdens sam-

lede energi- og ressurshushold-

ning> og dcrior bbr utnvtte vare

ressarser til best mulig virk-

ningsgrad. Dette kan jeg va;re

enig

men Roses konklusjoner

tyder ikke pi meget samfplclse

med den del av verden som vir-

kelig trenger var sloite. nemlig

u-landenc. Hadde vi fplt noen

samfpleke med den tredje ver-

den,

ville vï ha stoppet pkningen

vart energiforbruk, og latt var

sipping komme de fattigê land tfl

gode.

Kraftverk (iUke atomkraft)

og fabrikkcr ville blitt bygd

land,

ikke her!

Med vart nSvasrende h0ye for-

bruk av rcssurser kan vi

Norge

lage et materlélt sett tilfredsstil-

lende liv for allé, om1 vi;bare

omfordelcr godene og. utnytter

ressursene mer rcsjonelt' Déttë er

den eneste l0sniiigen som globalt

sett kan gi menneskehelen bedre

kar:

de rike land ma redurere sitt

konsum av-energi og andre 'res-

surser, cllers kan de fattige land

ikke nevneverdig dke sitt mate-

rielle vêlstandsuivS. .Ressursene

er som kient begrenset. Jó mer de

j rike land forbruker, desto mindve

I biirdetigJeatilïattigêrelsnd.P4

grunn av «sangiècdé. kapïtal og

know-how': vil de iattigé land

neppe kunne ta

bruk marginale

ressurser, etter.hvert som lett ut-

nyttbare ressurscr t0mmes.

En mangedobling

Norges

enèrgiforbruk vil n0dvendïgyis

matte medfdre ytterligere sl0sing

med energï og andre ressurser. Vi

vil fa okte forurensninger, ster-

kere bykonsentrasjoner. stordrift

og strukturrasjonalisering, ökt

handel med gigantskip, stdrre

grad

fremmcdgidring, osv.

Vareproduksjonen - vil bli ange-

doblet, bilk0ene bil vokse, ube-

r0rt natur vil forsvinne til hytte-

byer,

fjordene

vil

fylles

av ca-

bincruisere

smabSter

osv. osv.

Er det 4ette Rose

vil

bruke

kraftentil?

ARBEIDERBLADET

6.12.1973

ROAR

Hvorfor'kjerne-

. milium „„i.mif,.....uvy.'t1"""""""Tn"^"'

kraftverk?

nun

iin

inuu

win lit π it ι

urn u

Arboiderbladet

24/11 har

Dag

Foleszynski

en del kom-

mcntarcr

til min

dobbeltkronikk

«Hvorfor

kjemekraftverk?·.

som

var

gjengiii

13. ofi

14/11.

Vi hat.

savitlt

jeg

skjpnnei,

ulike

syn pa

savel

norsk

energi-

politikk

som

fordelene

ved

kjer-

nekraftverk.

Nar det

gjelder

hva

som vtl

v«ere

riktig

eller"

gal

norsk

energipolitikk,

er dette

etter min

mening

et pa

mange

mater

innllökt spöTsmal. Dot er

dessuien av si vesentlig betyd-

En «atpmbombercaksjORi krever

ogsa en langt sterkere kousen-'

trasjan av det spaltbare materia-

let eiui tilfellet er I brenselskjer-

nen i en formerfitgsreaktor. '

Folesüynskl sier ogsa at oior?

meringsreaktoren ikke kan n0d-

kjples,

fordi reaktorkjernen blir

avkjplt av flytende natrium, som

reagerer eksplosivt med Inft ejler·

vann». Sannheten er her at for-'

meringsreaktoren er slik kon-

struert og arbeider med et sa lavt

trykk at dét ikke er behov ior'i

ning lor store deler av det norske ι noe npdkjölingssystcm etter sam-

samfunn at jeg synes det er verd

·.

me prinSipp som i en lettvanns-

en bedre skjebne enn polemiske reaktor. Det er i dennc sammeu-

innlegg basert pa lettvinte og heng irrelevant at yam og luft

slagoidpregete pastander. Jeg reagerer med natrium. • •

skal derfor avholde meg fra h Viiero sier han at «til tross for

kommtailére denne deïen ayJPo- mangle^de Ipsning pi lagrings·

leszynskis iniilëgg. Generctt tror probleraaie, bygger man like

jeg imidlertid at uansett hvilken fullt Here atomkraftverk». Om

modeU vi velger a styre var

iagcing

av radtoaküvt avfall er

fremtidige energipolitikk etter, j det a sl „t de rent tekniske- p^.

blemer i hovedsaken er I0st, og at

vil det vire urealistisk S fore-'

stille Êeg at det i de narmeste Sr i

vil va>re praktisk politikk &\

dcmpe iotbrufcstakten i en grad j

som vil elïminere behovet for'

varmekraltverk en • gang i 80-

arene. Jeg. tror ikke. som Poles-

zynski, at detle er et SHOrsmal om ;

politikcmes ntut, men om deres

suone vett.

Poleszynski har ved en rekke

anlednïnger vist at ban interes- :

serer seg lor kiemetaaftspdrsmal, j meg om A ^ .

oE at han gjeme miormerer folk som denne m§ ^^ ^^ ^ man

metoder for midlertiUis Jagring. v

Like viktig som de tekniske lds-

nüigene er det at man kommer

fremtQ ihtemasjonale, samstemte

regier som sikrer at de tekniske

lpsningene blir utnyttet pa en.

mate som er sikkerhetsmessig

tflfredsstillende,· ;

Til 'slutt gjensfar det' bare Δ

hSpe at

Poleszynski

enig

med

ulike

sider

dense

raken.

Det

derTor

betenkelig

S se i

hvilken

grad

han er feüinformeri'

om sentrale tekniske spdrsmJl, ί

fordi

bau

derved

kommer

skade

lor 5

{onaidle

uriktige

opplys-"

ninger

videre.

Nar det

sjcldeF

Tormeringsre-

akiortn,

sier

Poleszj'nski

«den

har den

alvorlige

egenskap

at den

kan

eksplodcre

som en

atom·

bombc».

Dette er

ikke

sant. Pa

gnmn

av den

maten

den sakalte

Doppler-effekten

utnyltct

konstruktivt,

vil man

ikke

kunne

fa den

spontane·

energipUning

som

er en

forutsetning

for en

ufcon-

trollen

kjedcreaksjoh

av det

nmfang

man har i en

«itnmbombe.

seg om.Μ d

opplysninger

som benyttes. er

riktige,

langt

det med

rlme-

lighet

lar seg

kontrollere.

AFTENPOSTEN

8.12.1973

AvRoUDalïl

'\ •

Forsknlngssjef Roar Rose hndde

1 Aftcnpostena altcnutgave 12. og

13.

november innlegg under tltte-

Ιεη

«KJeraefcraftdebatten

—. hva

dreier

den seg om?»

Rose

mener

det til syvende og sist er et

sporsmal

om tülit til teknologlen

som mi avgjore var holdnlng til

atonïkrafteïi. Nar si mange like-

vel er skeptlske UI, eller motstan-

dere αν

atomkraft,

si skyldes det,

liolge

Rose,

en f

Dlelsesbetont

reak-

sjon

som kan fpres tilbake til

menneskenes

erfaringer med

atombombene.

Dette

neppe

hele

forklaringen.

bl. a.

finnes

det en

rekke

kjente

teknikere

og viden-

skapsmenn

som pi sakllg

grunn-

lag gar mot sükalt frtdelig utnyt-

telse av atomfcraften 1 en slik

form som brakes idag, og som

planiesges brukt her i lancet. Den

svenske plasmafysiker Hannes

Alvén. .Nobelprisvinner i 1970, er

et eteempeL Pra USA kan det

regnes opp en rekke navn.

Videre er det grunn til ft anta

at en stor del av den mistillit

«teknikeme» motes tned. skyldes

deres eesn behandling av proble-

mene. Dette gjelder ogsa Rose.

Han er sikkert oppmerksom pa

at det finnes store ulosie grunn-

lHBsproolemer 1 sparsm&lene om

radio&ktiv straling — in-

gpn tor srarantere at neen utslipp

er uiarüge — de anses & vaere

ufarline — og da er det ikke si

interessant at «tülatte utslipp» er

snia. sammcnlignet med de gren-

severd'.cr som nasionale strüle-

vemsorpaner fastlegger. noe Rose

gjor et nummer av.

Bchandlingen av disse proble-

mor 1 DSA virker heller ikke sar-

l'g ÜUitsvekkendc. Normene for

srrilmgsdnser er der bütt krafiig

senket. eiter at de to forskeme

Goiitaan & Tamplin 1 fiere ar

hadde forsokt a fa den amerikan-

ske atomenergiSommisjonen

'AEC) tfl ft gjore dette. De had-

de pa oppdrag fra AEC studert

virkningene av radioaktiv striiling

pa organismer.og lagt frem alar-

merende data Bl. a. kunne de pa-

vise at farene for kreft ved radio-

aktiv straling var 20 ganger större

enn hva som ble antatt da nor-

mene ble fastsatt. Hvls str&lin-

gen kom opp pi nlvi med nör-

mene vlUe 3200O amerikanere do

av kreft hvert &r. 1 tillegg til de

som «.normalt» dor av sykdommeu,

hevdet Goffman & Tamplin:

MyndiEhetene valgte i ignorere

disse opplysningene og forskerne

matte ga til massemedier for noe

skjedde. Det ble stort oppstyr.

AEC trakk i forsvar, ved & be-

tvüe forskernes kompottrase og -

hevdec at standardene var gode

nok. De ble imidlertid pllagt &

vurdere normene pi nytt. The

National Academy of Sciences ut-

forte oppdraget. og ga langt pi vel

Goffman & Tamplin rett. Det We

lastslltt at gjeldende normer var •

lor hoye. os de ble foroslatt redu-

sert til ca. 1/3 av det som for var '

tillatt.

Goffman & Tamplin har hatt

vansker med a skaffe seg nye opp-

drag ...

Rose finner det merkPlig at

noen bekymrer seg over at det \

•

fisjonsprosessen-v^'

utviklej

f allsprodukter som ma hol-

des adskilt fra alt liv i ïrtusener,

tatt i betraktning «de mengdT av

giftig industriavfall 1 ulike for-

mer som rundt i verdén ma lagres -

under «evighetens synsvinkel»·.

Dïtte er et f orsiemmende resonne-

menL Spesielt med tanke pa at

langsiktige lagringsmetoder er

utete sparsniftl, er det uheldlg a

bruke allerede, eksisterende prpble-

nter som alibi for a lage nye.

Problemene med de radioaktive

avfallsstof fene er langt mer alvor-

vorlige enn Rose synes a mene.

Stoffene er uhyre giftige, selv

orsmê. mengdcr kan gi dodelige

sykdommer eller sbede pi men-

neskenes arvestoffer. Det er hel-

ler ikke si stor trost a f inne i at

avfallet teoretisk kan reduseres

kraitiv volum-messig ved at det

overfpres til fast form. Ved en

slik operasjon okes stoffenes ak-

tivitetssonsentrasjon tilsvarende.

Dc-tte medforer oket varmeutvik-

ling pr. masse-enhet, noe som

stiller storre fciav til kjoletekno-

logien.

Selv om det kanskje er mulig &

holde avfalïpt i konsentrert fHSt

form til-Arekkelig nedkjolt. si. er

ikke de langsiktige problemer

lost: Fort5att ma lagringen skje

«r.dcr kontinuerlH» oppsikt, og 1

lopei αν en relativl

kort

tid mi

ojipbevaringsbeholdeme

skiftus ut

Skal

ikke

deue

bli en varig si-

tuaijon.

hvor

store,

kanfkjb umu-

lige. vcksler trekkes pa

fremti-

den.

det finucs

andre

losnin-

tieT

iagringproljlemene.

Det be-

klasrligL' er at sdv

oppbtvaring

ialtlcier.

som

Rose

tydiligvis har

stor

tiltro

til, viser Rog

problcm-

fyir.

Et viktig

i-lu-qH-riment.

nier

Lyons

Kan?as.

oppgitt

p. g. a.

tuiliKt'rr

liiuimboraicer

grube-

dritt.

SPIVP

ldfrn

plns"-e-

rlitg av dfl hoyaktive fasle avfal-

let

Enltlflnr.

som

n-prestmerer

ïrn'vcrsHJt1!

-Ιαμππι

fortoner

seg stadig mer

dlskutabet

Det

cr.typisk for

situasjonen

stürste bestrebélsërie idag gjo-

rea i oppbyggingen av tradisJoneU

lagringskapasltet, for i kunne, ta

imol de enormt stigende avfalls-

mengder som forventes 1 tiden

frempvor.

Og si kan vl forferdes over

rapporto om ulykksalige lekka-

sjer alt idag, fra slike oppbeva-

ringsanlegg. F. eks. at mer enn

450000 liter hoyaktivt avfall er

lekket ut fra en lagertank ved

AEC's lageranlegg ved Hanford,

Washington. Det gikk 31 dager

for noen oppdaget at naer 10 000

liter kokende va;ske forsvant i

grunnen daglig...

.Roses behandling av slkker-

hetsproblemene er interes-

sant. Han innrpmmer at «totale

ulykker» kan inntref f e, men hol-

der seg klokelig fra a berore de

konsekvenser dette medfprer. De

foreligger imidlertid enkelte be-

regningar av hva som kan hende

hvis en atomreaktor mister kjole-

midlcne og vonneutviklingen i av

fallsstolfene forer til nedsmelt·

ning. En rapport, WASM-740, bli

laget pa oppdrag av AEC si tidlii

som 1 1957. Den viser at om en

gitt tindel av avfallsstof fene i en

ctypisk» reaktor fstprrelses- og

lokaliseringsmessig) lekker ut un- '

•

der spcsielle vreriorhold — ugun- ι

stige. men ikke uvanlige — sa vil i

ca.

3400

mennesker

innen

en av- !

•

stand

av 25 km bli

drept

og ca.

40000

mEnnesker

bil

lettere

eller

hardere

skadet

innen

en avstand

av 70 km. De

ckonomiske

skadene

ble

anslatt

til ca. 1

milliarder

dol-

lar.

.WASH-740 er

senere

bult

^oppdatert

og beregnïhgene er blitt

enda mer fryktinngydende.

SpOrsmMet er om noen, tek-

;nikere eller polltikere, er i stand

til & definere noen annen «Ul-

fredsstillende grad av sikkerhet»

enn 100 Te sikkerhet..Avgjorelsen ,

ma dermcd tas av de berprte par-

eer. Det er folkst som mi ta. ftv- ,

giorelsen om vl bor pata oss en

risiko for katastrofcr for at det

skal kunne produseres mer elek-

trisitet.

Dette er ingen tlllltssak.

ARBEIDERBLADET

18.12.1973

Gofmon

T*mpUn»

Sheldon

Kovick

Cβ

«o*·

har

ltknende

formulerinficr

Km ült

kjfrik

Mnmniim

wtmiHitn

>*«iinn»Hi

iiiimwimn

om atomkraft

ea formorteEsmstior. (se f. eke.

•Poiitonod Power, dier «Ths ca-

reless ntom··- Rraktorkjem<-n i

en koramcraiiiU iormerinccrcült-

torjvil inneholde'fre 1 til ï tonn

spaltbart "materiale. Bare noen

f& present av'delte: er nok til

a danne en «akblt«kritiiik mas-

se». En slik ansamling gir no*·

Arbelderbladet

«12 kom- «£„

'^η^*ΞΓ£Ρ

- -

martCTte

Row Rose

mitt

ton-

ukoate,nort

kjedcrcalajon

. er

_j den 24'Π. der jeg:

pgnje

fullt

ell stede. Sclv om sanMyn-

kommc

med

noen

motlorestillin-

μ^tcn

for'atdette-

skal

sfcje

ger til Roses

konklusjoner

bans

| ^ -J^ mft ogA .den νϊΓίΛ ten-

kronikkcr

atomkraft.

Ax- i ^^ng

ulykke·"'

vurderea

som

beidcrbtadctl3.ogli'll.

muli Man kan fs

„nuit

en.

Jeg la

Epcsielt

vckt

pa a av- .^^ mIsse, aï fisjonsproduk-1

live myten om at Norge ma oie tB hvis { ^^ rcc3ctorkjcmen

energiproduksjonen vcsenOlc ill mister helt ellcr delvi» kjiJlin-

ara framover. dersoin vi sfcal „,„ (Fermi-rcaktoren utenfor

beholde vSr h0ye leyertandard. Detroit fikk i lose en liten

Rose tror deasverr« bade pS dea-

ne rjyten og pa atomkrattens *el-

signelse,

Tar vt i bruk atomkraften som

enereiküde her i

ΝΟΓΕ=.

vu vi

minst

doble

energibruken

insen

ir ïOOO. Vannkraften vil ftSe

bli' spart, fordi vannkraft brulrt

som toppkraft gir en ssrlig tho-

nomisk kraftpris i samband rsed

atomkraft Miljohensyn vtt seaes·

til side, og vart farbruk BV an-

dre ressursir enn eneisi eke be-

tralrtelig. U-lend er ojsi intena-

sert i lett ölgjengeliga «ssur-

ser. Hvis industrilacdeue fiker

forbruket av disse ressurseaie,

blir det naturligvis mindre igjen

til dem og til dem som kocmser

etter oss.

I ovexflodsEainftinnet KorgR!

Ran man utoytte enercien langt

bsdre- Det er derfor 1 hpy grad

realistisk a spare. Klarer tï 3

planse slosingen med ressureeie.

tar ui i tillegg et mindre

foTiirenset miljO- LivssiJiD-

darden gar med andre ord opp

i>c!te ned! En dik diskusjen vil

ikke Rose vsere med pa. men av-

feier meg mod at jeg er .poJe-

misk. og baserer meg pa -lett- ι

\inte

slagordpregete

pastan-

der'..

Jeg

sfcal

derfor

ikke

plage

Hose

med

tanker

bvfliet

samfium

vare

bam og

bam£-

barn

skal

\*okse opp 1. men be

ham tenloe

gjennom

ogsi no=n av

atamkrafuais

negative

sider.

Jeg

vil

gjerne

dokumentere

mine

pa-

stander

innlegget

av 24'11

raed

noea sitatcr: ....

natriuui

xne-

talï reagerer eksplcuivt med

vann. og ved illkc temperatorer

<5S0 grader C). med mange an-

dre stoffer, ta og med hift- Der

imnes icgen muligheter for ned-

kjoijng av kjemen i en forme- '

rinC5roaklor Brennstoffer ï

en fomieringsrcaktor kan. tü

fursjijeü fra en vaaüg reaklor.

smelte saaucen i en sHJc Scxm

at det spaltbare materialei ril

kunne forsrsake en hurtig kje-

dereaksjon; dvs. en atomeksplo-

sjos.

tThe Ecologïst, Jml 1353,

s. 254—255). -Det er vaosiéBg

a se bvordan man kan gi nocn-

o\erbevisende forsikring »ot en

Be:he-Tait ulrkke (krlnsk epp-

samlmgi. Lynrask kriHVniitet

som resolterer i en kraWg sKmi-

ekplosjon er nok raye nÊndre

ssnïÏsynli^ enn o irjJllkAiiilif^ff

med .liten yteüe. — en .tiu.il-

de> atomreaksjoa — nok til 1

bryte beholderra og skippe ut

innholdec av transurater os

<<*-

jonsprodukter. Det er praktisk

talt insjcsi grercse for hvor stor

kszastiofe denne mekatCEmen

kan foranoke.. (FN-ridpivcr i

ener£ï3p0TCnaI, fysikeim Arno-

ry B. Lora-A- .World energy «ti»-

tagltm: ïict*. iBum und Op41-

OEs·.

«- 27. SS. november 1B73).

blokkasje i kjolestremnién, noe

som rcsulterte i overoppheting

av reaktorkjernen, samt en del-

vis .melt-dow.). At kiemen i

en formeringsreaktor ikke kan

ncdkj0les. er med andre ord 1

hoyeste grad relevant.

Rose sier at man 1 dag har

.fullt Ulfredsstilleode metoder

for midlertidig Iagring. av ra-

dioaktive aviollsstoffer. Poenget

er imidlertid at tnidlertidig lag-

ring er hdyst utilfredsstillende ·

i seg selv. De radioaktive avfalls-

stoffene er Kvsfarlige i opptü

millioner av ar. men oppbevarea

1 tanker pi bakken med on leve-

tid pa noen fa tür! Formerings-

reaktoren vu yttorligere aksen-

tuere lagrtngsproblemet, tordi

disse reaktorene produserer mer

spaiibiirt materiale enn de for-

bruker. Plutonium 239 vu lage*

1 formeringsreaktoTeno i enorme

mengder.

Konsentrasj

onsgraden

av Plutonium 239 i avfaüet er

pa over 90 prooent, noe »ont be-

tyr at jnsn far nt et meget an-

vendelig rastoff tü atom-

bombeproduksjon!

Jeg er enie med Rose at alom-

fcraftdebatten bor baeeres op|

riktige opplysniager. Det eer

imidlertJd ut til at skillet mei-

lom hva som er falrta og eva

som er subjective fortolkninger,

blir glemt Nar Bose mener at

jeg er .fcümiormert om sentrale

teknis!:e sporsn&l». skyldea det

kanskje heller at Ross fortolker

fckta pa en annen mSte enn

meg. Skzl folk kunne gilire seg

opp en menins om hvorvid-

Norge Wr satee pa atomSiaft

cller el. ber de ogsi informeres

om hvüfce data ekspertene stri-

des om. hvBSe opsJysnmser det

hersScr enïghei 021, og hva «>m

er rene gjet=inEO·. Og det er nett-

opp den store gred av usikSerhet

omkring atomkraftproblematut-

ken som EJ0r at man bflr mane

til loróktighct "

DAG

Opptysninger

itomkraft

oma

I min arBkkel FV-Ttósrtt Μ

Kultur.-siden

for <s ρε»

Aicer

siden

oppsiod

der et p»

trytk-

ieU

som

kanskje

tai leda.tSl mto-

forsaelser.

ArbiMsrWsict

har

forveïdet ·$· med «e» og har

ve{|'

anlpdnÏÏCEr satt d

kjdlinii. istcdcnfor «iiiilïsjp

Subsiihierer man «np^l» xacd

«ntd. i da felllrtjde ta setninger.

vil ^rihnirift bU lCktic

Der finnes ihgen nrnlig

hetér for uidkiiling m kjemen

1 en formeringsreaktor...·

....At kjernen i «> *°™"-

Ingsreaktar ikke kan nddkj01eï.

er med andre ord i hiyeste grad

relevant...».

Den iflrste setwngen sKrlver

se,r t-a .3, artiktel skrevet av

reafctorfysikeren Walt ^öf"*

pulilissrt i The Ecologie*, JuU 1

ar.

Pen neste sctninBen, er min

pcrsmligo vurdering.

I sitatet tra Amory Lovins raek

det ie" inn to feü Setatoeen start

lydflfl? .Lynrask krititalitct

som resulterer i en. krafug atom-

eksplosjon er nok mye Eiindre

sannsyiüig enn en nyansamltag

med 'Utcn yielse. — en ·™»»"

de·.

atomreaksjon — not m a

bryte bcholderen og tlippe "t

innholdct av transurener og fl-

sjonsprodokter.· Transuraner er

radioaktive stolfcr som er tyngre

enn uran, dvs. TIran-238 som har

;

abeorbert 1 eller llere neutron^

under

spaltnine

ar j^

SS.

Dtee stortene

« 2*5"

farilge

og h»r en

hslverinssUd

pa fiere tmen ar o» «ippover;

som

tekj.

Plutonlum-239 eUer

240.

AFTENPOSTEN

29.12.1973

Swir

iiï

D0J1Z

fra Roar Rose

I et lnnlegg i Af t«npost«is mor-

genn!in".n.er 8. desember kommen-

ter-2-

RI>!I

Dahl mine arlikler om

fcjernekraftdcbatten gjer.gltt l af-

:Vnutï'avcne 12. og 13. november.

Dahl er iydeli?v!s av den oppfat-

nuig a* den maten teknikerne be-

ïmr.fiUfr sentraJe fcjemekrartspors-

ττΛΧ

pa, eir gnmnlag for mlstillit

eüe fagfoüc som ikke er mot-

star.drra "av kjemetoften. Det

Kir ham Jα sclvsagt helt

Iritt

ir.enï dette. Kans innlegg skulle

ogsi ha fitt start uimotsngt om

cc·:

ikke fcadde vsert for at hans

prer.ïisscr i stor grad er bygget

p?.

rr.:5iorstSelser eg mang'.ende

oversiit, eller kansfcj? heller et

nae sprsielt reierauieEninnïag.

I üïknytniüg til Dahls bshand-

une av sporsmal 01a radioakttv

sir£li~s trengs det en del tülegg3-

epplysr.:nrr-r for ft gjore bildet

sesn i ovrrsicuelis Ireratld -.-il kofll-

Π12

ira tjemetooftverii 1

normal

drilt,

vil vare langt lavere enn

vEriasjonene

i den baSgrunnstra-

lnc

vi alle er uLsatt for. Disss

vanasjonene

avheneer av hvor

hort

Λ: bnr over havet. om vl bor

tre- eüer betnnchus. eller av

fcvor ofte vl reiser med fly, for a

ne.^ie noen rkssnip!er. Dette in-

nebsrer at i'i ί. efcs. ifd a flytte

ira

en by ved sioen til en

fjell-

brud

-.-l cke den ϋΛίςε stralings-

dosen

langt mer enn driften av

Sjemekraftverk

vil gjore det.

Dstte

sanaie skjer om η ilyiter

irs et irehus til ett bysget av be-

toiyr.

eller om vi reiser langt med

Tlv.

Lett

tSgieagelis ttiEormasjoa

og et tnkrft regnestykke vü tan-

ne overfasvlse Dahl om at dette er

rlktig. Det generelle tllskudd tH

etrallngsbelastningene som kjer-^

nekraftverkene representerer, bur-

de derfor ikke gi grunnlag for

noen bekymring.

Nar det gjelder Gofman &

TampIIns to-ltikS av normene lor

den akseptable str&llngsdose til

befolkningen, er det Ikke riktig,

som Dahl sier, at denne har fort

UI endring av ICRP's normer.

Derimot har OSAEC endret sin

tolknïng av normene. Det er 1

denne sammenheng lmldlertid

grunn til a papeke at normalut-

slippene av radioaktivitet ira

kiemekraf

cverk

ligger langt under

gjeldende normer.

Det er for 0vrig en overdrivelse

pi püsta. som Dahl gjor, at Gol-

man & Tamplln har pivist at fa-

ren for kreit

p<1

grurai av straling

•

en 20-eanser. ai. sioz^oin. amatt,.

De har derimot he ν det

dette,

uten

a kiinne underbygge

dette

mats som er tlilredsstiJlende,

viden5kapel!g

sett. Det er derfor

all

grunn til a lese

Gofman

Tamplins

boker med kritikk.

lagring av hoyaktivt av-

iall

er det bare a understreke en-

en suns at de

rent

tekniske

problemer

i forbindelse med lag-

ring.

som gjor overvfiking

unod-

vendig.

i hovedsaken e r lost. Det

•

gienstür jmidlertid a gjennom-

fore ca del tidkrevende tindersö-

kflser for fremaanssmfitcn kan

anses far fullt tilfredsstillcnde. I

mellomtidcn har man til disposi-

sjon sikre metoder for fakalt mid-

lartidig lagring under overcaking,'

om nadvendig 1 hundrevis av ar.

Med den Eamfunnsform vl etter

hvert

ΙΙΗΓ

bygget opp, er vl kom-

met

i den Eituas]on at de genera-

sjoner

som kommer

etter

oss, er

helt

avhengig av at en rekke εο-

Giale

og teknlsko lnstitusjoner

opprettholdes,

blant

nnnet

for &

sikre tilgang pi energL I et slikt

perspektiv

xü det neppe vrcre van-

«keUg a bygge inn den form for

overvaliing com her er nevnt. Det,

er for ovrig viktig at man mart

kommer Irem ogsa til samstemte

lnternasjonale regier som sikrer at

de tekniske lasningene vi har fra

lagring av hoyaktivt avfall, blir

utnyttet pil en m&te som er sik-

kerhetsmessig tilfredsstiHende.

Dahls fremstilling av konse-

kvensene av en stor reaktorulykke

er ogsü mssvisende. Dm rapporten

han refererer til, WASH-740, ble

skrevet for 15 Ar siden, og er et

tidllg forsok pa a lage en kvantl-

tativ beskrivelse av hva en tenkt,

stor ulykke l en lettvannsreaktor

kunne Ipre til, under Here be-

stemte foruteetniuger. En av

disse iorutsetnineene er at reak-

toren ligger i et tett befolket om-

rflde,

nser en millionby, og en an-

nen at urealistlske mengder akti-

vitet bllr Ëpredd i omgivelsene.

En ulykke av det omfang Dahl

beskriver, ma derfor anses for

utelukket under norske forhold.

Det er enn videre grunn til a pre-

sisere at sannsynligheten for ulyk-

ker som Iprer til at store mengdi'r

radioaktivitet· lekker ut av reak-

toranlcgget, er κϊ liten at alike

jilykker ma karakteriscres soni

hypotetiske:

Enten

vi pnsker det eller ikke.

nodt

til & akseptere den

kjensgjerning at vl tilhorer et

samfitiui

som er avhengig av en

rekke

sosiale og teknisk baeerte

virbsomheter.

Kjernekiaften er,

som

andre

former for varmekraft-

verk, bare en del av

dette

bildet.

Dens

berettigelse mil derfor be-

dommes

•

fra de f

ordeier

ulemper

den har. sammenlignet

med

oljc-, gass- eller kullfyrte an-

leyg.

Gjennomfprer

vi en slik

sammenligncnde

vuidering der vi

videste forstand tor hensyn til

resstirser,

miljopavirkning og 0ko-

nomi.

er det ingen tvil om at

kjernekraften

vil fremstii. som et

meget

attraktivt altemativ.

VI ma· 1 en slik sammenheng

vokte

oss vel for a benytte som

argument

mot kjernekraften at

den

i sterkere prad enn noe

annet

tcknologisk

feit er sikkerhetsmes-

sig giPiuiomanalysert. ng at vl

her

derfor vet mnr om sikkerhet

og miljopavirkning enn

innen

110e

artnet

teknologisk Mt. En til-

-svarende

gjennoniRfipende ana-

lyse

andre

former for krnft-

preduksjon

vil

uten

tvil

kunne

büde interessante og overraskende

stoff,

cmncr

prcmisscr

sil

godt

vet at et

kjcmctoalt->

verk

sikkert

— OE

hvorior.

miljo,

helse, risllio og okonotni.

Hvacr dctfplk erreddefar?.nckraitvcrk.

AREEIDERBLADET 12.1.1971*

ROAR ROSE:

Dag Poleszynski demonstrorer i

Arbeiricrbladet 18. desember en

beup.drir.gsvcrdig ulholdenhet

komb:r.?rt med liten sons for

kjensgjcminger i sitt syn pi

kafiinefernftsporsmSl. Siden jeg!

opprir.r.«!li- utlpste hans skrive-

trans om deite emnet, og siden

han fortsitt i stor utstrekning gj0r

ukritifk brak av et til dels sterkt

misvircr.de kïldematuTïaïe, - blir

jeg nedt til i. folge opp roed en

del korroksjoner ogsa denne

Poïcjzynski skriver (sitat fraj

Erolcu-.r:»: .Natriuin-metaH re-

sgerer oksDlosivl med -vann, og

vtffl 5liHe temperaturer (5E0 gra-

der Γ', med

mange

sndre

stof/er.

og med med

lult.

Der

tins

in-

gen

rr.uügheter lor n0dkj01ing av

kjernen i en formeringsreaktor

Korreksjon: Behovet for nöd-

KjoLng av en reaktorkjerne for-

uisüitei at kj01eva?sken i ρ r i -

je r

kretsen

kan iorsvinne ut av

systeniel

plutselïg. I en fonne-

r-nssreaktor regnrs det far .

us2rr.?yr.I:B at kjolevaisken (Hy-

tendt natrium) kan forsvinne pS

derj.e siiiten. selv ved hj-potetiEfc

siore uheiL Arsakene er st pri-

miTsysteoiet ikke atbeidcr under

trykk. at prinjErsvstemet ikke

I kar iritutaecdr rorforbir.delser

<bren=el. varmevekslere og

pumoeT er nedsenket i reaktor-

tasken).

og at reaktortanken er

ïr.neMuttct i en lekk^sjetank, som

igjen ar mnesluttst i en betong-

basker usder markniva. Skulle

den sekundajre kjolekrelsen

iaV.e ut simlidïB med at sirlcula-

FjonFn'^mpece i primaïrkretsen

sv:ktcr. vil tilstrekkelig Icjpling

av brcnslel vaere aikret ved na-

iurlig firkulajjon av natriuas i

prima;rkre!sen. Denne naiurlige

sirkal-fjoa vil ogsa gi tUstrei·

tip k;cdereaksjon, dvs. en stom-

sait av. Det sktille da vaere en-

kclt 5 skjeinne st det i denne

s3ir.nj<.T.hrns er irrclevact hvor-

vidt r.ntrium reascrer ckiplosivi

tr.c;\

v-r.r. elicr ikke-

Poleszynski skriver videre

(ioriEstt sitat tra Ecologist):

«Brennstoffer i en formeringsre-

iktor kan, til forskjell fra vanlige

reaktorcr, smelle Eammcn i en

slik form at det spaltbare mate-

rialet vil kunne forarsake cnhtir-

t;g kjcdereaksjon, dvs. en ato-

eksplosjon.»

Korreksjon: Formuleringen er

upresis.

noe som enten kan skyl-

des sammenblar.ding av begreper,

eller dSrlig oversettelse. Jcg gar

ut fra at Poleszynski med atom-

eksplosjon ikke msner atom-

bombe-eksplosjon, men Eiktor til

en enc-rgiutviklïng -som nar et

hurtig og nar et slikt niva at den

resulterer i et sjokk som kan

fldelegge bronselskapsling og re-

aktortank, eller/og reafctortank, '

eller fore til at brenslet smelter. '

Teoretiak seit er det mulig S ii til

en energiutvikling' som. nar et

slikt nivi. Kjernen i en forme-

rinssreaktor blir derfor konstni-

ert dik at det er-fysisk umulig a

la en ukontrollert energiutvihling

med slïke konsekvensér <inne-

bygget sikkerhet). Konstruksjo-

nen. er basert pa bcregningsmo-

deller som er justert mot etepc-,

rimcn:er (i USA), der hele pro-

totyper av reaktorkjerner har fütt

ga uhemmet overlcritisk og bok-

stavelig taH eksplodert.

Poleszynski iortsetter (sitat fra

Lovins):

«Det er vanskelig S se

hvorledes en kan gi nosn over-

bevisende forsikring mot en Bet-

he-Tsit-ulykke (kritisk opp-

samling)».

Καπ-eksjon:

Dette

saaHae

sak som det er .ced^giort icr i

avsnïtter.e ovenfor. Sificn reak-

torkjernen er utiorjr.et slik at

man ikke far ukofitrollert ener-

giutvikling

εοτα

fprer til vesentligj

smaiting,

vil iisi'er.ikke en sSkalt!

Bethe-Tait-ifiykke

kunne

inn- j

treife

• • ι

PoleizynEki

skriver videre: |

«Man

1:εη f& samlet en kritislc ι

ri.' av lisjonsprodukter hvis f.

éki reaktorkjernen helt eller

cifivis mister sjoüngen.»

Korreksjon: Fisjon=produktene

er ikke spaltbare. Dot er derfor

meningsldst a snakke om kritiek

masse i denne sammenheng.

Poleszynïki siei ogsa: «Fermi-

reaktcren uienfor Detroit iiki i

19CG en liten letknsje i k|01e-

ftrpmir.cn, noe torn resultertc 1

nveroDphcting av reaktorkjernen

og delvis «melt down·. At kier·

nen i en formeringsresktor ikke

kan ncdkj01es, er med andre ord i

hoyeste grad relevant.·

•Korreksjon: Uhellot i Fermt-

roikiorcn viser bare

•

én ting,

nemlig at de beregninger kon-

straksjouen av reaklorkjernen ble

basert pa, \-ar riktige, og at

••energiutvUcUngen" og,, rcaktoïen

der lor stoppet. av sog

εόίν,

i(Sr

uhellet

hadde

iütt' noen form for

alvorlige irtlger. Det er komplett

umulig S skj0nne hvorfor Poles-

zynski trekker inn n0dkjoling i

denne sammenheng. Da reaktoren

var stoppet. virket «ndd»-kj0-

lingen som den skulle:

Til slutt noen ord til Poleszyn-

slti om bruk av kildemateriale.

Nar det Eielder de siiatene han

benytter, og som er gjengitt

ovenfor, er det grunn til a püpeke

at misvisende eller direkts fell-

aktig Informasjon blir ikke mer

riktig om den har st&tt pi trylck I

«Ecologist» eller er hentet fra

Lovins mange artikler.

Kar det gjelder sikkerhets-

spprsinll i tilknytnin? til kjerne-

kraitverk i sin slminnElighet. vil

jeg i denne sammenheng ogsa f3

kr.ytte noen komméntarer til Po-

Ieszynski5 mer generelle hen-

visr.ing UI beker av Gofman i

Tamplin og Sheldon Novick. De

to fdrstnevntc er biologer og

meget kjente kjernskraitmot-

standere i USA. Deria holdning

til sildccrhetsteknologlske

spflrj-

mü er preget av en Spcr.bar

maneel pa reaktorteknisk innsikt,

som sjor st de .trekker en rekke

sale konklusjor.er. Dei bedrer

ikke deres Iroverflighct at de i sin

iver e»cr i bekjerope kjerne-

kr.-iilutbyggingcn i USA ogs& in-

nen sine cgne tagtelter har kom-

mei med en rekke dramatiske

pSstander, som pi rent vitenska-

pclig basis senere er blitt til·

bakevist som uholdbare. Det er

av tilsvarende Srsakcr ogs4 £runn

UI h lese Novics bok msd skepsis.

Det sjenslar til slutt bare a

hspp ai dissc enkle kjensfijer-

n;r.£er vu müne okonomen Po-

leszynEki 'il er. vcsEr.tiig skjerpet

var-on-.lici i valg og bruk av kil-

dcmatcriale. om ban ogsa i tiden

femover skulle iolc trans til i

skrive om reaktortcknologiske

spdrsniAI.

ARBEIDERBLADET 21.1.1971»

ter -et

fclvêfKït

v~*-*l

vcd fcicaici:rt:ivcr!c er ukjent;

ïor<U vi iiilca-har noc-n .ertann-

roed sliïci i-hell. Di-tis er

CUÏL

og kjemekraft'

•

Ion--vcd- _

neyn-TT"Kin iVko roc4 ctt

-ord ώ* ühïïTscfli eindig Ir-ntreiier

&r\*j ii bruher

" DÏTH

efecf!

jrtivvkatartroJeiy cl

tiphet bawrtnu hvor eter èjan&iri jcbnKUwr,\_, ,t*-.nli5iup-foili$ 03

for

GTÏ

ι ellcr-större uKoU et.

kan" imidr-jriül nu*d"

fc.il

at re.h- · HcxliOpiUvi'avfoll t^ppbevare* 1

t fi

i a nfiy£kli£h?t berc^na'

sj—η-

tins'

ui^cr

sevens

•

Itopiroll,

dier

sen

ior store'uhe;ï. os man fcanyi- tit^pca ut I «t^rlit foriyra.ct to:

Katoen cruhjre.lltcn-iAhrah.at3- ^ctiïr^-inlCÏSïSÏ-Otftlt r1"

eon

ϊιονίίτ

vldcie at for Δ

detvcd

**,

uiyU^er. os

noen

U-il». Har. everesr eed ta

siih

uitaielsi Colslt cü vihiia leOd

ï fcccsrrukrjwi c^ öriis av tier-

ntfcraitvert; r-1 «cl mcaae^ïclin»

feil som evenlucü svftt i uisiyr er

ί h !i i i

ir^

feuli- o£, bljc-krsit-

cilei

ir^rn

liontroll.'

Dct

foreUcstx

liisitrssC-iilKr

έοΐη

kcnJdu»1.;n;r

bare

I U3.\ tnyer elcictriaitcts-

prcduii'Jon

ir.cd o!je c^; kuil ür«

Ha mtUcm S0C3 03 'iWKl moniie-

aHclïv pi griir-n ^v luftioruretis·

sipi>ei er as caleccet etttr even·

tuiïïi IEÜ sem iirer tïl öriits-

urcitÏÏni^si^tiC'ter. skr*l fcttc51 en

bïsuri*

av sikierhït en elin€-

ΚΤΛΓ

een

uscKiLc-ihi::

som.

teil fc?-n

fcrircoküt Abrahsnuca m>

csrs-ar drt {siïïiim at vcd kjer-.

Ι*^ΛΓ^ίΙνϊ*Γ"Κ

νΟΤΠ

VCj

Silo

Ïcdliv

stiiül» aniesj. hnr act som vcr.*.et'

fotl.

?.:-orn

av skSerhctss;/-'

!}σΛ

bör 5'iiKe fil:l ir.KS ï iux! til-

feilc nicdJpr» fare ίο? onvjivi?3ie~.

Med

ihct

itjerncla^il os til

'orde!

for

ftrari!

kreïtï t>lïar

et riMgct stort finevar. Han gir

en ussxlis framstiüintt av kier

Rskraitoüj uIesi?C7. Haa ur.nlatci

h navr-ίΐ ot prisen tof le^ii

m:svirerde.

Dai

ΕΓ

i de::e cnlos·

£ί»ι

cpjiii-V.l en forhul<ïs\i3 \-BnliE

feil Vtfd c-^nctiir^inc^i* £n

εΐΐς

vaisacfcraïtverïE, °3 ie*i?n i

Oïkawh^niaverl-.ii hzit overfcodet

Abriinini/vori

ÏOSOAOT

& fijörü

ιρ·^τΰπιΛ.ΐ

t*in

irjïiRj εν nitïïO"

aicnvi attilï til c: sPOrsniU cm

ELsbillujto^ av vün& politisse ïy-

Etc-nier.

ΗΕΓΛ

ko.i'tjusion er ut vi

•kan

ïkle fcniisscse at

o--n tü.-^n eller t"-.isen Sr er de;

f3-ÏHÏ£ sozn 1 dri^·. /uu ovcro&r I

iiulsïer.c:^ dt-i i^ïum at man ij

cap foruisctter

2.1

pi lengte 6iïrt

der £tft:ï:t radiföttirt svzall eccn

er tiir«cr av dod-^all óg $?k·

dr»iiisl:L'cl!e pi

επ:ηη

av sï ve'

At At>rahsmr«i syr.es & vreic

villïir ε:1 a paia siR

dttia

arj;va

rei.

iar vmi* lïarjj sak. Jei; tor

nan rtül fir.r.t-f do; pajtre.-d i un·

ccrsïreke et hcr.3 ir.icn-iu gir et

- - — u;u:lswnc!;j; os ïvilsorai msfcniv

el L^ «ansunderiaj oj· ir.r.cha!ccr vil-

"·*"·'"

letiL-nio argumerter r.,\r dot

gjelcer

t ior

monr.i?sï:er og ut«i ov

behov.

ΕΛΠΪ

eadre

iiterr.e!cn»ittnQt-

stor^cre

arDi^i^niwrer Afcra-

mil]*-

noramenn

fum-;cnit?r.t^::

ieii-iKtig fprdi

eet

gnicalegjresde rj*"rimSi or 5

vejge

r.c-;;o.Ti icri-kjcli;r.c ecer-

gtprodüKsjOnjfcrnicr som

π 11

hsr

Ejne liïoir.per 05 tfcuJevïrii·

Da vifetisste utentsUves' tU

kjerrickniit si/re vil foreliüge de

η^πτΛϊΐο

3iV-30

fir dier

czst,

erende

bruk av

huil

o? lj

Abrabd—io

fcar bL a, tevnt at

inrnrcKr-i.--.;

av kuil eg olje

ftirajnfTiidcf

ΟΠΪ.

pttl? vet

man

ρΛ

Iar.H

siht fcaïi n^li

üiï Iα:

lor

Elr her to

Sul

C.V1F»;·

e ce:

lineinf

nut:o-.-icr.

hpvcJ·

d n^i

CSA;

·•

eiiiT'

.' -

hcor

Glvorlis?

er h??s

avj

t-L

hiort

t.»:*r. Ssrr.rdis

rcoi

1-ΛΠ

vil «o|sr* j

Ttiu^id cm ut

Jaren

for uheUÏ

lok

inn fra det of·

tcnUigencUvarmcr

grcnsc som var eatu

AKBEIDERBLADET 25.1.1971*

DAG POl.i:SZTN"SKI:

UsaUig

'atomkfah-

Med silt inulegg av 12. ds. har

(fbrhapentlisvis) Roar Rose ira

Institutt for Atomenergi nadd

bunnen ï atomkraitdebatten. Ro-

ses argumentasjon er tydeïigvis

rner myntet pa person enn sak.

Blant annet sier han at underleg-

nede har «liten sans ior kjens-

gjerninger. i silt syn pa aicm-

•

kraiiipprsmal, at jeg «fortsatt

stor uis.trckr.ing Kjor bruk av et

til dris stc:::t nisvisende fcilde-

matcrialQ», at mine «upresise ior-

miüoricger» skyldes enten «sam.-

menWanding av begreper tller

darlïg overseltelsc,· osv. Et slikt

innlcgg ira en som git seg ui ior

a vaoro svErt si objektiv, for-

tjener noen. kommtiitar:

Selv om jeg ikke er atoinfysi-

ker ibygnü!ssingeni0r Eose

Ekriver sjeme «pkonona» ioran

USYIIË:

CiKtJ, har jeg: oppdagcl at

'eoVstiëir tisr ïatt en slaBSicie for

atoaikraft. Dct er derfcr av vc-

sentlig betydnïng at folk blir

presentert motarguicentasjon ior

kompeient hold, dvs. ï öe;;e tü-

ielle.

en rekke utenlandslie eks-

perter. At jeg s?lv Itan mistoljie

ÖÏESÖ

efcperteacs uttalclscr, er

mulis — :it jeg gjör feil av og til,

^Γ

sikkert riküg. (Men dot gitir

vel til os rxied Eose) Roses ieil er

at hart iremlegjer sine egne for-

tollniïnBer som om de skullc veere

objektive fakta. I virkeligheten

har icrskjeliig·? atomkrattek-

sperter ut jneget variërende syn,

til og med pa deïsljerte, teiniske

•lakta.· Derfor b-3r debatten om

hvor vidt vi skal ssise pa atom-

kraft eller ei. bli bredest miilig,

og den mi engasjere alle lag av

samfunnct pi et prinsipielt plan. •

Roses formening om hvorvidt'

ilylende sodium representerer en

c-ksplosjonsTsre i iormeiïngsre-

aktorer eüer ei. bor neppe tïl-

legges sas-lis vckt i en slik sam-

menheng. Illen dersorn bclydnin-

Een av siike tekniske detaljer.

varderes iarskjeliig av andre·

eksperier. raS ikke vare egne

ckEperter undersla a opplyse om

dette.

- -· "

liSr Eose avieier Goimaa og

Tamplins iorskning incd at dea er

uvïlenskspelïi; og dessuten hev-

der at de jK-ie har noe greiii i.11

reaktorteknologi, tyder cet pa at

ban ikke bar satt seg inn S vel-

dokumontcrie molsrEurnrnier.

Til Roses infonnapjon 3;an jeg

foriclle at Arthur R. Tnmplin

er mdannet ï biokjemi itilsx·. si-

vilinsenior) 02 I=ir en doklorgrad

i biofysïkk. Jolm V.'. Goiman har

en doktorsrad ï atomfyrisk itjeini

og en 1 mcdisin og har vxrt

vise-dirckttir \ed AECs <den

am. aiomcrersiiioinmïsjonen)

i iorskninisLiboratoriuin. Rc~jlta-

tcne

av Gofman, oe • Tamolins;

forslmingsarbeid er M.a. at USA

hor -senltct grensèn;ior tillalté

ulslipp av rKdioakHvilct ira

atomkraftvcrk til Ï/100' av de

opprihnelige. Oni' disse to for-

.fkcmf ritr. iorrrstcn JLinucll. og.

"Ltfivcberg,"-" to svënslce' atom-

krafttilhcnscrc: .Fprfatteme (G

ii P) er kimniga och intelligenta .

och har vürkligen. salt Eeg inn i

sitt emne.· Det skulle derfor vaere j

interessant i hpre hvordan Rose'

har fött et slikt darlig inntrykfcj

av deres kompetanse.

EUers er det ingen ny taktikk

ira atomkrafttilhengernes side

'Rcse har benyttet seg av i sitt

innlegg; a avïeie enhver mat-

standir som inkompentent. No-

belprisvinnet i fysikk, professor

Hannes Aliven, har tidliEere blitt

kalt ior «senil· ira den kanten.

Det skulle forresten vairo inter-

essant 4 h0re Roses iormening om |

11>1

gcr.de:

Finnes der noen kom- ]

li.ünte atomkraftmotstandere; I'

lall hvcm? '

AïTENPOSTEN

30.1.197^

J4I Rtiriiïo». IFA.

tcrar^ÏUiKtr

Ai'.cr.pcsKn 23/12

ïi^J »;r.e itiksjtscr

hans be-

"r.s:.r.'iir.s- hv piesiirr.-.r vsi aion·.-

Vr.ii

ΑίΝ-ΒΡ'ϊΛί'Γ. Ι2Ή

13,'U

«r.

c«

ullit»

var tut; icn

3/12

ir.73.

Kose

msEtr

ir.üis taiwndin-

K?r btrisr

Tr.lstori*.ielsir

.-^JOfie^Js overaiït Icnlê-jgst var

Kj;it K.-a

pê-TiiancIs» on»

uiaishe;

o.a ds

fleste

i^ icrï:G!d Hese boh^idlor. Mot-

i.ireïtj*:in>:ér.e keunrier fr& skoler-

Cïsi. η·"«ι

arbVjie:

ira !oï-i tenen

cÏ.'.rc t.-eiktr

nsliteten

itise. je? iore;kM

i il

pi ra:=::s av ds azxlur

üi i..-n ci:-;rh-.4rs

ïo.T.oi-:t

tl-

sraseten

ter

ere. Oct drtisr seg

o= Ïs;:..<;d

sca

Kjsr BL

RCSCS

fcrc.c art-^Sel farto-ier s?K

cce

Svar

til-Roar Rose fra Rolf

Daj

msng'.et dra iora!Stf.iliet og Spsn-

hr.t

m4 tunnc tarïansa

ei»

teinlxer

ύοπι^ΐκτ

opinibnens

tullt

os.

«cia

riasiver

lor de

beslüttcndc msnüi^hctcr. Dcas-

verro gleldïr dJtièt eoi» sterkere

gred hiirj reaijjoiirr pi mltt lnu·

Icgï-

Dβ

jes

nemte

problemer

ved

nidioaitiv

striUcg,· var-dêe !pr &

vise

tiet rider en vis: ustkkcr-

fcet pi Sctta Islt,

ikke

lor

giore utsüpp iiv rEdioaktlve

stof-

fer ixder noncal dr!i; UT aïom-

kniti.-eri: ttl hoveiproblemet. Dis-

se uül;p

rcl^tlït trr.4

kan

holtits under opr^'ü-

Ka kan

d-.ssaten ttdujEra

tü et

mini-

tainn. cm öet

c!:or.osiüi: vilje

t:i eiet. EesneR-e e." dot langt her-

tra UI

det gsnereil» tilskudd

til

VJnsese £C"in etorn-

r.·; reprfscattrer. Ikke

tarda

grarjilsj lur bckymrlng,

sla

RCCJ

s!ar.

Dette

kin

ll'.ustreri»

ved den

hoünlng sara

den stners tld

sntatt merior bruk

ronteen'l

mssiLïInsk da=:nost:fc!i "nurds': for

Rt der

u?nirhet

cm de

KECR-

llve virkntoser

ΒΐίΊ:

brui.

ac-

b?f3ler

cHi

intereESionale

strile-

verrjkor^ïnisjGn ICRP

rpruscci

tare Kir brait r,Sr rist anses helt

nedvendie. Delta aiA

tss

som

Hi'^yKc lor

strdiine kan rcrre

fru-iiï

al'.e doner. örerlceê

dr.

m?i. F!na Devik «t;.-.'.te

st det

vir rt:ïo tHiVdü V3d bestrulir.?

h?*.t eed til nul!, da I:an Enm sak-

fc-i::iK E'.^ta tidiuffiil

den

.ΓΛ-

fcalte

rD-:sen-Eakfti

NntodiKi

(reï.

AttenpasttEs aftcnutêave

I2-11-73I.

Rciïs vurieTtoï irca'ier derier

r.e.· ac pcli'ikk cna EV rfdensiap.

£n Rnaen lnnver.d!s;

er at

han

tar for zag r.it!n-33!v=iKe urdlpp.

ïKtIidIll

terankiwet. .ira svljit.

illtro som'.

rkal .ismle opp, u&lipp :til slorre

ulykker. Beliandungon

&·>

hruktc-

breoselseleiriémer iaiiuba:rcr,crisi-

kö lorVmdippjhcli. frn.

tas

lit

ftv

rëaktoren UI dct's^ni nvlall

BtDtnmyndy;hetïnés stpiste hnde-

bry. Ftjrclfl'ame

β^islsijover

hvfl-

keu tliii^sMtiiiiiïs urlfk av atom·,

kraitverk :vü.^mcüiöfc ; 1» Srêne.

freaiover πιΛ,

beste

fall:·

onsei

klldf

r til redicaküï t?liis:r.ins Inn

t 5«r^:enhe^;cn. Acvsadrhs

e-.OEtecit ajiebi,-r;r ea hsl re'ska

op?r3SJr2fr s=:n n-.?iforer elïer

red

Ε":!·α kan

nztif^re

tUJsls sto-

nüS:oii.

Bet

öreier

ssg om

tBstaadcr

relve reak-

I mitt innlesi neviitc Jeg dlsku-

sler.tn

dm dec

nóriasyswm.soin

pik» nujanalt

ρΐω

bestemmer

hvüke strllcdosar befolkningen

kan utfettci ïcr.

Eet

fnktKÖ ,Bt,

den amcrïkanske Bcumcriergikom-

raisjor.en USAEC lisïift mitts

skjorpe bestemmclsene bstraktclte,

ml IS5 sant

v&,i\

pi at dtt

kiinsicje var srutin

ril

A.se med

skepsls

pi de;

nonuyerlt

som

ICRP anScfaldr. Systpmct synês

& va>.-e konstrusrt

vcd at

man

vedtrk at mt-iUieiselietsn (av oko-

nosmsïeos mtltó-re

"pruimer!

kan

utset!i-ö

for en

nenni'sfctprcdu-

sert straledose aan: tiisvarer den

anta::s Ejennc:r^nit;"ils:e strale-

doEi ira naturi:?& tildcr. Slden er

us.

s>. blitt iorsket Jor

klarles-

Sü

dEt itnaea tlclr^lsk Rrunn-

las

fur a si at

nonr.pnp

tir

fcr-

nuftire. Sact

pS en

acr.in ir.iWe

bityr de:

nrei prawr

finne

ut hvake kon<;i>!:ven-jr

drt

vllie

If.

om den

rnii:oo"-ct!ve Btii.l'.ne

ion opp

r.lvd rr.cd r.cr'.nrne.

Qoinan es Τεηρϋη, som Ltoüeil'

Loivebi-rs beiecr.?r

s.;r.i

«kunn-

skspiriS» OR inteüit;(?r.ïP, vlrkell?

ir*^e 1 ïltt enaipi. har lact fr;m

resultr.ter som a!ü=4 her lart

til

at CSAHC

har

end'.-et stof

bü-

5:em:r."lsfr. Er?s ΪΓ.4

misfor-

stitt

nir han

fintv«r

rrw.n

til i

feïe

pi at dei

tk>i

ICRP's

DEI

overa-^:e vütlfc

at de

l'-S tkïiittrcr blir ardrKiet. Iscèn

bar slue mod det tir.tryik at <!et

Jier opirores

pü c-t

iuUionisnsn'.

videnskapfliï erurjiïaï.

Riis siaaer

din cjente

rap-

porten ...WASH-TUfüir- et',iA!3ïl-

sendti.bilde

Uonsokvenserie'.vcï

en rpaktorulykke.. Han anforcr. at

rcaktoren ionitsettes

Üdüé 1

qmradë; snin - er: urcnlist&c tett

bflit "ieIter.Tnoraie'.u'io_fhöia,

mf.n lïar.rKiiiét. nïca.ct

ijc Ktcit utdlpp av vwlio-

aiitlyiiit: Det;IBrsta

mülifïKs

-en-'-ïornufclsiJnnveniiini,', -uien

nsppBYKJprend'pliJli

det-vjl

llfenKar belolkninsstpuhotï:!!

SO-ire'Aë,1 riviidci tkriVVrere'eitcr-

.5ïiirail eiteifSen'Imjn'jde clëktcl-

S'.UJI

plaalegKlngin

tóntürilt

fürutïjcttpr. Menjdën

tiïe stei.'cr

εοπι

kan

sllppc

ut "ved.

pn ncdSTOClttog^

kjerutn

I en

laodérrie lïttvarjisresktor

San

nsppe iinlas.fc bil r.oeiriiiüreenr.

fcruba'.t'-l WASH-740.

rwk-

torcr !O."n-p!an!egs«

Narjü er

ssnsror sterre ensv don i«m

b!e

leKt

til

(irann for.bsrés'

d?n an-.crOianske rapport Dosó-

utan vil e.-i reakior Idag laii!lo::l

forho'.dsïis sterre ir.c-nciv

dio^ktlvitcï.

utsïlitti^on

brukto brcnselKlenienter skjer

med stirro meliontroni. Detio

vil

acly

\VA5:I-743 iorat-

sattc

ér. urealtstisk andel nv

s!:pre «t.

mensd"n h«Hir fMt

tor lavt «in lor hoyt. UKAKC hnr

om konscï:ve:ïiene ved

er.

ulySie

der

talleac

for

dale

c.g

r'<êddo nian-iakcr

ί WAaïI-740. Oüsè, Unio?Hjflf Coa

cemed Sc!cr.tisi3 (CC3) iinr

b?ii!.·;

E!M en

oppdatcrlng

ÏV

VTASH-"4S. Dcres bersnnïngw

cler

pi at aft

uc.icr «sucs'l

lorhnld. kan \ïn^-E sksdir op;:t!

Ikd

taj ifr.

renktorea et; nktt

stra!rr-k«ier inr.en

railliu

s:o

fcn. 1 et 3

k.-n brfdt bcUe

vlsitf:n!n?on. iccna WA:;ri-i4C

t.ire KRitft me>i 25 k:a roKfc'irti

70 km.

lasoa r.or:ke atosjc3a7/crt;r

sf. lidt mi-j

fc.;i£ier.t

otitnüls bo-

h&iu£et o-.uüss kunsekver.tcr

ftv

-ΐή reütorkitMtroie.

RIKÏ

er ra-

prési.it=tiv iilr-nan nojer

rei

.med

s.-ïiS5 WASK-7-:0 snta

urealLWSc

dessuttn rtlj

Stuün

til

5. preS£Cis £.*.

SÜP-TO

lishtiia iat-vïylaut *κή-·ί·ικι

tü at

store inr.-.ïdw radloik!!·.!

tet leü:.?r

ut av

ru&xaix&i&tt

sil

U:ra

ïlljce «lyiXor

kirak:«lüTfi soai hy?c;-rU:V

Ireiciöir 1>··.'.?ι

Abrafc/uM'-di

slvi

o« <JKta

i iii

laierrja

Arbii-'.tr

bi^dtt

5!'12-·Ϊ3: t£n

vtt

«rei

eins

sjr.rtvns

for

uheH,

tinl

r.r sent erlailr.üo".» Om

ior uhs:i si'r i'ïn:

j.üia

or.als «;>ii an

öl

tuspn. eji'j;·

κι ïil

en mü'/.ci e;'»ïf

til'c-Λ

blUir.n,

a\ tt

&Λ

K«

nurï«a.

P;t V1

vet

er-at

«n

ulvh'-:e

kan sk.1·.·.

i!üt

arilvtnc:!'.;

ia ;:iröo'--t konK^viicwnc. om '!«t

tiuii w:.·? mu'.'.j & vmd'.re eUn»;

L--al't»;n tain er.eriiik'i-Je.JVr Iwr

:;er·'-:*.

sisimv&n'it, »voit w;-

ÏM

ur»»!t-:.t

vl ie

ί:·ν t.! Λ

MATIOHEH

1.2.1971»

i^S

ssïsfean. Dï tïhiH ssra

ncn tarcitfr enn tic niaUsa

«RC!Ï

xzi nun fcrjitrcrict ten; ASra-

Abra- hvcr<tn rslcrsr tü. C^ri. repro-

mrf EC^.rir».Ï-cnï?n:£t: vil incUftrrt» en

aïjÏSxrüÏ'j ior l.e!orenir.;ca,

Λ.11 lor

LUS

prafeüaks

ίοτπ:^!

ΐΜΚΡϊ^ΛΓί

som vii iarc«nzQ öe

^n^tr.io 23—jD ar titer cicr, er

iendo bru- av kuil .03

OIJÏ.

u»"~

A.'falin

cr*

α?

Ι--

ov"

int»

Oïctr i bi

z.? \ï^2 ·*:

•=r

tiet

Abra-

ι:τ5·

ην

CV-ΛΓ

;^Γ. et

AbTzfiTJzizoTi

hw bl· &·

nevnt

ει

iarbri;r.r.l;i2

tv kuü 03 olje Avslr

Eioiiï ntpsirifr CC» D:iïc Tci

Jicstn er eni^i cr^ ai dei ^-r hoyst

Lvcaser.e tv COi-irirJ^isba vil

•si:

c? livor Elora in^jDiii» rre™1-

han i-UiicppThic^ïraUca incd

raren Tor uiïc*.l cr helt

"Ιτ.'ϊπς,

under

iïrciïj Iron troll.

elïtr

?cs as 1 ttcr^E' rortynnit iona · -

er IrtcrsMïoialt"*' 'ötsèptiÈrfr"

1 di« ut n;?d

könlroU

hare ï USA" trevee '

picdiiiLrjDn mctilóljc b^-fcull fir--.

U^ niillcm.

SCC3

"es ÏCM xsem;c--'

EkellT pt cnïnn tv liütiü

: \

r^cU.sIn form fer arsuaents·

rinc raol tjernckrais cz ίΠ iordil'·1·

.ior

fD^ll-trait,-pfttar-Abrcham-.

son

se;? tl'

nicsiiS*

ï^:rt £r.5vnr.

Iïnn i;:r en usakllff

ίπιήϋ·.ί111π3

•

ην

fe;unnkrftficn5

«ïsm^vr. lïcii,

unr^aLcr L nevno at pri^ca ior

i^zSi

ira konrerj:J3ncZlo. vansa*

Iraitrcö: er tureccr £^ll

ton luriicr

K-sa

3:?J c

^Π

ira rs-

ens u!y-

;Λ

ΒΜώίΓΖί

ÏZLf^n

COi-ïiu&p;*. Yiiere Tjtvart lizn

ir··

iscd c; ord de uhcll cam

st.;d'ir Inn»rc:fcr iorii vi braSsr

l»±;:*.c]j9 es c^-s. son f. eks. Eru-

if;rli2

sasseSisptoj

aaer.

vel

rcl,

fir v-^ra

hr.na

sci.

CEJ

ior

Kïln t!cl itmer det piiarsvcS &

un&nirtke as hans zntenrju Ete

et uiLU5tcndi2 02 ivlluonst Ird

cniïin-eri;? eg ih

cids ar^urrxntèr cir det

ARBEIDERBLADET

11.2.1971*

ROAR

Vj.^.1-.

-j ...

Ο·. Ö

I Arbeiderbladét 25. januar har

Poleszynski en del kommentarer

og el spprsmfil i tüknytning til

min ïnrclegg 12. januar. Siden var

dialog n5 begynner 4 trckke i

langdrag. skal jeg prove & svare

kort.

Det raa bero pa en niisforstaeise

nar Poleszynski tror at Gofman

og TampUns forskningsarbeid

hór fprt til at grenseno for ra-

dioaktivt utslipp fra ameri-

kanske kjeraekraftverlt er blitt

seaket.

Det som har skjedd, er at

grensene for den maksimalt

akseptable strSlingsdose til be-

folkningen nter ^nxerikar-ske

kjernekraftverk er blitt senkel.

Detle er imidlertid gjort pa

juriciEkiformelt grunnlag, ved

•

en mer spesif &k for'.olKmng av

den anbeialïng ICKP (Interna-

lional Committee for Radiation

Protection) har laget. idet den-

ne ogsi :ser at slrSisÈosnr skal

v;sre lavcst mulïg. Dette

*kjedde liktignok etter en de-

bait der Gofman og Tamplin

xar sierk! implisa::. med u!-

^angipunki i det forsïtningsar-

beid Pokszycski refecerer til.

Det er her imidlertid grunn til a

papekc to ting:

—

Del er en praktisk umulighet

at gjennomsnittsdosen til den

amerikanske hololkning skuUe

kunne b:ï sa

hoj*

som een Gof-

man og Tnmplin gikk til angrep

pa.

—

I fplge beregninger uuort av

det amerikanske EPA >Eiwi-

ronnienta] Protection Agency),

vii gjennoinsnittsdosen til den

ameiikanske beïolkning pa

grunn av utslipp fra kjerne-

kraftverk i overskueüg fratntid

bara komir.c i:l a vere nae:i

promille av den grensen ICI1P

hadde salt, og en brokdel av

den nye amerifcanske grensen.

Til sluit ma det vsre nktig a

p3peke at det foisknicgHarbeid

Polesjynski bmker som ut-

gangspunki ï dennc sammen-

heng. er blitt sterkt kritiseii. Ea

vel av de fleste stralingsbiolo-

ger som av ICRP. Polesiynski

bar her ogsa va?re fclar over at

selv om svenskene X.indell og

Lofveberg riktignok har omtalt

Gofican og Tnmplin som <kun-

uiga och inlclligcnta». sa er

terakteri5tik!cen fremkommet i •

en kriüsk vurderms av deies "

arbeid. Hvoriodes kan' det her

ha unngatt. Poleszynskis opp-

merksomhet at konklusjonen pa .

denne vurdêringën er «t Gof- .

man og TonipUns arbeidshypo-

tese er usannsynlig? Nëste gang

Poleszinskï. brüker Lindell

og Lufvebeïgs boï;,. iKiirn-

ligheten, manniskan nch sil-

kerheien· som kilde, vil jeg be ,

ham a legge seg pS sirinet at

forfatterne i forordet tor av-

stand &a Ipsrèvne sitatcr fra

baka. " --

Verken jeg eller andre av mine

kolleger, som fra tid til annen

deltar i det vi kalle- den lokale,

norske kjemekraitdebatt, ville

finne pa a karakterisare en' vel

ansett vitenskapsmaiui. som

Hance? Alfvéh som senil, Det

ma derfor sta for Poieszynskis

regnïns at attrykketer brakt

inn i debatten;

Jeg vel av en rekke kbmve-

tente kjernekraftmotstandere.

bL a. Gofman og Tamplin og

Alfvén. Men dette betyr selv-

sagt ikke at jeg ikke kan -va:rc

uenïg ï en rekke av deres syns-:

punkter og hypoteser og deres

r.-{cAte-a..-aF£Uinent£re -p&-i'denne -'

rtcbatien. lig har ogsa slop re- -

spekt fi>i· en gruppe fra M1T, .

UCS (Union of Concerned

Scientists) fordi dores^kritiske _

haldoTrig~-fu~ k)eriiÈ!traflen er "

reut «aklig begrnnnet og fordi

de har tatt siandpunkt ut fra

faglige forulsetninger og basert

pi samvitlighetïfulla vurderin-

ger av et omfattende rapport-

materiale. Men dette betyr

npavendigvis heller.ikke at jeg

er enig i denne grüppens mate

bruke faktisk informssjon pi.

La meg til slutt fi presissre at

verken jeg eller det tckniske

milj0 jeg ülhdrer. er kjerne-

kraftentusiaster for enhver pris.

De fleste avoss".er stort sètt av

den oppfatning at om man

satnvittighetsfullt vurderer

ulcmper og fordclea· ved' ulike

former for varmekraitverk mot

hverandre og tsr for seg deres

miljomüEsige, ressursmessige og

uUonomisk· side-, har si vel

olje-,

kuil- og gassfyrte verk

som kjemekxaft\erk sine

utvïlsomme ulcmper. Men

kjarnekTaftverkeiie kommer

heldigst ut. Og her er jeg lil-

bake til utgangspunktet. min

artikkel i Arbeidorbladet 13. og

14.

november 1973. som utluste

PolesïynsSïs skrivetrang. Jeg

haper imidlertid ikke at dettsi

betyr at vi skal "regynne

ίοΐΐτβ

igjen.

TEKHISK UKEBLAD

1.11.1973

Debatt-kommênla

Thorstensen,

I en artikkcl i TU nr 39 tar Bcrnt Torstensen far

seg verdens energisituatfon i okningen ao energi-

forbmket i lys

globale, termiskc forurcnsmiiger .

og vier lokale forurensningcr fra dct enkèlte

kraflOerk. I forurensningenssammenheng berorer

ban spcsielt visse sidef ved driften ao kjernékraft-

verk, og konkluderer med at vi pa lang sikt ma

basere var energiproduksjon pa vmmkraft, tide-

vann,

vind og haostrommer, som alle er termisk

forurensningsfrie, og solkraft. Over lengre perioder

kan vi ogsd bruke solenergi, fusjonsenergi og

geomelrisk energi, som alle bare er svakt termisk

fortirensende. I nr 40 ao TU tar Thorstcnsen for

seg den norske energisituasjonen og gjentar stort

sett de synspunkter pa kjernekraftaerk som den

forrige artikkelen inncholdL

Det forste sporsmSl- som meider seg etter en

forholdsvis omhyggelig lesning au Tharsteriscns

artikkel, er om hans oyer nar det gjelder frem-

tidens energikilder kar noe med virkeligheten d

gore. Svaret ma bli nei.

Kort rekapitulcrt star vi overfor den situasjon at

verdens oljc- og naturgassreserver, som ui i dag har

v*rt dct vïktïgste energibaerende, vil vaere opp-

brukt i forste halvdel av det neste hundrearet.

Dette skyldes at verdens energiforbmk er antati a

vüle bli firedoblet pa 25 ar, og vaere ca 0,23 χ 106

TWh ï ir 2Ö0Ö.' Τ TXJ nr~ 39(Soefi Τ)Γ gïr"

Thorstensen en oversikt over verdens utnyttbarc

energireserver. Endel av de tall han angir, er

antakelig for hoye. Dcitc gjelder for olje og

naturgass som samlet neppe representcrer mcr enn

6—7 χ 106 TWh

kuil,

som

heller

ligger

omradet

50—60

χ 106 TWh, og

uran,

som

utnyttet

forme-

ringsreaktorer

vil

representere

minimum

χ 106 TWh, om \\

baserer

oss pa a

bruke

uran

som i

pris

ikke

overstiger

200

kr/kg.

Uran

denne

prisklasse

er lett

tilgjengclig.

skal

denne

sammenheng

vaere

klar

over

prisen

kjerne-

kraft

ikke

sacrlig

avhengig

prisen

uran.

fordobling

uranprisen

vil silcdes

bare

oke

kraf

[prisen

med ca 5 %.

Alle

energireserver

som

her er

neimt,

er sma,

sammenlignet

med dem

fusjons-

solenergi

representerer.

Det

er ogsi

verd

merke

seg at den

utnyttbare

vind-,

tidevann-

vannkraft

som er en

viktig

forutsetning

for

Thorstcnscns

energisyn,

og som er

med i

bans

oversikt,

neppe

representcrer

mcr enn

ca 0,17 χ 10s TWh pr ar, dvs.

vesentlig

mindre

enn

verdens

samlede,

arlige

energibehov

ï ar 2000. Om

man sper pa med jordvarme, vil ikke dette bilde

endres vesentlig. Frisen har vaert en avgjorende

irsak til at f.cks. tidevann- og vindkraft ikke er

mcr utbredt enn tilfellct er i dag. Vi skal ogsi ha

klart for oss at vind-, vann- og tidevannskraft er

knyttct til omradcr med spcsielle geografiske cllcr

klimatiikc forhold. En utnytlclsc av energien fra

disse kildene vil derfor i mange tilfellc vaere

forbundet med store kraftoverforingsomkost-

ninger.

Vare viktigste energikilder pi lengre sikt vil

vaere fusjon og solvannc Sidcn et solvarmcycrk pa

jordovcrflatcn vil trenge'etrrcjativrstorrarcaie/ca"

42 000 dekar/MW vil solcncrgicn antagclig matte

utnyitcs via satellittcr. En praktisk utnytlclse av

solcncrgicn pa denne maten, og av fusjonsenergien

vil neppe v.icre mulig for en gang i ncstc arhundre.

En.

rèalistisk utyikling ay( verdens energiforsyning

vil ipa,dcnné bakgrnrin"kunne. vicrè :at nian iïen

overgangsperiode.!i;fokendevgrad'·,baserer seg,:pS

kjérnekraft, som sa, narutviklingen gjor det mulig,

etter' hvert blifsupplêrt; med sol- og fusjonskraft.

Reaktorulykkone lettf et

dig behandlet

Den fremstilling-Thorstensen gir av ulykker,

stråling, ayfaUsbehandUng 5osV. i' tilknytning, til

drift av. kjerhekraftterk er jéttferdig og lite nyan-

sert. For ;:å ta'".'reaktoiulyfckaic" først. I denne

sammenheng skrivéFThbrstensen:

—

"yiykkesstatistikkerifor kjernekraftverk er,

fram til i dag, langt fra tilfredsstillende når man tar

det forelopige lave antallet kraftverk i betraktning.

Ulykker med både flere dødsfall og spredning av

avfall har forekommet Dessiiten har de fleste

ulykkene inntruffet "ved de konvensjohelle kjerne-

kraftverkene"(sitat slutt).

Dette er ikke riktig. Én slik påstand savner

enhver tilknytning til faktiske forhold. Sannheten

er at det frem til i dag overhode ikke har vært noe .

uhcll ved noen kraftproduserende reaktor som har

hatt noen som helst konsekvenser for omgivelscne.

De kjernekraftverk som er i drift, reprcsenterer en

samlet driftserfaring på mer ehn 150 reaktorår. I

tillegg reprcsenterer marinereaktorcr ytterligere

1000"årsTffiftserfafingrDcl klr.iHeHiiésammen-

heng nevnes at det eneste reaktoruhell som noen-

sinne har fort,til at det er blitt frigjort betydelige

mengdcr radioaktivitet til omgivelscne skjedde i

1957 i England (Wihdscale) ved en militær reaktor

bygget for å prodiisere bombeplutoniurn. Aktivi-

teten

—

som ble spredd over sjoré.deler av England

og Europa — har imidlertid ikke hatf målbare .

helsemessige konsekvenser. Det er videre verd å

tnerke seg at et uhell med samme årsak som denne,

•

vil ikke være mulig ved de typer kraftproduserende

reaktorer som er i drift i dag. .

Teoretisk sett finnes det ch svak niulighct for at

det kan inntreffe en spesiel! uhell-sekvens, som i

verste fall vil kunne fore til spredning av betydelige

mengdcr radioaktivitet fra et kjernekraftverk. Gra-

den av sannsynlighet er imidlertid en annch sak.

Sannsyrilighetsbcrcgningér er tatt i bruk for å finne

ut av dette. Disse beregningene, har vist at sånn-

synlighcten er meget liten. I vart daglige liv er vi

utvilsomt, uten å reflektere over det, utsatt for

ulike former for risikoer der sahnsynligheten for at

vi skal komme ut for ulykker med drastiske

konsekvenser for liv og helse, er langt større.

Sikkcrheten mot slikc ulykker i et kjernekraftverk

avhenger tilsyveride og sist ikke av hVa sannsynlig-

hetsbercgninger sier, men av de bevisst sikkcrhéts-

lettedc forholdsregler som tas under planléggingen

av verket for å forebygge og hindre uhell og

reduserc uhellkonsekyenser. Like viktig er den

konsiruksjons- og produksjonsmessige kunnen som.

ligger bak byggingen, og den omhyggelige kontroll

komponenter og anlegg gjennomgår for- og under

oppstarting. Der; er i denne sammeniieng verd å

påpekc at dét er få felter inncn moderne teknikk,

kvc-ns

som kjernckrafttcknologich.

De rapportene han byggcr pa, og som er laget

fur ulikc formal (bl.a. for a ansla omfanget av de

ansvarsforsikringcr en kraftprodusent cv'cntuclt vil-

le matte tegne), er interessant Jiok, forsavidt som

de indikerer hva som i neste fall vil kunne hende,

under, yissé" bcstcmtef forutsetningcr.; Den ene

vikiige-forutselningen?er at rcaktoren ligger i 'et

meget tctt; befolkningsomradejOncd 5000 mèn-

ncskcr_. pr," kradnukilqmcter) 'og den andre'at.

maksimalêmengdcr, aktivitct blir. spredd til om·

.givelsene. Irigen av'dissc forutsetningenc er realis-.

tiskcFor del forste plassercs ikke kjernekraftyerk

i sa tctt beföikede omrader, og for det andre er en

uhell-sekvens som forer^til'ütslipp av de mengdèr

radioaktivitet det her dreier seg omj- meget iisann-

synlig. Det er i dehnc^sammcnnéhg;grunn;tfl a

presisere at med de forhöïdsreglcr sönTvil bü tatt

ved lokalisering og bygging ay det forste; kjerne-

kraftverk i Norge, syncs en reaktorkatistrofe som

vil kreve tusener av dode, a vaere hèltiufelukkët.

Nar det gjelder straling

fra de sma'mengdei

radioaktivitet som slippes ut via aylöpsvami og

ventilasjonsluft fra et kjemekraftverk i normal

drift, kan vi sla fast at denne ikke representerer

noen fare i dag, og vil heller ikke gjorè det i

overskuélig fremtid. En amerikansk oversikt.viser

at straling fra driften av kjernekraftyerk og repro-

sesseringsanlcgg i ar 2000, med 2 mill. MW

kjernekraft installert, vil utgjore 2 promille av den

samlede per capita stralingsdose ï USA. Det er her

forutsatt at ingen av de endringer og forbedringer

som i dag planlegges savel nar det gjelder rensing

som utslippsregler, blir gjennomfort. Tallet er

derfor urealistisk hoyt. Til sammcnligning kan

nevnes at pa samme tidspunt vil straling fra

farve-TV, flyreiser og forbruksvarer tilsaramen

bidra med over 1 % av den samlede per capita

stralingsdose. Hovedbidragct, 95 %, vil komme fra

naturlig bakgrunnsstraling, rontge-ndiagnostikk,

etc Dette fremgar dessverre ikke sa klart som det

Hans fremstiUing av problemcne som knytter

seg til lagring av hoyaktivl avfall, er ogsa ufullsten-

dig og misvisende, og trcngcr en korreksjon. La oss

faist se pa mengdene det dreïer seg om. Et 750MW

kjernekrartverk vil produscre 40 kg hoyaktivt

avfall pr ar. Dette avfallet vil foreligge opplost,

men kan ved fiere metoder overfores til fast form,

noe som vil forenkle lagringen vesentlig. Overfort

til fast form vil f.eks. det avfall samtlige ameri-

kanske kjernekraftverk produsercr frem til ar 2000

(735 000 MW), representere et volum pa 60 000

m . Dette moderate volumct vil selvsagt gjore det

mulig a gjennomfore en effektiv overvakning.

Lagringstidcn er i det vesemlige ayhengig av den

mengde av plutoniumrester soïn er igjen i avfallet.

Med de mengdcr som er vanlig ï dag, vil stealings-

nivaet pa utsiden av lagringsbeholdeme selv etter

fiere hundre ars lagring, da det vesentligste av.

aktiviteten fra de langlivede spaltningsproduktene

. er dodd ut, fortsatt vaere hoyt nok til at behold-

erne bor forvares betryggende isolert enna i fiere

tusen ar. En reduksjon av plutoniuminnhoidet vil

reduserc dcnne tiden. Hvor slikt avfall skal lagres

under betryggende .forhold, er forelopig ikke be-

stemt. I USA og Tyskland vurderer man a lagre

beholdere med avfall i rom sóm" graves ut i

saltleier. Slike saltleier har vist seg £ vaat meget

stabile, geologisk sett. Det er gjconnomfort flere

pilotforsok for 5 fa brakt klarhet i om dcnne

lagringsmetode er sikker nok, og fiere er underveis.

En annen metode som vurderes i USA, "og som

antakeHg vil bli tatt i bruk - i alle fall midleriidig

— er lagring i spesïalkonstruerte overflate-

• bygninger. Denne form for lagring vil antakelig bli

bcnytict nar lagerbehovet for alvor melder seg i

slulicn av 70-arenc: -~-__-~

For 5 understreke hvor vanskelig langtidslagring

vut lycinoKraitveiK som liar lort

til at vadioakttvltet er blltt spiedt

i verkels onu%ii; dier (il at mcil-

Icmmer nv bcfiilUuiiiiwu er Wilt

liftlpit. rtulinuktlvu Ktralciloscr cl-

Icr antlrc

.v,usici murstensen ui en

rapport fra det svenske Stats StnUvcrnsinstitut,

som "konkludercr med at ingen kjènt metödc til

lagring kan anbcfales som tilfredsslillende ut fra.

sikkcrhclshcnsyn" (sitat fraThorstcnsens artikkcl ι

40). Oen svenske

rapporten

ïnneholdcr ingen

synspunktcr som mcd noen rett kan tolkes som

Thorstensen har gjort det

Dct nevner ikke Thorsi -n noe om.

At plutonium er giftig, eksisterer det ingen

uenighet om. En annen sak er imidlertid at dct

fïnncs andre giftstoffcr som langt pa vei er like

giftige som plutonium, og som er roye • lettere

tiigjengclig. Plutonium er i lopet av de siste 29 ar

fremstilt, behandlct og transported i store kvanta.

I lopet av disse Irene har ingen befolkningsgrüppe

fatt doscr som har vaert mer enri en brokdcl av det

som i dag er fastsatt som maksimal dose. Disse

dosene skyldes i det alt vesentlige atmosfeeriske

kjernevapenprovcr. Ved disse provene ble dct

spredd 5—10 tonn plutonium til atmosferen,

üenne plutonium er sencre blitt jevnt fordelt over

jordoverflaten som radioaktivt nedfalL Ifolge

Thorstensen skulle dette nedfallet ha fort til

lungekreft hos hele verdens befolkning. De fleste

vil vtere klar over at noe sant ikke har skjedd.

Thorstenscns synspunkter pa norsk energi-

poliiikk tyder pa en viss avstand fra dagens norske

virkelighet. Vart clektrisitetsforbruk la i 1972 pa

55 TWh. Dettc fordelte seg med 24,9 TWh eller

45 % pa kraftkrevende industri, 9.1 TWh, eller

16 %, pa annen industri, 0.2 TWh, eller 1 %, pa

transport og 2{L3 TWh, eller 37 %, „pa hushold-

ninger og tjenesteytende virksomhet- Av hushold-

ningsforbruket grkk 12 TWh, eller 22 %, av det

totale forbruk til boligpppvarming. For a kunne

dekke forbruket, har norske kraftverk i dag en

saralet produksjonsevnc pa 73 TWh pr ar. Ifolge de

prognoser NVF. har utarbeidet for okninger i

elcktrisïtetsforbruket ï Norgê, vil produksjons-

evnen matte okes til 93 - 100 TWh pr ar i 1980,

og til 135 - 150 TWh pr ar i 1990. Den samlede,

utnyttbare del av vare vannkraftressurser som ikke

er eller vil bli fredet, antas a. ha en produksjons-

evnc pa omkring 110 TWh pr ar. Selv med den

lavestc av de utbyggingstakter som er gitt ï NVE's

prognose for okningen av elektrisiteisforbrukct i

Norge, vil all okonomisk utnyttbar vannkraft i

Norge v<cre utbygget mot midten av 80-arene. Det

er derfor et sparsmal om ar for vï blir nodt til a

dekke vart okende bchov for elektrisk kraft hva

andre kilder enn vare vassdrag.

•vrditKrevenaQ

industri

st5r

sentralt

Tidspunktet for.nar en slik overgang skalskje,

er ayhengig;av. encrgipolitiske bcslutninger Stor·

tinget vil matte ta i de naermeste ar. Det er i denne

samrhcnhêng litcn grunn til atro at det er, eller vil

bli,

noen vescntlig ucnighet om at husholdnings-

forbruket óg annet vanlig foibruk bor fa iitviUe

seg soin;;detigjor,"i;bg at tilstrekkclig tilgarig pji

elektrisk

krafttil en rimelig pris ogsa i fremtiden

skal vaere et. godé" hér i;:landetJ-Detïsom avgjór

tidspunktet, er derfor^i sterk grad avhengig av hva

vi onsker a gjqre.méd yar.kraftkrevende industri.

Skal den fa utviklc seg med konjunkturene og sikre

sin plass som Norges viktigste cksportindustrij'eHer '

skal den fa en stromkvote som akkurat strekkcr til •'

for den rasjonalisering som utvilsdmt mi gjennom-

fores for a sikre konkurranseevnen og flest ihülig

av de 27 000 arbeidsplasser den tilbyir. Disse

arbeidsplasser finner vi i stor utstrekning i utkant-

strok, der de har vesentlig betydning for det

samlede livsgrunnlag. DistriktspolitUke' hensyn vil

derfor ogsa matte veie tungt i yurderingene.

Det er pa denne bakgrunn klart'at Thorstensens

velmente forslag til sparetiltak enten er urealistiske

eller for uvcsentlige til a kunne bety noen saerlig

forskyvnihg av tidspunktet for bygging av varme-

kiaftverk 1 Norge. Ett av hans forslag (togtrans-

port) vil dessuten virke i motsatt rctning.

Oijekröftverk energil05ning

Det er interessant a konstatere at Thorstensen

mener at oljekraft er a foretrekke fremfor bilUgere

kjernckraft. Dette ma vaere i strid med den

generelt restriktive holdning han har til savel

forurensning som bruk av ressurser. Som kjent er

oljekraftverk en formidabel forurcnsningskilde, og

videre er brenning av olje i varmekraftverk en

ddrlig mate a utnyttc cnergiinnholdet i oljcn pa.

Denne holdning skyldes antakelig at han vüuiw>ijS_

kjernckraftverk for enhyer pris. pg dc.^ejrjüjns-kj*

ikke sa rart p5 bakgrunn av den évne han ί disse to

artiklenc

har lagt for

dagen

til a misfórsta eller

fordrcie fakta i tilknytning til vesentlige sporsmal

om drift av slike kraftverk.

Roar Rose

Institutt for atomenergi

laoriKKcr viue omi oygu ι u-

lnnd. ikke her!

TEKNISK

UKE3LAD 28.2.19?1*

Thorstensens reaktorulykker

Thorstenscn

skrev i TU nr

39/40,

1973:

"Ulyk-

kcsstatistikken

for kjcrnekraftyerk er, fram til i

dag,

langt fra

tjlfrcdïiiïllënile

nar man tar det

forelopïge lave antallct kraftverk

betraktning.

Ulykker

mcd

bade fiere dodsfall

spredning

avfall

har

forekommct. Dessuten

har de

fleste

ulykkene ïnntruffet

ved de

konvensjonellc kjerne-

kraftverkene" (sitat sltitt).

Jeg svarte

mitt innlegg

ï TU nr 45 at

dette ikke

rik tig,

og at

pasianden savner enhver tilknylning

til virkeligheten.

Jeg

regner

med at

ogsa Thorstcn-

sen

klar over dette, siden

han i

sitt svar

ï nr 4

har

med to

tabeller

som

viser uhell, ulykker,

personskadcr

dodsulykkcr

ved

nuklecere ekspe·

rimenter og forsoksanlegg

ulike slag. Dtsse uhell

og ulykker

har

intet

med

konvensjonelle kjerne-

kraftverk

gfore,

tabellcnc

kan

derfor virke

til a

forvirre. Forvirringcn blir ikke mirdre

ved at

teksten

til de to

tabellene

forbyttet.

Jeg

ville

funnel

det

rimelig

Thorstenscn

stedet

for

disse tabellcnc hadde kommet

med en

innrommel-

bcklagelse.

Dissc

tabellene

forovrig interessant

les-

ning,

av to

grunner.

For det

forste viser

den

minste

tabellen

at det

frem

til i dag

bare

har

vaert

alvorligc reaktoruhell. Alle

har

funnet sted

for

1966,

forsoks-

spesialreaktorer

som

ikke

har'

noe

mcd

konvensjonellc kjernekraftverk

gjore,

krevet

dodsfall, blant driftspersonalet. Dernest

\iscr

den

sterste tabellen

at det

totale antall

personskader

ved

ulike former

for

nukleacrc ekspe-

rimentalanlcgg i

alt har

v.i-rt

23 og

antall dodsfall

og at

alle disse ulykkene skjedde

for 1965. Hva

disse

tabellene ikke viser,

er at de

uhell

ulykker

det

dreier

seg om, har

hatt

sma

eller ingen

konsekvenser

for

omgivelsene

ingen

for

befolk-

ningen.

Vi skal vscre klar over

dette

totalregn-

skr.pei

j Hv og

skader

for

utvikling

av en

helt

ny og

kcmpliscn teknologi,

og det kan

neppe hcrske tvil

denne

del av

omkostningene

ved

kjerne-

kraft-teknologicn

enestaende

lav.

Roar Rose

den

sp*>i

fonitsetning

lor en

ufcon-

trolleit kjedcreaksjoh

nv det

nR miui

har

i en

atombomoe.

AKBEIDER-AVISA.

lU.2.1971*

fra

TRONDHElfA

—

TIF.

» I»

Po!,

tendens: AAeiderparflet

(5E

BAKS1DEN)

14.

FEa 1974

...

Professor Wergeland m

Knut Gussgard, Institutt

for

Atomenergi

„Det

ansvarslost

bagatellisere farene

som er

fcnyttet til

kjernekraftverk",

sier professor Harald Wergeland

ved

NTH til

Arbeidcr-Avisa

for

28.

jamiar.

langt

er vel

alle

enige.

Men professor Wergeland

kommer

med

pastander

kjemekraftverk

som

ikke

riktige.

„Pastanden

om at det

ikke

har

forekommet ulyfcker

med

fariige

utslipp

fra

kjemekraftverk

rett

-og-sicit—ifckrr sant"-,-

'•

sier

professoren.

Han kan

opplysc

det har

forekommet tulv slike

ulykkcr

forbindelse

med

kjemekraftverk, muligcns agsa

fiere

som er

hemmeligholdt.

Som

cksempel nevner

han

lekkasje

fra

avfallstankenc.

vcd

kjemekraftverk

ved

Columbta-efra

Washington.

Dette

galt.

Det m har

forekommet lekkasje

" av

radioaktivïtet

til

Columbia-clva

USA,

lekkasjen kommer

slctt ikke

fra noe

kjernekraftverk.

. I USA er

radioaktivt avfall

fra

atombombeproduksjonen lagret

primitive, gamle staltanker hvor

det

har

furekommet fiere

fekkasjer. Sclvsagt

har det

va:rt

ilriftsforstyrrclser

smauhcll

vcd kjemekrafiverk

som vcd

andre kraftverk, feil

som

skyldes

savel menncsk^lig svikt

som

svikt

ved mcknukkc

elektriskc

komponenter

aimet lcknisk

utstyr.

Men

ulykkcr

m«l

farlige

utslipp

fra et

kjernekraftverk,

dvs.

uhcll

som har

fort

til

radioak.iv

forurensniiig

omgivelscnc,

'. har

aldri.

forekommet.

...

Professoren uttalcr

seg

ogsa

problcmcr

med

radioaktive

avfallsstoifer gencrelt. „Uittil

har

man start sett stopt

avfaUspraduktenc

inn i

bctong

dumpet

dem i

sjoen", sier

han.

Detie

ogsa galt.

Det er

ingen"

som pastar

kjemeenergiens

radioaktne avfall

kan

slopes

inn i

belong

kastes

til

sjos.

Det er

heller ikke

denne matcn.man

har kvittet

seg

incil avfallct hittil:

De betohgtonner

som-

Wergeland refererer

til,

dreier

seg

om Iavaktivt avfall, hvor

man

ncttopp

har ,

fjemet

den alt

overveiénde

del : av

radioaktiviteten

for

restvolumet'

er blitt innstopt-

dumpet

•

havet:

'Bel hoyaktive avfaüet

fra -

kjernekraftverk*:

tas

vare

ρΐ for

videre hchandling og

blir

altsi

ikke

kastet

til

sjos.

· •

Forpvrig snakker Wergeland

atombomber, og

•

det er

usaktig

samm^nligning med

atombomber nar Wergeland

sier

kjernckraftverk: „Allerede i -

dag kan vi se bevis pa hvilke

"hyggelige

konsekvenser bruken

av denne energikilden kan fore

med seg".

Jeg

bcr professor Wergeland '

a gjore nsermere rede for

hvilke 12 uhell med

kjernekraftverk han mencr har

fort

til fariige ..utslipp for

omgiyelsenc.

Knut Gussgard ''

•

Institutt

for Atomenergi

lyit.

r.r

viKiiR

i'usii'.'nmcm,

nier

Lyons

Kansas,

oppgltt

p. g. ».

lulliKvn1

tstuuntjoriiigrr

es;

grube-

drilt,

OR fplvi- lclfi-n om

plns'-e-

iInt'

av dVl lioynktivc

fasli»

avfnl-

lel

snUlclor,

iom rU

«•u nwierstln'l .la^r

ARBEIDER-AVISA

25.3.197U

TRONDHEIM — UF. »100

Pol.

tendens:

Arbelderportfot

(SE

BAK51DEN)

25.

lül 1974

TT»

Knut Gussgard

Cand.real.

Institutt

for atomenergi

h^^'^M^^Z--,

--ofeEsor WergelantI sientar

inniegg

Arbeider-Avisa for

tebruar sine pastander om

ne''

ved kjernekraftverk.

i-.ikkelen, som er tilsvar pa

-.--1 kritikk

professorens

~s'e!ser

faren

ved

Brnekraftverk, apner med at

•£.'3el3nd mener at vi

!-•

tisTi av en viss nytte

">=-»sn ved

skaffe fram de

i~ : ;m finnas, og han legger

·: ..Dem tror jeg no'i vi skal

-ï. jeg hêper da intlerlig det!

i—isalertid er det ikke bare

iors-nal om a skaffe data. Mye

uenigheten

synes

ligge

-roeringen

av hvilke

data

som

reiarante

for vurdering av

Ï'iwinergiens sikkerhet

s·-^

niljovirkning.

C-rS3tten i Arbeider-Avisa har

±-r,e gang vaert konsentrert

-r. ro sider

—

radioaktivt avfall

uiykker forbundet med

:--c^ktivitst og straling. Jeg

.'^= darfor fortsatt innskrenfce

rsz til a omtale disse emnene.

Sovjet-Unionen har fiere atamkraftverk

bruk ailerede. Dette bildet er fra kontrollrommet

Biiibino atomkraftstasjon.

• - • ·

-.-._....

tïltiiurcn grense tor hvw «tor

kstutrofe dcnne mekindsnen

kan

forlTKAf.

(FN-rïdtfvcf 1

ennrgöp0rs:nM, tysikertrt Anw-

or a Loww «World energy utr»·

IOEIM:

Fac«, ltnm end Opti-

on·.

«. 27, 15. luvtmber 1073).

K|« C^l

«-T.U.W»

uur

torstidscr. ArtuWcrttoSc* her

iorvcïdet .0. mei «a> og har

ved te «doijaüsw *»*t «nid-

kleltnR> Wedenfor «nflüciifllna·.

Subsütuerer man «n0d» sacd

•ncd· 1 do folcrado to Mtningcr.

vil lnhholdct bU teütkUr

uader tpaluüne »v

f.**»·

Utan-

aS.

Ms» stortene er wedett

fartta <* iwr *n halverlneeUd

p4 fiere tuien ir o* oppevet;

iom *.**»• Flutonhun-M» eller

au.

- 2 -

Ikke kjernekraftverk

•'• ••

'.Vergeland houder fortsatt at

st har skjedd en rekke uiykker

-=d farlige utslipp av'

idioaktiv forurensning fra •

ernekraftverk. Han sier at det

.in vsre riktig 5 trekka fram

oen dokumenterte og typiske

\<empler pa slike uiykker, og

agger fram en liste med 15

enne

listen omfatter i det -

esentlige ikke kjernskraftverk

:g heller ikke virksomheter

om er nodvondiga ledd for

rift av slike kraftverk. Stort

.-•-. • jeg enig i listens faktiske

isprysninger og innhold, f. eks.

,; det i 1S57 slapp ut ca.

ij 000 Curie radioaktivt jod

•2 en britisk kjernereaktor som

:-= brukt til atombombepro·

':uksjon.

Oet er ogsa riktig at

-it oppsto brann i en

imerikansk fabrikk for

,:ombombeprodu!cs;o,i i 19S9.

.'«τ jeg synes det er

helt

-rimelig

disse

eksempler

•tnyttes

•

argumiintasjonen

~cx

bygging av

kjsrnekraft-

„Dokumenterte

typiske

j'ykker",

som

Wergeland

•ekker

fram,

ganske

enkelt

*ke

relevante

for

'.^•ne

kraftverk.

Hens

siste

eksempel

listen

- 2

dode

ved uhell ved

«jt-.-*ekraftverk

Surrey

i 1972

- •—• en

ulykke

som

skyldtes

rn-udd

pa en

damptedning.

ble

forbrent

av varm

damp,

uhellat

hadde

ingen

:crbindeise

med

radioaktivitet

?iier

straling.

andre

sksempler

fra

listen

-2dioaktivitetrutslipp

kort-

•

üds edsfgasser, som ikke har

-JU

straledoser av betydning.

Jeg er enig i at de uhell

Wcrgsland har nevnt, er svaert

tererike, men jeg presiserer at

de ikke kan tas som

dokumentasjon pS at

kjernekrafwerk ikke er sikre.

Regnefeil etter

trykkfeil?

Ellers er jeg ogsa enig med

professor Wergeland i at det

kan vaere likegyldig om et

utslipp av radioaktivitet

kommer direkte pfra

kjentekraftverket eiler via en

lagringSuink, vel a merke hvis

dsnne lagringstanken har

forbindelse med kraftverket

som et noduendig trinn i

prosessen. Men lekkasjene i

Hanford fra de gamlo' og

primitive lagsrtankene for

radioaktivt avfall ' fra

atombombeproduksjonen,

kommer ikke fra et nodvendig

-trinn~l*'prosessen slik som"

Wergeland hevder. ' · • • ".

Disse tankene b!e anlagt.

under krigen i all hast og

tilfredsstiller ikltu pa noen mate

de krsv man ma sette til

midlertidin lagring av huyaktivt

radioaktivt avfall. Af

amerikanerne ikica forlennst har

overfört dette avfallct til sikker

iagrirg,

og sluttet a bruke dette

anicgget, er meget beklagelig.

Jeg vil imidlertid understreke at

det er helt unoduendig a

oppbevare hoyaktivt. radio-

aktivt, flytende avfall (som av

praktiske grunner bór

oppbevares flytende i 5—10'Sr

fpr overforing til fast form) pS

denne maten.

Professor Wergeland kommer*

--ogsa inn pa de to atomdrevne •

ubutene som har sunket, og er

engstelig for „de milliarder

Curie som slipper, ut i

Atlanteren nar sjovannet tarer

hull pa reaktorene". Her er det

. regnefeil eiter trykkfeil.

Kiiut Gïissgard,

cand.real.

Instituttet for

atomenergi

Totaünnholdct av de langt

h/ede

fisjonsproduktena i realctorene

er tusen gangsr mindre enn det

. tall professoren cppgir.En liten.

br0t;dol av c!et igjen kan.

*' knnskje lekke ut til. sjoen.

I Wergeland overdriver nbk nar

• han sier at besók av eri •

. amcrikansk atomubat kunne ha..

. lagt Bergen med havnebasseng -

-" -4de.· :;:._ •..•.:..•. •• : '• ... ".

•

Ikke hele

'•'• ;'

''-:•'·.

' ·. '

. historiën. ... ."

'•',

... ' ....

Wergeland fastholder at man

liittil stort. sett har- stipt

avfailsproduktene inn i betong·

og dumpet dem i sjoen. Selv

• om dette ikke er hele historiën,

aer han. Nei, det er nok langt

fra hele- historiën. NSr

radioaktivitetsinnholdet av det

som hittil er dumpet i sjoen, er

! langt mindre enn en present av

det som er lagret pS land, er dat

noksa merkelig at Wergeland '

firmer grunn til 3 fastholde sin

pSstand.

De 50 000 tonn som

er dumpet i Atlarïterhavet, er

betong.

Sclve de rndioaktive

stoffene dreier seg ikke om>

mange kiloene. Sikkcrheten er

vurdert av et intnrnasjonalt

organ,

og rapportene er selvsagt

offentlig tilgjengelige.

Jeg fasiliolder ogsa at ingen

vil löse spürsmalet om

radioaktivt avfall ved § kaste

dettilsjos. ......

Jeg ma innrömme at jeg er i

vil

Ir ede

om hva professor

Wergeland mener nar han i det

forste intervjuet i Arbeider-

Avisa sier: „Allerede i dag kan

vi se bevis;pa hvilke uhyggelige

ko'nsekvenser buiken av denne

energikilden iatomenergien)

kan f Ore med seg." Og nar han i

omtalen av reaktoruhallene

snakker om „den ubotelige

skade de har gjort, nemlig p3

alle de vcrgelöse mennesker

som derigjennom ble dOmt til 3

d0 av kreft," skjonner jeg heller

ikke hva og hvom han

kt er til.

: I dag bygges det:'store

. kjernekraftverk i praktisk talt

• alle industriland, i den ostlige

sa vel som i dsn vestlige verden.

Man har driftserfaringsr

njennom fiere 3r fra slike

elektrisitetsverk. Sikkerhets-

. vurderinger av anleggene og

til horende virksomhet. blir

grundig gransket av blant andre

1 landsnes. helsemyndigheter.

. Utbyggingstakten er - stadig

• .stigenda.: ..-.,-•-· .'.·-.· ·· .u;

ARBEIDERBLADET

27-3.1971*

"Uriktige

'opplysningér:.,

Pα

lijmende

mate

som i lid- "

ligere

interujuer, ƒ. eks. i Ar-

beideramsa

i Trondheim, gir

Harold

Wergeland

ogsa

t da-

gens

interoju

Arbeiderbla-

det

opphjsninger

om Jcjerne-

kraften

som m& fcorrigeres,

sier

jorskningssjef

J. M. D(J-

derlein

vcd Institutt jor

Atomencrgi

til

Arbeidcrbla-

det.

I sin onitsle av

uhcll

vcd k;er-

nekraftverk,

gir

Wergelcnd

dïlvis feilaktig oversikt over

stralinKsuheU. Ved kjcrnekrait-

vcrk har det ikke inntrufiet

overbestralicg med dod eller

merkbare helseskader til iolge.

Ingen mpnnesker utenfor kjeme-

kraitindustriens aniteggsomrader

er noengan blitt drept eller har

konunct. til skade som folgc av

strilir.gsulykker. Vcd eksperi-

racntinstDlbsjoner og ved mili-

tsre anlegg hsr dct siden 1M5

Innt.-uliet. nliell sora har krevet til

xnnmen Β menr.tskeïiv. Statistikk

gjermom en arrekke viser at

kjerr.ekrcitindustrien er sikrere

enn de fieste andre industrier,

bade med hensyn til tapte ar-

beïdsdager pa grunn av skadert

og med hcDsyn til do&fall pa

επίππ

ulykker.

Spesifikt

gjel-

der dette og?a ï sammenligning

nad olje- os kullkralt-indu-

striene.

En annen oppiysning som bör

bcriktiges er H. Wergelands pa-

stand et 1 'Curie radioaktïve

fcijiiet.jx~r.oj; til .S pdclegje 1

million kubikkmütet vann tor

hundrevi5 av Sr. Denne opplys-

ning er urifctig og har iatt ea

skremmendo form. I Curie ladi-

oaktivitct ï denn€ vsmunengde

gir en konsentrasjon 1 vannet som

er omtrent lik den naturlige

konsentrssjon i brdnnvann og

küdcvann.

Mer veser.tlig enn a korrigere

ieiliktige dctaljpastander. ei det

im'dlertid a bringe Icjernckraft-

dobatUn opp i>5 dct plsn som

oficntüghct og bcsluttende myn-

diglïcter vent<?!ig er mest inter-

eisert i: Hvilke uiempcr har de

iorskjeliige c»ergii>roduksjonfi-

iormcr som er aktuellc ior Nor-

ge? Mr.n ma gjore en samlct av-

veining nv ulcrapene ved vann-

kraft. olje kraft. kullkrafl og

kjemikraft. En slik aweining m.1

forst

{remit omfattc miljo- og

avf;.!lsspprör.ü. heJsevirkningcr.

rcssu:sl)i!vnnns og okononü. Til

"εΙηΤΓΤηΰ g

tidige

krsitutbygging

fastsettes

ved S

aweie

ulempene

mot de

goi'.pr

krnlten

kan gi oss.

Det

finncs

til

syvende

og sist

bare

tre mSter a

behandle

avfall

pik, uansctt

hvor

det

kommer

ira.

Vi kan

fortynne

avfallet.

men for

pvrig

la dct

sllppc

ukontrollert

natarmiljoet.

Dettc gjörcs i dag

med alt avfaU fra olje- og gass-

kraftverk. Vi kan omdanne

fksdciig avfall til uskadelige

stoifer εοπι sa

slippes

ut i

natur-

miljoct.

Dette

gjpres

f. eks.

delvis

med

kloakk

og med en

mindre

del av det radioaktïve avfall. Vi

kan oppbevare avfallet slik at det

ikke slipper ut i naturmiljflet.

Dette gjores med pr&ktisk talt a!t

radioaktivt aviall. Fra et prinsi-

pielt syr.spunkt bör deniie siste

metoden, oppbevaring, veere den

mest tüfredsstillende dersom

gode oppbevaringsmetoder fore-

iigger. For adioaktivt avfall iin-

iws det i dag flere tilfredsstillen-

de lagringsmetoder. Siden det

sterkt radioaktïve avfall er ssrlig

iarlig, stilles det imidlertid

strengere krav til oppbevaring av

dette avfall enn til andre av-

fall£ïtoffer. Man gjennomftfrer

derfor gmndige vurdoringer av

sakalt permanent lagring av av-

Xallet, dec vil si lagring i geolo-

gisk stabile underjordisko omra-

«iirr. f. eks. ï saltleier elle.- urfjelL

Fordi eksistérende iaErinEsmeto-

der 1 spesielle anlegg er tilfreds-

stillende ior lang tid, anscr man

det riktig 4 ta seg god til til a

gjennomitfre vidwe underspkelser

av flere elternativer ior perma-

Twnt lagrica for man bestemmer

neg ior tvilfcea .type..'man'skal

velge. Det kan i' dc-Dcé jammen-

heng vsere riktig a nevne at et

stort kjernekraftverk Srlig vil gl

omtrent 2 til 3 kubikkmeter

sterkt radioaktivt ferdlgbehandlet

avfall i fast form, altsa et lite

avfallsvolum.

De helssskader som kan oppsta

ved radioaktiv bestralinf er vel

kjent. Man har ikke kunne pavise

coen form for hvlscstader i om-

givelsene fra de non over hundro

kjernekraftverk som er i drift i

dag. Helsevirkningenc ira lultfo-

. rurensninger fra kul!-, olje- οχ

ipisskraftverk

er mïndre k]cnt.

Mas vet imidlertid at utslïppene

kan forarsakc arveskadcr, krelt,

lultveissykdomnuff og lijerte-

karsykdommer. Det er loretatt

fiere studier av oraranget av hel-

scvirkningene fra kjerrjekrait-

verk og ,ra fossilfyrte kreitverk.

Disse

kockluderer

at det

oppstar

belydellg ali>rro- l.atooilüder . Ira

kuil- og olje-kraftvefk enn ira

kjernekraftverk.

Dct forellgger ogsa undersö»

kelser som tyder pa at elektrlsi-

tetsproduksjon med kuil og olj·

Srlig medforer for tidlig dod for

tusener av mennesker i USA.

Beklageligvis er slike underso-

keber enna ikke verken üicrliit

noyaktige eller sicrlig omfattendc.

Det synes imidlertid klart at hel-

scrisikoen fra fossilfyrte verk er

starre enn fra kjernekraftverk.

, Fra et ressurssynspunkt bör

bruken av de knappe olje- og

gassressurser begrenses til de

omrider hvor de er uunnvaerlige,

og de omrader hvor de gjpr storst

nytte for seg. Hensyn tatt til at

uranressursene er meget store og

at de bare kan brukes 1 kjerne-

kraftverk. synes det fra et kon-

serveringssynspunkl a viore slfls-

ning a brenne olje og gasss for &

produsere energl. Sparing bor vel

ogsa sokc5 gjennomidrt ved a

rstatte olje og gass med elektri-

sitet fra kjernekraltverk der hvor

dtt.tc er teknisk og olconomislc

rifctig.

erasetter'-yi

den gass vi

utvin-

·-",

ner i

Nordsjuen"

til

internasjonal

:·

miirkedspris,

vil

strom

fra'et

stort

Ea5skraitvërk" antagelig taüe noen.

hundre millioner kr. dyrere' pr.

4r enn stram fra et kjorriekrsft- ·

verk. Ogsa üljskrait fallor bcty-

driis dyrere enn fcjernekraft·

verk >•-•·. ' ,

Det er i den type sommenlig· .

ringer som det er ne^Tit efcsem- '

pier pa her, at vi n>5 soke svsret.'

ρΔ

hvilke

kraftproduksjonsformer

vj bor

benytte

arenc

remover,

hcvtlei

Dtsdcrleln.

...

omfsttondt;

opplysningsma·

ceriaie

som ogsa tar opp

ulem-

pene

ved

kjernckraften,

vil bil

fremlsgl

for

offentlisheten

i för-

bindg'Se med den kommende

stortingsmclding. om ·· Norgca

cnergiioisyninp. opplyser forsk»

ningïsjcf Dodcrlein. . .

VEKDENS

GANG 3.5.197U

mm-

·"

.;• :

.·;•.

— Av

bLE-CaSISTIJfft SJOLIÊ--

/.'Ί

kvcrmniuistcr

Tor

Ilulvorscn

har

uttalt

§eg.i

ka-,

?- oriske" veatliuijer·

yap. f

remi

ttHge

"énèigi-ïor-1

'· vlns,

tö

"ulier

ïor

Ilcgjcringen lu-handler cnergi-

•-.:·"dingen

snm,

i-Ocai iegges frain-for. Stortingct..

Vi';

r üvkc.satsb'pü at>mkraïtvbrk pa'Iaxïg ticl ehha,

.ica heller

ga inn for

gasskraft-ve.ïk, hcytlerlmn..

::iiillertidhar'statsradenikkeraed.cttordnevnthya..

'[,

j /

vi.

·— 3jrcgr.lnE<"r vhir

driften

-sr.

vil

kcsU shattcb-laicrue

•

- :ni

250

c-j

40U mi!i:oner Sroncr

-.11

koiU'. frraiïüi'.rtsr lorf'i-

-:;J-ï

Jan Z'.

D..Ur:cl;l

1 ta

~-.iiïi mud

VG.

U.>:it.!ein betes-

-Ï

ï-:n en av

νΛι<·

irciiiie

cicspcr-

•:

p.'.

sl-rhïRïtiluf

forbliidekf

-dd*

kjernchraft-reaktorer.

.. lt

Γίί

raycannet..-••';

.'•'>]..-•

—

Har

cgcnili»

ri.d ill a

bnikc-

'"-•>

bJpp

UI tiette

iomialct.

irem-

til

anüre nyttigc samiunns-'

-•^r.rriAl?

Het ma

va;re.5Lrcni

JÏÜ-

--!.-•-

spgriulAI. etter ael'jeg

kuu

—

I3ette

1-ckü bare-,

pkono-

„^£. men

(^3ï et

nïïijuverü-sixirs-

_^1 raener iciljpïernciiï:isterea v. .-

—-~

£i

c>^>vl^r**2^'erli

klnrL· »npr

—η]nu*n,iM~

tsxn

dij?-

vtScr

kull-

v^riz,

insta

loiiiQÏdt-t lilir

an-

'Λ

ΣΙΛΤ

bamtucsll^ïicr med

*.ï

I^iicrurensUiser uit-tl opptïl

;_·J

tona

üitru;cnu!ibyd

pr. ar.

kan

(α-άπαϊΒ

krcil

rcnciiste'akader.:

jBesvcrra

Vet'

man

ikke

inyc

ptndi.Me,'sum

oa %|- / ·",'

radiosUiiv.

strifiug;

Dcrfoi

fll'dci

""J - ."·

va?ro

nyitis

a. fa en

na:rnicre

un- ' '; \

-;_

dcrsiikcL,c

sU-incnrinünseiic fra"'!

" '

',·•".J.

Lsinren». für inan besten-

!-----_^

-.V,..!.

uierseit lor saKi%crk;ut

. -

'-•:.ΐ-ϊν^!-'

.η"

Priserse

gar ópp

'•*,/."

•... ·

•—

Dct. hevdei'

et yi

.bars :har

«raarossurscr

ior 50 ar

fremover.,,

slik.

cncrgispürsinalet' sftk'des'^

ikke loses

leugre sikt?

/'.-,'-.·"

— IlA-uranprisen utgjtfr bare

ca.

5 proscut

fcjerneürattprlsen.;

Dersom. uranprUen oSer.tH

dct.

....

ForsicnHirissjej

'Jan

:ii.-:i)piarieiii:

aiiiiuvsrnminister'Tbr,

Bal-'

Dessutcn

eaia

bogrenict

ros-

-—"MiijavpruminStpretk'.tóoyder

sur3:soai kati brukca

soa

rastnH

fc5ernDkra£tvurkcee/Jkke-er stoq

ca jïtunnlcjeend'.· producer,

som

aoït ennSï

-_^;

_y- ·

i•..·..·,

tuastgjoar^l, protein, bemin.

osv.

' '

'·••*-¥;·

/•?'•·

•

"•*"*•'·

Uran derteot

katf-

lskc brakes

til Mα ikke'

utsCttCS

. \'

.Dessutcn

finesprosramuirr

-1-

snert

rnsanae

fcind,

W.a. i

SdvJcL «SA; Svérlgc

o·

I·inland,

utvitllnssliinct «om In-:

<Bx

Fakisian.

Uanmark liar

•

Folkeüncrvl,

njttopp dfaköttri-

sa·

keu.

Off

innen alle partlrr var cun

pdcitivt Innblilt. liet

etter -min

riucniiii iiiïtn jruun

til Α (ra at'

lioen'ar^de.land

som nji

antscr'.pA

kjcrnckraU,

itiller

uüadre kcav

til

sikktrhttΛ·ηΐ.,τί!

'•'

' ,/iX ]._·,

AEJf

Diderlel!» frtm-

holder

at, del n

unjJdvp'ndlg'med-

vlden;·

forskmus

fisr,

ogsA-vi

tisrit

iJjrufc'kjerjieljiiiit.

En'muieü

fcè Μ

nc-Mop^i

p!tt

ünik avkjcmckrartvü

mcdipic

^tl'furükaiasi'a aUtomatbk'

' " "

>i«cn etuis, iiviikct

iir

k:uiniu;, kan

yi οχΆ

vcalti

έ-tt kjrmckntftverk-taiÏknlns

^vil

Tltre

til

cnd:i sterre sikkerhet'. bedre

ressursutuyticlsc

«konomi.

Dèt

etter

min

inening Ikke, ri!:tiï„4

litstitc

ulji-niBkriiIt-ull)y/i;sïiigcri

bare

silklti

bare

J>i&

er dei

vikti^ére

utseite

g'ASUi

vcrkulbjrgsingen, *}<i

vtt&r

Wü*1

re viten όζη

dens

jitailcvUkninier:.\

ARBEIDERAVISA

3.1Ο.1971»

Kjernckraftekepcrtenes

pöatnnder:

Sier

fórmannen i 0

Tr0ndelag

Naturvern

Jon Hagen-

—

Dct er blank Itfgn dier

mangel p5 kunnikap nSr

ekspertcno p5st5r at detaldri har

forekommet alvortïga uhelï vcd

atomkraftverk. Det er skjedd i en

rekke tilfelter. og bötydiJige

uuiïpp av ndiosktive stoffer har

funnet stcd. Detfö er blant annet

dakumsnfêrt i ei tysk bok avdr.

Erich Η. Schulz, „Vorkonv

mmssa

und

StrshtsnunfaHe

kemtcchnischcn

Anlagsn".

Det

formannen

Sor-Trondclao Naturvem, sivil-

ingsnior Terje 0 s t ν o I d sem ï

en samtaïe mcd Aibsider-Avisa

kommer mad dette krass

utfsllec mot kjernekraUckiper-

tene:

1 tr2d med Norges Naturvem-

ferbunds ensrgiutredning tar

Ostvold fuïtstsndÏg avstand fra

atomkrarê som framl'dig energi-

kilde. Forbundct Cnsker S flate

ut vekstkurvene i energifor-

bmkei,

slik at vï n3r null-vekst

fra 1330.

For 1 ia ctt ckscmpcl; 10.

oktober i 1957 havanrrtc en

reak lor ved Windscale i England.

ΡΛ

ριΐηη Λ\ dr

radioaktivc

utslippcnc

matte

all

melk

som

bic

produsert

i et nmrÜc pa

f>0 λ 15 küumricr randt rcak-

toren, kastcs. Effcktcn av

IVindsrale-ulykken var merkbar

over hele Scntral-Europa ί

form

radioaktHt

jod. Virkiüngens

var rikiignok sma, pa kon-

tïncmet. men alïikc\el sier dct

ïitt om omfangrt. sier

OSIVDU.

ALDRI

UTPROVD

λίρη de eye

reaklorenc

pastas 3VZIC

langt

sïkrerr...

-=•

Js. men ta for eksetnpel

nodkjülesystemet pa de nye

rrakturene, dct har a!dri \χτι

pro\J

ï pmksis. Man hjr bare

beirpict rent teorciisk al

systcmei ska! vïrkc

Vi kan tenke oss at

ncidkjtiksysicmci ikke vïrfccc

D« «τ

fiirriait

bcregninger

som

viscr

sjjnscnc

for

brudd

i tiet

oidinxre

kjplcsvitcmci

ligipr

mciïum t/I00O op 1/100.OüU.

H-as \i foruisctter at det er 1009

rr^fciorcr i drift, vil dct i

ugunsiigsic tilfclle Gnne sied ei

ulykle pr. ar.

KONSEKYF.NSER

Men kunickvcnscDC av cl

rraktoihavari vil ifolgf kjerne-

krafitkspcricnc bli mininule. 1

en jrtikkcl ι

Aibndrr-AviM

fur ci

lid

iiUuki*

skuvcr

fnfsknia^jef

-^Roar

R u s c ai et

rrsklonilvkke

o-fjorden

ikke

vil

fore

til

noen

umiddcibare

dodsfall.

I en 25*ara

penade

vi!

akniiigea

ï taïlci pa

kKcf^tilfeller dreic seg om noen

nundre. Deuc \i\ neppc va;rc

merkbart ettersom dct i simmc

tidsrotn vil varrc omkriny 25.000

kreftlrlfciJcr i omridet. -. -

—

Üct fins andie beregnin'ger

ogsa. Norgts Naiurvcrnfutbund

hst i iin analyse av dct samnte

tilfcllet bygd pa en rapport.

Wash 740, fra den Amcrikanskc

Aiomcncr^ikommisjon. Ved ui

utslipp pa 10 prosent av det

radioaktive matcrialct ΐ

rcak-

toren.

vil dct ïfolge forbundeis

beregninger bU hundrevis av

akuttc dodsfaH. flere tusen

sencre dodifaU og tusenvis av

storrc dier minstre stralingsska-

der. Og den Amcrikanskc

Atomenergikommisjoncn rr vel a

merke ikke kjcnl for a overdrive ί

ncgativ

reining.

SPRIKENDE

OPPLYSMXGER

—

Men

disbc

bcicgningene

sprikcr

jo i ·

hver

sin

rctning.

Hvordan

kan dei fotkUres?

—

Dct

knyttcs

seg

naturligvis

stor

luikkerhet

slike

bercgninpcT.

Det cr

ikkc

sikkcrt

Nat>irvemforbuiidcis

tall

riktige.

men dei

sammc

kan en

naturligvis

si om

tallcnc

fra NVE

Initjiuttct

foj

Aiomencrgi.

Det

-£an

tenuis

at man ί

virkclighetcn

vil

havnr

ct sted

midt

Ï mell jm.

—

Sannsynligheien for slikc

ulykker skal — frcmdeles ifolge

forskniiigssjcf Roses artikkcl -

vicre mikroskopiskc?

—

Ja. men ï skajp kontrast til

de offisidlc Eannsyniighctsbcrcg-

ningcr star dct lak mm at dct har

skjedd tm rckkc ulykker, for

ekscmpcl ved Wintlscalc, som

nevnt. En lilsvarendc ulykke har

funnel stcd v*-a Dresdenrcak-

toren i USA. Og ciicr

sannsynlighctsbercgningenc skul-

!c dïrac ulykker ikke ha skjedd!

—

Dct cr forovrig pafallcndc

hror vanskclig dci cr a f3

opplysniager om slikc ulykker.

Dct har vi sen bevis pa ikke

minst i det siste, sier OstvoM.

ULOSELIGE

PROBLE.MER

Dct ri imidlertid ikke bare

farenc for rcaklqnilykkcr som

har fitt naturvrniïuibundet tïl a

jïl ïmat ^lumkr^ftvcrk. iïft

hoyaktivr avLdlct reprc*cntcrcr

ojïsi en truscl. Man har enna ikkc

kommci frjm til noen

ulfrcdsstïllcndc riiSte i Ia$re

deïte avfallct pi. I tillcj(g

kommer dct Uvaklive avfallct

som hrllrr ikkr er ufarlig. Deïte

produseres. ι store

mengder

vcd ct

atomkr<if*

\<rk.

—

pet har

funnet

sted

rekka

ulykker ved

atomkraftvertc

Dette

kan

dokumentores,

sier

formannen

i Ser-Tröndelae

Naturvem, siuifing^nior

Terje Ostvold.

—

Et annct moment cr faren

for spredning av kjemcfysiske

vapen. I en 1000 megawatts

rciktor vil dct arüg bli produsert

om kring 220 kilo plutonium pr.

ar. Og bare 6 kilo av plutonium

239 er nok til & lage ci

atombombe.

—

Bate pa eit punkt kan jeg

vxrc enig mcd fonkningssjef

Roosc, og dct gjclder dct dagligc

utslippet fra ct atomkraftverk.

Dcue utslippet'er meget Iavt og

kan lolcrcres. Allikcvel knytler*

det seg si nunge ulosclige

problemer til ct atomkraftverk at

dct ikkc cr noen akscptahcl

energiform.

DET MINSTE

AV TO ONDER

—

Men hvükct altcmatïv stiller

naturvcmforbvndut opp? Det er

jo pavist at det i lopet av fa ar vil

oppsta mangel * pa elcktrisk

kraft

—

Vi ma forst bygge ut den

vannkrafta \i har. Dcniest satse

pi varmekrafiverk basert pS gass.

—

Er utbyggïng av vassdragene

bïitt mïljóvcnnli[;' na? Bare fpr

nuen ir sïden protesterte dere

hoylydt mot slikc utbyggïng.».

—

Nei. vannkrafiutbygginga cr

naturligvis like lite miijoi'cnnlig

som den alUïd har vxrt, men her

cr dct tale om a vclgc det minsic

av to onder.'

OKNING

PA 40 %

—

Videre gar vi inn for a flate

ut veksien ΐ

encr^tforbruket

slik

al \i nar

nuU-vckst

fra 1990. Selv

mcd ci

slik

inflaming

vil

ikkc

alle

vassdragtme

som dct cr gïtt gront

iys for t verncplanene, bli

utbygd.

—

Naturvcrnforbundct garaltsi

inn for ct lavcncrgisamfunn?

—

Dct vil vel nepp vaere en

riktig bctcgnclsc. Vi gü inn for

40 prosent okning av

.cncrgiforbmkct for vi stopper ί

1990.

innser

at-dci

ikkc

rcalistisk

j.unsc

denne

vckstcn

sïycblikkejïg. Men pi lang sïkl ml

dct flü/es,r-Hvis ikke stanser.dct

av srp sciv.- Selvonï vï brukcfallc

vjre cricrgirikduihmcr/'Vil^ rfet

ikks νΛΚ

mulig

furlsettc

den

cksponensiellr

vrksicn

vï har i

dag. Jo snarcre vi bremser opp, jo

mtndir smcrtrfullt vil dct bit, sier

Ostvuld.

am.

aiamotergiiscueiMsjonciii

iorskninEslaboratoriuin,

ARBEIDER-AVISA

18.1Ο.19ΤΊ

Utklipp

fra

TRONDHEJM—

TLF.

»10O

Po),

tendens:

Arboldorpartlot

(SE

BAK5IDEN)

OXT.

1974

forbindelse msd byggjng og

drift

av kjemekraftverk

forekommer ea rekke

tekniskevurderinprogspörsrhaisóm

kan vare vanskelig ti!g|sriseliga, ikke bare

for

publikum,

msn ogsa

for de som

arbeider innen ulike fetter

forskning

og teknologi

som,

ikke

har

direkte tilknytning

til

<jernBteknikken. Detie kan-fore

til

feiltolkninger*

av de

jrunnïagsciata

som

foreligger, blant annet fortli erfaring

kunnskeper ikke

tilstrekkeligs

til a

bedom'me hyorvidt

det

2n.net eiier tredjshinds kiidematariale

som

ofte brakes,

3a!i*eiig eller ikke. Intervjuet

Arbeider-Avisa

oktober

mea formannen

Sor-TrOndeiag naturvern, siv.ing. Terje

i august

1974 har

sivel

den

unerikanske atoir.energi-

.ornrnïsjon

som det

svenske

^Justridepartement offentlig-

rort omfattende vurderinger

i2k:orh;ivari-sporsmalet. Disse

lirücrineer byggcr

pa de

mest

jriodïtne metoder

nyeste

IrrikningsresuUatcr

og pa

over

"CO rejktorars driftserfaringer.

•vcsulutene

dïsie vurderinger

temmer,

nar det

gjelder

den

sir.'wde risiko

fra

kjemekruft-

i^jner.

hovedtrckk overens

n^d tien norske studie

som

>:"'old tar avstand

fra.

tn rapport

som

blant annet

•incholder

analyse

WASH

•740.

og en

deialjert begrun-

:e!-?

for

hvorfor

det er

ui.]\tndig

basere vurderinger

rcikiorhavarier

nyere

.un-.-.kap.

We offemliggjort

mai

''7—

og bic

oversendt Norges

•.'ü^nernforbunds energiutvalg

er lang

lid

siden.

jrnraendrag

den

amerikanske

aprort

har

vaut lilgiengelig

:den september

iar, og ble

:vcr>i."ndt

til

Norges Naturvern-

oibunds energiurvalg samme

r..=ru.d. Disse

andre tekniske

jipyrter

tïlgjengclig

for

alle

ntires.-erte

ved

henvendelse

til

nstitutt

for

Atomenergi. Kjeller.

0s.t.vol;d

er et

eksempel

detté, idet fiere

av de

opplysninger

som

fremlegges

basert

slike

feiltolkninger.

I sjn;ornfalé-av reaktörhavarier.refererer.0stvold Norges

Naturyernforbunds,vurderinger. aviettènktreaktorhavari

Osiofjord-ömradet,

ög

negfnerat dissiyurdeririger bygger

en rapport, WASH

74O; v^fra fderi amerikanske

atomënergikommisjqrien. Jegfinnerdet riktig

frernheve

denne amarikanske rapport ër^fnι 1957;/ og;,

bygger p5

anerkjerit forenklede og fysikalsk urealistiske antagelser. -

forskningssjef J.

D$derlein

histituttjfor

Atomenergi

Mindre

dcds-

risiko

D^n

amerikanske under-

jk-.!sen

vurdcrer

den

risiko

som

.an

vsere

forbundet

med en

--^kïoruibygning

100

kjeme-

.raüverk

i USA.

Risikoen blir

-iiainenlignci blant annet

mcd

sen dodsrisiko

som

andre

arr.funnsmessige aktivïtcter

for-

rsjker, f.eks. risiko

fra

l>uKkkcr. hunner, dambrudd,

\irtran<:pnrtcr

osv.

Rïsikoen

^niincnligiies ogsa

med

risikoen

rj ri.itnrkatasliofcr

som

t.eks.

arti^kieiv, QvenAomnn'Isc'

Γοΐΐίκτ.

Peï VMr Mg at den

!^!*-.(j

UKï

jniiTikansKe kjerne-

m:tvt.-rk iipti-icnleuT.

nier

enn 10.000 ganger lavere

enn

risikoen

' fra '

bade

•

aridie'

samfunnsmessige aktiviteter

fra naturkatastrofer. Resultatene

av den norske studiën viser lavere

samlet risiko

fra

kjernckraftverk

enn

den

amerikanske, fordi

befolkningstettheten

lavere

Norge.

konsekvensene,

av et

eitt tenkt uhell

blir lavere.

Studiën viser

selve

ytterst

alvorlig reaktonihell

vil

forarsake

fa eller -rngen akutte dodsfall.

Eventuelle senvirkninger

fonn

av kreft

vil

ikke vaere

observerbare.

Som

ved

alle andre industrielle

aktiviterer,

har det

ogsa innen

kjernekraftinddstrien fore-

kommet uhell

ulike slag.

driftsforstyrrelser

som har

fore-

kommet

kjernekraftverk

er'

beklagelige,

har vaart alvorlige

nok

fra et

driftsokonomïsk

synspunkt. Men takket va:re

god

planlcgging. noye overvakning

effL-ktive. sikkerherssvstemer,

har

det ikke noen gang ïnntruffet

uhell

ved

kjernekraftverk

som

har fort

til

spredning

betydelige mengder radioaktivi-

tet

naturmiljoet.

Det

har

heller

aldri forekommet kjernetekniske

uhell

ved

kjernekraftanlegg

som

har kostct menneskeliv.

Skremsel-

propagsnda

Nar Ostvold refererer

til

batydeügc utslipp

radioaktive

stoffer

til

uhcll.-ma han derfor

hcnspille

ulykkcr

som h;>r

forekommet

ved

eksperimeht-

anlegg cller

ved

militieré'anlegg

bygget

for

produksjon

biimbeplutonium. Disse anlcgg

har

konstruksjon

som er

vesensforsl;ic!!ig

fra

kjernckraft-

vert:.

V.i

typisk ekbcmpel

var

Wsndscale reaktoren.

som var

basert

apen luftkjolïng

uranmetall, konstruksjonsprin-

sipper som forlengst

forlatt.

Det

beklagêlig

Ostvold,

som mange andre kjernekraft-

motstandere, stadig benytter

Windscale-ulykken

som

skrem-

selspropaganda

til

tross

for at det

ogsa

Norge

har

vairt bred

omtale

at:

—

Windscale reaktoren ikke

var

et kjernekraftverk,

hadde

helt egenartet konstruksjon

som

muliggjorde dette spesielle uhell.

—

alvorlig ulykken

enn var

meget

man ma

beklage

den fant sted,

har den

allikevel

ikke medfort noen form

for

merkbar helsevirkning'

noen

person,

enn

noen dodsfall.

Windscale ulykken

er den

eneste reaktorulykke

som

noen

gang

har

fort

til

spredning

starre mengder radioaktivitet

utenfor reaktoranleggels omrade.

forurensninger

forsvarlig vurdering

kjernekraftens

rolle

Norge,

krevcr

at vi ser pa

denne

kraftformen

som det

den er'—

alternativ

kraftproduksjonsform

som

kaïi-ta

biuk

nar vi i

8O-5rene ikke

har

mere vannkraft

a bygge

ut. Vi kan da

velge

bygge

kjemekraft, oljekraft

eller gasskraft

valg meilom

disse

baseres

pi en

sammenligning

der vi tar for oss

miljobelastning, risikoen

for

drift&uhell, avfaUsporsmalet,

res-

surssporsnialet

kraftproduk-

sjons okonomien. Det;er

vel

kjent

bade radioaktiv straling

og luftforürcnsninger

fra

f.eks.

ulje

gassfyrte kraftverk

kan

fon'irsake savcl kreft

som

arveskader. Saminenlignenuc

vur-

ilcringer viser

risikoen

for

dodsfall

i den

alminneilige

befolkning

som

l'olge

utslipp

av luftforurensninger under

normal, drift ""'ay"· olje-."

gassfcraffVfcrk,

èr

vesentlig storrc!

enn risikoen

for

befolkningen

;

p.g.a.. ulslipp

radioajcrivftet

under normal drift

kjerne-.

kraftverk.

Ε ή ut b y g g i

g ι

kra

ftρrpduksjons-

apparatet

med

olje-

kraftverkog

gassverk,

vil derfor

vesentlig

koste

Norgeflere

men-

neskeliv

enn

enut-

y ggi ng

basert

je.rne

kra f t

verk.

Mens

ayfall

fra

kjeinekraftverk

blir

tatt

vare

og.bmhyggelig

lagret

under kontroll,

slippes

avfallstoffene

fra

oljekraftverk

gasskraftyerk

uhindret

ut i

a.tmpsfairen.

store

skader

natiifmiljoet

som

dette

kan

medfore

er vel

kjent.

Ressurs-

vurdering

Ved

fortsatt

uhemmet bruk

vare

yerdifulle

gass-

oljêressur-!

sertitenergiprotluksjon.kanman

•vente

disse

ressurser

vil

vserc.

pppbrukt innen

til.:j0.ar

verdensmalcstokk.

Ressursbs-.

trak'tninger

bor

derfor

tilsi

disse

verdifulle

rastoffer

bevares

.for

formal

de er

uerstattelige,

mens

energiproduksjoncn

storst

mulig

utstrekning

etter

hvert

benytter

uran

som

ikke har

noen

annen

anvendelse

enn.

energi-

produksjon

kjernckraftverk.

Kjernekrafton

mindre

helse-

skadclig

enn

andre former

for

varmekraft.

Den

mindre miljoskadelig

enn

alle

andre kraftproduksjons-

former

sonï eraktuelle

for

Norge

i arencfreinoyer. Det:

derfor

saïrlig

beklagclig

at'-•

riutur-

vernorganisasjoner,

sitt arbeid

for

redusert;?:- vckst

energiforbruket, skal benytte

mïsforstatte

-delvis skrem-

mende arpumentor

mol

denne

energiproduksjcinsform.

NATIONEN

l8.12.1971*

. Aas&ende «AJvorligo

maüslerJ. Kctnstrofcoïclsa

.•red cvcnsï a-faaftTCïIo.

(Naüoaca ΟΛΖ—ïd;) ;

Nationen, BSenglr 9/12—"14"

lTolge Dassns Hjheter krlt&i

fra det Gvecske Stalcns Strli- -

SfeycHanstltut (SIS) 03 Eeied-'

skapsnanmden mot Atomolya-

kor CBNA3 1 forblndslss fficd

fcatastrofcovelser ved . kjeme-

kraitverket Rlnghals i fore^i-

endo uke. Ifoiga Nationen Ha

det ctonstatsit stois raansler 1

kommunlkssjonsn mclloni for-

syêlllge myndigijets- 03 red-

nlngsenhetsr ÖB det lor forste

gans bis

sjeniXOJBlssrb

en iata-

strafesvelse ved et atamÈralt-

verk 1 Sïerlge toisöBS. Evelsen

iaat sted ved Blngfcalsrerkena

—

03 dst viste ceg at mzn hs&·

de glsmï bort en ar ekspirt-

groppeiie som siaüle vicro iiob-

let Inn!»

DE6

forholdcr Ees ill derhnot

slik at dst.tak StrülsSyddsinsti-

tutet os 3NAs kritikk Ά en

nüsroistielEer.

IEIV

pics-

treiter SIS tllbake

det mesto av öen tldilgare

framTorto Icrltlkken. Nfir BNAs

if 81 Muiiybkiki

krltiserte de lo-

kalo nundiEhBtCT i HnJinstad

for müTselfdl kontakt as for

sm Jnionnasjon, var man Ikke

ktar

ο\·βτ

lokalmyndiglietene

selv

fccm

mei i ovelssno pi et

srart

Esni

t!3spunkt.

Ifolge

var de lokale

glemt

8.'

underrette

ekspertgrup-

pen

om.

0velsen

dc-monstrerte

at det

lokale

xedningsaTbeidet

os ar-'

belöet Innentor . kraftverkets

egen kommandosèntral fungerte

meget bral Ifoïge,. Strdlskydd-

slnsütutet iungerte vaislingen

av SIS og de planlagte kontailc-'

tone mod BNA tllfrcdsstillende!

I en reeU ulielIssitMfisjon yüle

SIS selv ha hatt kontakt med

lokalmyndlghetones '- ledegruppe

eller komniandosentralen for \

f& den Informasjon BNA behoï-

de.

En 'del praktlske svakhetar

ble Ilkevel avdekket vcd ovel-'

sen. bl. a. ble beskjeder .^itt

over telöfon pi tross.av at de

barde visrt sendt vla telex, som

var tilgjengells. For si vidt som

4 koatrollere do Iokalo arronse-

menter under sEiva evelsen og

test iiiot slutten besyntc 1

lofcültayndishefsnes egen- ovelse. -

IKtta liadde EtrSIskyddsInstitu-

tet, cara skal sasunenkallQ BNA

er 9, avdelcke. oventuelle mang-

ier, har ovelsen vlrket etter sta

hensikt.

>.,:.,•.·.--_..

.. •; .-

Per I. Welhe;'- : f.

cand, rcaU ' ."

Instltutt for AtomenergL .

DAGBLADKT

18.1.1975

Atomkr

ί. f edelighet?

I 1S74 la

professor

Rasmussen.

vei ïi-ssachuMtts Institute of

Techxoicjsy (JUT) os ham med-

arbeidor» frasx en rapport aan

E-r e* kranütatlvt mil pi risiko-

ea lor «ore uhell ved kjerne-

kraitverlt og pi mulïgo Jconae-

kveasïr av tós» ïAelL Aoaly-

•«i bi» nrfort pi oppdras »v

Den düerikanska fiïemenergi-

(AEC).

Rapporten

Stelnar

Aas

En viktig uttalclsa mannier

enna, nemQg don fra. fly- og

romfartsadmraiGtrssjonen (NA-

SA).

NASAs koznmentar blir

•eüttig lordi dot «vNASA. Earn

bar utviklet anelyseprinaippcna

Mm er brukt 1 Rasmussen-analy

•en.

Dat amerlkaüska romfaria-

programs manga auksesser borger

for anvendbarhetea. av xné.t<jdik-

ken.

Men det «tir nltsa igjen é.

se om KASA er eslg 1 protestor

BBsmusnna brak av den.

La oaa sa pa Baken fra den

formella cldcn. VI har et tcknisk

•vitenakapollg arbeid, utlorc ov

en,

büliei! til ai, xcepektort pro-

fmor ved et verdenskjent u>

veisttet og hana medarbËÏdera.

Detto erbeid er publleart ! over-

med da "beste

ige tradisjoner,

ncmllg raed alia opplysninger om

hvordan og pi hvilket grunnlag

'man er' kommct from, til rcsulta-

tenö.:Detto arbeid har.Di'hvem

Bom. helst anledning; til iïtter-

ίprove

de.Itnn

e]ora~islttisyn

gjcldende

rapportens

paüte-

iüghct. Pa denne bakgrunn/ër

det ganske enkclt fantasti.sk at

an herr .Brynildsmd l Aftcnpo-

ften i iorriso uka, etterfulgt av

én hcrr Bkjeggeotad 1 Dasbladet

for'7. januar, kanjïi aegtili

antyda at professor Rasmussen

«r kjopt av kjemekraftindustri·

*«n lor & komsaa from til· gutistl-

ga*

;resnltaterv' nirS-det gjèlder

eveiituolle

;•

farer

ved drift av

k3ernekraïfcye;rkf,.og..at .han .er

lcjopt:til a dra.pi 'propagandatpr

til Nórdcn: for' falakolig-.

&.Λranf;

etig os müjöveiiniis energikiiac.

Han unngar heller ikke S. bli ut-

nevnt til — ellor utskjdt

^—

som

en uassvarlls ttkr.o-romar.tiker.

Bctta er lklto bare fantastisk,

.det er ondslniiet mistenkeliggjo-

relse.

Bet borer mod til mlstenkelig-

gjorelson ut mart. cyhea det er

fautastisk at professor Rasmui

cen Udt» dlakuterer avfall c

lagring a'c aviall. Grunnen er si

enkal at delta Ud» var med 1

hana mallaat. Professor Rasmus-

aea har heller

ikkB 'behandlet

aprcdiüng av radloaktivHet ved

normalürift av kjernekraftverk

eller muligbcteno for tyveri ft'v

plutonium, lor i npvne de and! e

momenter sum er brukt mot

kjernekraften. Professor Ras-

muïaens oppgava var li komma I

fram til «t kvantitattvt uttrykk

'iorfeannsynllglietena 'for store

reaktoruhellog ior konsekvenee^

no n>m alike uhall akulla «kj«.

Verken mer aller mtndrs^ -

j'.,

r;-, MlstêiiltftügEiDrèle· ",6g "Uelter"·,"

ïottellsaot pregar deasvorr»

tootiga av kJcmokraftmotctMi-

demea * argumentzajozu Kau'

.grunnca ver» ot dat er mangel

pi holdban takntak». argument

er ρΛ

flora

tusea

elder

óg er of-

lentilsg]ort 1 »In. helhot,. det

Λ·ΪΙ

<ri

alt

tallmatcrlala

andro

ior-

utsetningér som analysen', hviler

pa/

foreliggarf enalysematodena

er.beskrevet l

deiólj,

det aamma

er .resultaténo «\êd f eilmarginer.

Rapportene

hovedkonklusjoher

er nt fannsynligtiêtén for store

ubell ved kjernekraflvcrk - er ,

meget'Utea og at Xonsckvonacno

,for Ην* arycstof£ og

milja

om'et

uhell

skulle

lnntreffe,

iheget

emi

eammcnlignet

med

andro

fcior

som.

truer

f ra

andro

men-

neskelige

aktlviïeter tllarifm na-

turens side. Dl^sa konkluojonena

.er Γ

hovDdsak

camoie

som

den

Bvenska

ntérforlcgnlngako·

mitoèn og* NVE

eammen. med

3FA er kommet til i to uovhen-

gige utrednlngêr eom forelA for

den amerikanske.

Raamu3aon-rappprten.,.bHr ni

giennonigitt og stüdert flero ste-

der 1 USA, si. vel aom l Europa. I

Amerika er-det en rekke instan-

jser aom :etterporver; analysene.

AEC solv har kommet til noa

andra resültater 1 detaljene, men

lkka i hovedsak. Environmental

Protection Agency (EPA) har 1

0ln foreloplgD kommentar god-

tatt hovedkonlltuajaiieiie.

Sfit rtssssio -.

5jalda?:

"Natural

Besourcea Defence Council. Uni-

on ot Concerned Scientists

(UCS) lorn ar den overlegent

nest teknlslc kompetenta antik-

jernekralteruppa i TJSA, har

«ammea zned* Sierra- Club o(,sa

gitt «in Inaetlllins. Denver Mejzet

krhiak pi «ere punkter. Kritik-

ken er imidltrüd etort sett gene-

rell, og er iXUe begrannet kvan-

iitativt pi et eneste pnnkt .Hol-

ler ikke UC5 liar derfor formSdd

& rare' ved Rasmussen-rapporten

1 hovedsaken.

Uttalelaen fra UC3 og Sierra

Club er iormelt utarbeidet av en

grappa pi tl anerkjenta viten-

ikepsmomi og; lngenlorer med en

nnnen proieesor ved 1HT, H. W.

Kendall, aom talsmamL Da utta-

lelaea forelfi, vtrto dat. isg bmd·

lertld at daa var lagst av to av

gruppena medlemmer p& gnmn-

lag av delzapporter f?& da'axuire»

Disso atta iikk Ikke ea hoved-

rapporten ag. noen. av; dem'- er

ikke enig i alle konklusjonene.

De uenipe eksperter er altsa

uent^o Fee; l mellom.-

AEC hadde ved areu slutt

mottalt S9 srtt av knmmentarer.

DAGBLADET

5.2.1975

wmmmtm

Lars P. Btynildsnni

20.

november i fjor haddo

Aftenpottens mcrgonnummer

«t inlerviu mod den amen-

kanska profeuar Norman C.

Rasmussen som ver pa rund-

rei» i Nordan for fi opply-

se myndigheter 03 andro In-

teressorto om en riylig of-

fcnïiinoiort vilenEÏtcpsIïg ut-

radning vedrarènda niifcccn

for, 03

βνοηίυβίΐα

folger

αν

alvortïgo ülykker ved ctora-

kraftverk. Rcdoclarelsan,

som B&T under navnot Ras-

rmisson-rapportQn, var blitt

uïarbeidot effcr oppdrao fra

den omerikaiufc» otomener-

gikommlsÏonon — AEC.

Forstcningsarbeidct var blitt

otJroinisïrert cnr professor

Ï dreïdo seg rorsï

09 fromst om innhcïdcl i rap-

portonr og professoren sjar*

de redo for hvor lïton sann-

synüghet def var (i fdgo bo-

regnïngcno) for at del skulte

skjo er alvoilig lihell i en

5lomreakfor. Ufover deite

gav imidlsrfld professoren tït

bssle vttaleiser 03 paitan-.

der som intat hadde med

rapporten ά

gjaro.

Han lot

saledes Icserne fa

inntrykk

av at han onsei

problomct

mod

logi

g av

rcdiaaVrivt

avfall

som last, samtïdïg

som han stilte seg skeplïsk

til tcu%hctcn for at fcrrori·

ster skulls kunne tiicgne sog

spallbarr raalorioia i den

hsnsikt Δ

fromstilla

alomva-

pan. Hva

ongiblf

nordiske

ctomkicffmotttandenios

ar-

gumenlctfion,

efi var,

faavdet

han,

denne

av «fclelsosmas-

iig»

ar!, hvïlkot vlsAnok

skulle skyldas at de ikke

kom noen vci pa gmnnlcg

ev «svnn fornufb.

I 9t tnnl*£9 t Affenpostens

moreonnummer 4. icnuox

kommenlerls jeg i^itcrviuet

Toil ï bctralamng at forsk-

nïngsrappoiton kun vurderte

en av d« mange onidiskcter-

t· prableinor - som knyfter

teg til bruken av afonikrart,

fabt ieg del besyndcilig at

Rasmunan •& VarrM kunn»

frnmhftv· dann» ërtoreikom*

mijjanen sot» rnenor at man

her ga inn for byggmg av

atomkrnftvetk. Enn videre

var flcra av forskmngsgrup-

pens meüarbetdere filUnyttet

don private aniarïkanske

otomltrQftïnduslnen.ü.'h na-

tu rlig nok nisner dot sammv.

Dei syntes mog ikke tïlbariig

Rasmussons

anbe-

falïnger i lys av dïsse far-

hold.

Ovenstöonde fait en herr

Aas hmgt for brystet. 1 Dag-

bladst 13. jahuar forwarer

han Haimuisen Vftd ü un-

derstroke at rapporten kun

bohandter sannsynligheton

for ctvclige uhall ved atom-

kraftvërkane og at «Jcï or

uhedcilïg 6 angrïpe ham far

at han ikke tor opp andre

problemortil cfiikusion.

tivh Aas hadda lest υπ-

t^ Qfto^XIÜ4JU3É

mnieggj ï-ïïicKe1*

tig villa han ha oppdagot al

del pa ïn^en mate var doito

jeg papekte som klandorver-

dig hos

prof.

RasmussBn.

Det |eg augrep ham for, var

at han kam med pdsïander

om forhald som ikke var

vurdert^ï rapporten og som

def foilsatt herskcr sterk

ucnighet om. Eller sogt pa

annan mate: Jeg framhevet

det uholdige i at ΒΠ

forsk-

ningsrappart

som

vurdarle

dulprdblcm,

ble

benyttet

som

grunnlag

for

allmenne

for&Ütringar dm alomkröfteni

Hva angar rappoitens

egenïliao problemomrade,

var cppgavan ί

felgo

Aai

athomme

fram

til et

kvanti-

IcHvt

uttrybk

for

sannsynlig-

heïen av alvoriige ulykker

ved aiomkraftverk.

Dot man gjennani sn slik

vurdoKng vil kunne skaff·

seg kunnskap om, er sann-

synüshcfcn for at uliko tek-

niïke sikkerhotsanardningor

vil feomme til ά

virke/

han-

hötdivis svikto. Hva man

Ikko vil Jtunn» male er mu-

tighoïen for menneskclig

tvikt. De feknisko innrel-

ninger kan vaaro s& sinnnke

d* bar· vit. I det eyeblikk

del inntreHor en svifct hos

de mennesker som ekal_ be*

fjano, «lier konircüore dot

lokniske apparat, vil ulykken

altikcvel k^nne vsoro uie.

M«.,.,.

.-«.

DAGBLADET

20.2.1975

ïanuor fioddo L P. Diynhilds-

rod o> inntcgs i Aftimposlcn om

professor Reimussen, mannon som

stór onsvmiig for en fiere »uscn si-

den cnalyso ov Iiierncfcrouverks

sikkertaf. Professor Rasmussen b!ir

•

innicsgel vlncvnt lil, «Her ufikjcll

som, teknorotnnr.tiker 03 lil proiia-

gandamenn fcr omctiVantk «ïofflin·

ciuslii. Del hoyst urimcligt! i en tlik

jtygg misienfccliggierdso vor del

iog ensttet ü ta fcït ΐ i

mill

innïcsg

•

Ocgbiadet 13. jenuar.

Brynhildsrud kommer lilba&a 5.

februar og menor jeg hsr misser

Steïnat

Aas

•

hans hovedpocn^, nemlig at en

rapport som faolyscr or dclproblctn,

er brukl ov proïossor Kasmusien

som tirunnlcs for en ginuSg tclnl-

vurdcring cv Mofnckrcf'cn. Dot or

dcï tem me som ύ si et

profossor

Rosmyiicrt

tkko

her sett 503 inn i

vürdcrï endro dclproblcmcr.

Hen or derfar ü:bo hc!f rcdotip nar

haa star 01 hen syncs cl lijerno-

krcfiiHi er fcrÏnnn!:^. Donna ïn:mu-

asjan ï herr Brynhildsrud: hovodpo-

<mg skaï icij Iα Hoge.

Jog vil

heller

se pa

interessante

sïder av on fcfclvurdorm^ av k|er-

;· neïiioiicn, 03 pó debctïcn cm den.

/•lot:>cndi:rnc her tra hevedenkc-

punt'er maf cïomenergh dcï er siïc-

fcsrhEïs.·:, det er lasitng av del

fcoyakïr.'O twfcïl og dot er spred-

ning cv pTuïcniont.

KjemcVrailvcrlrcnos sïkkcrhct har

lenge vsil havcdemnoï for dhku-

ïïonenD i U5A. Der her ssken vairt

balysï ί reHssalcr/ ï «hearings» og i

ondie mc'.or. Kcsulialcï av konfren-

fcsjoncno or ï FiovodicI: et mot·!

slandc.-na ikko har halt &αύο nok!

faktiisUc

aitjumoniar

til ΰ

visa

clj

kicmolirciivcrk

usikre»

Dct

siert

derfor

fait

at kïanjakraftvcilc mcd-l

foror mindra mflcVfor lïv ca heïief

enn do, dier flcjto andro mer.ne-

skatiga a!ciivl!cter- Dot or da easfi

detfo som sr Rasmussen-ropporfeni

klaro kcrifcïusÏQn." Pö danno bek·

grunncn er dct fcrsiüeüs at rcalc·

tcrtultcinut foisvinnor som dekait*

«tr.no i.USA.

Men dar er in type αν

kjamo·

kraUmot:ïaRdaro iam, nat dot

pftvïst et do, tor foktïsk feil ί en

mnvonding,

ivor^r

tnod

heit

innvendinj,

Jonna

mötcni {a

vê),

men hva mcd ... .? Et fyplik

•kïempd iïk!c v» ï ot ïvonik TV*proa,

gram fododen. Font unïversÏ'ciïpra· |

fossoror-hovdot enorclik oa mtdj

tyhQdd at dot or sluddar

α-pfiiifit

at men

ilcko

hnr ma tod or for

siltitarl

cvïtj

tat]TÏnf|

av hnyoktiiit avfull. Jα

vol,

sier

komtnentatbron

ia vet

men hva mcd

plutonium?

Og sa er

Jα

vol, sïor herr Brynhildsrud, i&.

or roaktorsikkerheten ï seg scW

star, man hva mod mennoskullg'

svilct? Tar man haniyn til don, er]

kiornc!;raftan jikcvcl usikker.

En slüc pasïdnd roper facre* u«ï-

tonhef. Det er nemlig et hovcdelc-

mont i konstruksjens-, drifts- eg sik·

kcrhc!;iiic3ofion et mannasïter vil

gjarc feil, do vil Qïoro mango fell

oa nivcïlïao Fci). Rcaiiïanrysïameno

or derf er jeset ufaïiomma forsnia

tabbcr. Blir foilon cItforIÏ3# stopper

rcokïorcn cv seg selv. Ulïr de ol-

vcrligc fciloaa ir.ango, koplcs sik-

kcihc!sk;cïscne inn. Alt delta vet

enhver som heir half mod rccfcfcrcr

sioro-

Rcsinu5son«ropporlcn

tar

ogsa

tilborlig

hensyn

til

menneskc-

Hgo

fail.

Dct

%k\j\le

baro

monglo.

Sα

ma vel

herr

BrynhiJdsruds

inn·

vending

va:ro

ded og

mnklii

Joda, men hva mod

scbotaijo?

tor

S undcrstrckc hvor vanskclig langtidslagnng

DAGBLADET

21.2.1975

• ·>

*ί,

:•• ·.,

•

.£-

Forskniögssjef Sieinar

Ans ï

In^titutt

for

Atomenorgi

1ΙΚΛ1

kommer

i et

ttrategg

Dagbladet

151

med en del

uttaïelser

atomUrnft

som

ïfclïe

bor

toli

sta-

ende ubesvart. Jep -vil derfor

det folgenda gripe

tak i

hans

forvrencmnger bade

faktiskc

f orbold

os av

undertegncdes

ïnn-

legp

Dapbïadet

7,L

Herr

Aas

pastar h\.

a. at don

rapport

som er

titarbeidet

Sierra Club

Union

Concer-

ned Scientists fUCS>

som en kn-

tikk

Hasmus^pn-rnpporteii

Terje Sjeggestad

om sikker-heten

ved

atomkraft-

verk.f

generell

kvantitativt

ubegrtinnet

alle punkter-

Vi-

dere uttaler

hun at

vitenskaps-

mennene

som

utarbeidet

UCS-

rapporten ikke

var

enig

alle

konklusjonena

og at 8 av

dis3e-

ikke fikk

se det

ferdige

ρ re du

tet.

Diase

p&standene

direkte

feilaktige

—

UC3-rapporten

befirunnet

kvanütatïvt

Itvali-

tativt

alle punkter.

dens

kankrete faovedkautlusjoa

til*

tr5dt

snmtlïge medlemmer

farskcrgnippa.

K&pportcii JtritiEcrtc

HL s~

Ras·

muEsem-ranportcn {AEC-rappnr-

ten)

pil

folgende punkter:

1. AKG hrukte sterkt tritiserte

metodcr

for

sückerhetsanalyse

til

ft.

beregnc eannsynligheten

for

uhelL

UCS

niciier metodene

helt utüfredsstülcndc

AEC bysger

den antakel-

alle feil

som kan

oppsta

ved atomkraftverk

identifi-

pprt,

ni: at

ulorutsptto feil ikke

kan oppsta. Iniidleitid oppdages

det stadig

nye

Jypex feil

ved an-

lcqene

I7SA. AECs oppgave

lunde deiior va»rt ikke bare

bohandle losnuif-er

pa de

proble-

mer

som

jiniic*,

men

ORSS

Kom me

fmm til

hviikc prohle-

mer

som Ann

7;o»tHie

£i2 a opp-

sta.

AEC-rapporten baserer

seg

ρά

bebotïrne

A-kraftverkenes

naïrfaet

kan bli

e\*akuert nyeblik-

kelie

ut en pjoblrmer. livilket

blir lietc^nec

som

onsketcnknïng

a\* sivilforsvarseltsperter.

AEC-rapporten opppav bl.

at konsekvensene

av en

eventu-

eü ulykke kunne

bïi

2300 dods-

fol!. Ifolge UCSs beregnin^er

vil-

le konseltvenscne

mwst

ganger storrc, altsa ville 36S00

dedsfail vare riktleerc.

Den neni^het forskenic imnl-

som

hnrr Aas .nevner.

ma.

dreïe

seg om det

fnktum

at cn-

kelte

av dem

hevdet

AECs

konsekvctidberepnin^er

\ar opp-

til

2G0

ganger

for

lave.

Steïnar

Aas

hevder videre

ÏJVE

oe IFA i

samarbeid

har

kommet med

uttcdning

som i

liovedsak stotter Baamuseen-ran·

portens konklusjoner.

Som forskningasjcf

IFA

vet

han

vel at det

slett ikke

dreide

ses

noen

utredning.

men om

iifuUstendiK

ομ

intern

«r-

hr.idsrapport

konsekvesene

av eventuelle uheïl, tiykt

IT.-L*

eksemplarer.

Yed utarbcidrl^en

dnnne

ar-

beidsrappurten liar

man for a\-

rig begiitt

den

ikke uvcsnntlige

feil

bruke irrelevante oppHs-

ninüor f ra andre land

som

Krunnlagijinateriale. Jigr

det

frjelder radtDaktiviteUbercRnin-

per, Iiar

man

salcdcs anvendt

svcnske mcteoroloeiske data

ved

utragmnger beregnet pa. spesifik-

ko norako 'orhold.

—

Dette

til

trocs

for at de

metcarologiske

data

megot viktige

dcnne

sammenheng

farskjeUige

Norpe

Sverige.

' ·

I sluttea

silt Inntej;? slftr

•

forskningssjof

Aas til med nee

som grenser

mot

grov sitatfusk.

Han sior,

med

undertegnedes

mnleyg

tankene: *Det ïwrcr

med

til

mistenkeliggjorelscn

man synes

det er

iantnsüsk

prof.

Rasmussen ikke dïskutcrer

avfall

laRiing

avfalL

Grunnen

er s&

enkel

dette

ikke

med

hans mandat.»

Hovedpoeng

Til dette

er a si at noe av

hovedpoanget

milt innlcgg

var

det lïi'itikkverdige

i at

Rasmus-

sen faktiak

tok opp

avfallsprab-

ïcnwükkeii

sine foredrag

iil

tros1!

for at han

ikke

har be-

handlet detto ornneL

rapporten,

Oβ-

til

tross

for at

dette

ilcke

var

hans

mandat..

Steinar

Aas kan

umulig

misforütatt dette

po*

enget. — Alen

man

skal l:anskje

nae

syniptomatïsk

i at et ^in-

1arniasjonsbyrèl* notu ΧΡΛ bevisot

brukor

en slik

debatteknikk

a!n

virksomhet.

Defc

kunne

derfor

votre fristen-

i et

innïegg som dette

kom·

me nsrmere

inn. pa

IFAs

man-

dat

rollc

i den

norekc atom-

krafidebatt

— P{:a.

plasshensyn

far

det

ïmidlertld utsta.

Men

med mitt lijcnnakap

til IFA, vil

jog

tro at

U-meet ikka blir

uak-

tuelt

med det

forste.

DAGBLADET 10.3.1975

Atomkiaften

—;;

nok

gang

•

Av Lars P. Btynildsrtid .....';

Det har 1 lopet av vintcren

forcRütt ca debatt om dsn sakal-

te Rasmussen-rapporten, en vi-

tcnskapelig studie over farene

for alvorlige uhell \rcd atom-

ltraftverk. Rapporten' konkludc-

rcr med nt selv ora -konsekvensé-

ne av en eventuell ulykice νίϊ \

va>re

forhqldsvis

store,

er.nm-

ligüeten for at en slik ulykke

sknl inntreffe meget litsn. Rap-

porten bar et klart avgronset

emncomrade. Iklie desto mindro

har prof.'Norman C. Rasmussen

iued Sera benyttet den som

grunnlas ior skrasilcro uttalelscr

om ïielt nndre sporsroal innenfor

atomfcraftproblematikken. Som

eksempel Jtan nevnes avfalls-

pr-oblemet og faren for tyveri av

spaltbart matariale.

I noen avisinnlegg papekte un-

dcitegnede og andre dst uheg-

ge i en slik debattform. Samtidig

I»p::!edet vi oppmerlisouiheten pa

düt. forhold, at det eksisterte en ;

intim sanimenheng mellom

prof-

Kasuiussens forskergruppe og

den private araerikanske reakto-

rinduslrien. Reaksjonea . . ira

norske atomltraltülhengere var

vuldsom. Sclan ble beskyldt for a

fare med. ondsinnedo insinoasjo-

ner. Den arme professor var

biiit *utsltjelt» og smistenkelig-

Bjort».

Siste mann 'ut var forsknings-

sjef ved Institutt fpr_

>\γη™-

enorgj^jSteiSaT'Aas,

Dngbladct

februar- Aas gir-

leserne

inn-

trjkk

av at

prof.

Rasmussen

er-

blilt

angrepet

for «ikke' a.· ha-

satt

seg hui i og

vurdert

acdre

dclproblemer»

<enn

•.

sikker-

hcttprobïurcetl, og at fcansutta-

lelser derfor er uberettiROde- La

mes Kjcnta for annen eller tred-

je sang: Rasmussen ma selvfol-

priig.fi uttaie seg om hva ban

vii innenfor atomkrafiproblenia-

•ikken. Han ma bare ikke benyt-

te en delstudie som grunnlag for

uttalelser og sparsmül soni den-

ne studiën ikke har tatt. og

iklie var ment a ta opp til vur-

dcring.

Aas gior seg videre

ηαεη

be-

trnkininger

atomlvraftraot-

standernes

ar^umeiitasjon^form.

Drnr.e

springende,

hevder

han.

Jlotstanderno

tvinges fra

skanse

til skanst»

fordi

deres

ar-

pumenter

ikke er

noldbare.

Som

eksempel

trekker

Aas.

fram

neltopp

sikkcrhetssporEnialet-

Dette

er «4 et

utdebattert

tenia

USA,

aler

ban.

Rasmussen-rap-

porten

viser nemlig «at

kjerne-

kraftverk

medroier

mïndre risi-

ko for liv og heisa enn de aller

fleste andre raenneskclige aktïvi-

teter».

. ....

Aas'

implisilte pistand'^ér at

.rapporten ntermest er uangrip&;

lig,

og at dens konklusjonci* er

blitt godtatt en gang for alle.

.Teg vil i den anledning fü, vise

til en uttalelse av W. Èryaii fra

det nmerikanske uasjomüinsti

t\itt for anvendt forsknlng. Bry

an cr systemanalytiker med tl

ars eriarlng fra holdbarhets- og

sikkerhetsanalyser Innen rom-

fartsindustrien, livia analvseme-

toder cr blitt benyttet.av Eas-

mussen-gruppen. Bryan sier al

den amcrikanskc atomenergl-

kommisjonen ÏRasmussens opp-

dragsgiver) eer opptil ti ir

hakleksa nar dot gjolder a. nyt-

tiggjore. seg lioldbarhetar. os.sik·

kerhetsLeknikl;er utviklct innen

romfarten, — og som erstatning

for en god analyse,' «resser de

fram fateke holdbarhcts- og sik-

lterhetstall for a forsikre oss

OIE

det motsattc». .,

Dr. Henry W. Kendall, profes-

sor i fysikk ved Massachusetts

Institute of Technology, og'prof

Rasmussens kollega," har' stil

seg til5varende negativ.Oin'Ras-

raussen-rapportcn uttaler-fran sa-

ledes at dat meste av det teUnis-

];e grunnlaget for pastandene

om rcaktorsiklcerhct «er spckula-

tive og uvcrifiserte regnemaskin-

beregnïnger som baserer segr pi:

darlij funderta

OJJ

usainmenhen- -

gfinde nntakiilson».

Pa bakgrunn av ovenstaende

fortoncr det seg underlig, for 3.-.

si det mildt, nar Aa3 Itan pastS,

at reaktorsiklierbeten «fforsvin-

ner som debatteraa i USA». Ana'

tar til slutt for seg min pastand

.ora at sannsynligheten for men-

neskelig svjkt ikke Iran 'tnllbe- .

regnes. Dette roper bare min

uvitenhet, fastslur han. Reaktor-

sNstcmcne er nomlig Sudan inn-

rettet, at hvis det inntreffer al-

vorlige feil, ei «topper- reakto-.

ron av sog selvi. *Blir do alvor-

liye fcilene mange, koplcs sik-

kerhetskretsene inn.»

Her iomtsetter Aas, ifijen im-.

plisitt, at man kjenner til alia

feil eom overhodct lean oppstA,

og ntdctfinns3sikkerhetsanord-

ninger mot alia uhell som i det-

hele tntt kan inntreffe. Aas ute-

lukker med nndro nrd mulighc-

ten for nt dot knn forokomma

vjoTUtsette uhcll. IIan3 pastand

faller siiledes pa sin cgen urime-

ligheL Aas gilr dernest ut fra at

sikkerhetsanordningene alltid vil

virke. Jeg vil 1 don fórbindelse

fa. henvise til de amerikanske

atomrysikernC3- - hovedorgan,

«The Eulletin of Atomic Scien-

tists*

som pa ledciplass ioktober-

utgaven Ï874papeker «at den

viktigsto sikkerhelsanordningen

i alle atomkraftverk — nodkjo-

lingssystcmet — aldri cr blitt ut-

provet. Rcsultatenc fra de forste

provene nil under forbercdelse,

vil ikko bli kjent for om et par

arr, SI derfor herr Aas, cr herr

Brynilöaruds innvendtnger ver-

lien «dode* ellcr «niaktesloses,

•SR

Hermed' nnser vi «lenno de-

batten for avsliilli't 1 ilonnn oni-

finnp;.

Krd.

— 0

BYRAET

FOR

AVISUTKL1PP

PiLESTREDET

7 -

OSLO

TLf.

3343»

-334315

Htlclipp fra:

Holde

Folitisk

tendens:

Uavh.

Barg.

(Se

biksidcn!)

FEB.

197Γ.

A-ener

Soin

mange

vilviteerfcildentil

raye av den

rent

vitenskapclig

;

begrunnete

kritikken

mot

atom-

j kraft

Union

Concerned

Scien-

tists. Det er en privat organisa-

sjon

bestaande

velrenomcrte

okonomer,

ingeniorer

og forske-

dens

kritikk blir

tatt

svart

alvorlig

selv

atomkraf

inte-

resscne.

OCS

kan man ikke neg-

lisjere. —

Desto

mer fristende er

dei

selvsagtiortilhengerneafor-

tie

eller

endog

fordreie det som

kommer

fra organisasjonen.

Denne

fristelsen fait iorsk-

ningssjef Roe og overingenior

Lingjerdei

fralnslitultfor

Atom-

energi

ior

under

et maünSif

"SfoniTifart som ïngeniorfore-

nïngen i Molde arrangerte 13/2.

Som ventet avvïste de enhver

diskusjon oia sikkerhetsproble-

menc ved a henvise til den na si

kjente Rasmussen-rcpartcn, en

omfattende sikkerhetsanalyse

som konkluderer med at sann-

synlighetcn for en toialulykke

ved et aiomkraf tverk er som

til

1 milliard. Til overmSl hvedet

IFA-eUspertene at Rasmussen-

rapporten er blitt berommet av

nettopp UCS som et betydnings-

fullt arbeïde hvis konklusjoner '

det ikïte kan reïses vesentlïge

innvendinger mot

PSstanden ble tilbakevist av

representanter for Ilore og'

Romsdal Naturvern som kunne 1

vise til den omfattende kritikk av

Rasmussen-rapporten som UCS .

har uiarbeïdet i samarbeid med

den amerikanske naturvernor- ·

ganisasjonenSierraClub.ogEom

•>

konkluderer med at Rasmussen

-..

grovt undervurderer sannsyn- ·

ligheten for en total-ulykke savel ·.

som omfanget av en slik ulykke. ;

Hovedmannen bak krïtikken, .

professor Henry Kcndal ved-

Massachusets Institute of Tech-

nology sier rett ut at

Rasmussen-rapportens sikker-

hetspastander er tcoretiske og

ubevisste computcrresultater

som stotter seg pi darlig funder-

te og motstridende antakclser.

«De (rapporten) innrommcr at

alvorlige uhell kan forekomme,

men de erkterer at det ikke vil

skje! Denne pastand er en over-

bevisning bassert langt mer pa

deres begeistring for atomkraft-

programmet enn pd solide og

overüevlsende vitenskaplige re;C

•

sultater». ' ;•

Etter at dette var lagt fraini·

opplyste imidlertid overingenior -

Lingjerdet forsamlingen om-at-

de norske atomkraftmotstander*.

ne tydeligvis ikke er pa hoyde"

med situasjonen: UCS har.nemi'·

lififolge ham senere gatt tilbakór

pa Ein kritikk og gitt Rasmussen :

slnstotte! .;....

Dermed var altsa motstanderir'

ne blitt satt grundig ρά plaas -^

det

inntrykket

matte

uten.tyli::

forsamlingen

sittemed.ί

·· .-.Mi

Romsdal.

Naturvèrii;"

har siden motet undersokt sakeit'

nffirmere. Etter direkté kontakt .•

medTJCS er det Mart at Lingjer-i·

det og Rose sine pasfander er ren,'.-

blaff!

UCS innestar fremdeles';1

fullt ut for den nevnte kritikken. .

-Det er illevarslende at norské'.

atomkrafteksperter mïsbruker ·

sin faglige autoritet pi en slik '

mdte. Tidligere er det gjentatte

ganger pavist at IFA stkke

ube-f,

hagelige fakta om atomkraften.

under stolen. Na vet vi altsa at de

heller ikke unndrar seg.for logn .

der de finner det formïlstjenlig.;

Dette haper jeg folk vil merke

seg, — ikke minst alle de fore--

nïngcr og organisasjoner som

for tida holder mater om atom-

kraft og inviterer IFA i den tro at

de dermed er sikret saklig og

kerrekt informasjon.

Halfdan Wilt -

ROMSDALS BUDSTIKKE 11.3.1975

'dan Wük

ssen-r;

'I'

ftömsdal3 BudsÜEke Tffai*

Halfdan Wiik et leserinnlegg.

racd adrcsse bl.a. til meg, under

blikkfang-overskriften«Institult

for A^cnergMyver». ΕΚοΓβτϊϋ

hjafancire

avisïnnlegg og hort

diskusjonsiniilegsj av samme

person, er jog blitt fortrolig mcd

hans noe ukonvensjonelle ut-

trykksform. Etter eijet utsagn

besitter han bare baskjedna

kunnskapcr om kjernekraft-

sporsrual. Deitc gjor hans spa-

sielle form ogs& iorstaelig, siden

det ikke er uvanlig at mangel pa

kunnskap i disUusjonssamnien-.

heng kompcnsere3 med hva man

kan kalle avledends sprakbruk.

Han har selv foravrig gitt ut-

trykk for at fagliunnakap ikke er

en nodvendig iorutsetning for 4

delta i kjcrnekraftdebatten.

Deter pi denne bakgrunn van-.

skelig dskjonne hvagrunnen kan

vare til at han likevel onskor a

bruke tekniske argumenter hen-

tet fra en rapport utgitt av den

amerikanske Union of Conser-

ned Scientists (DCS).

Rapporten, som UCS harlaget

.1 samarbeid med -Sierra Club»

(SC),

er en kritisk vurdeiïng av"

den sakalte Rasmussen-rappor-

ten,

som bic utgitt ifjor og som

gir en kvantitativ vurdering av

sannsynligheten for konsekvea-'

sene av reaktoruhell der store

aktivitelsmenjrder frigi3 til om-

givelsene. Rapportenbleutarbei-

det av en gruppe pa 60 fagfolk,

etter oppdrag fra den amcrikan-

ske atomcncrgïkommisjonen.

Det er mange grunner til at

UC5 og SC's kritiske vurdering

av Rasmussen-rapporten ikke

holder mal. Her skal nevnes

noen:

—

Vurderingen gir seg ut for a

va;re basert pi faktiske data og

kjcnsgjernïagcr. Dette avsvck-

kes av ïy-ppige tüsagn av typen

nVi tror at —» og «Noen av ko-

mite-roedlemmene foler at —».

—

Vurderingen inncholder

mange feil og ufullstendighetcr

nSr det gjelder faktiske forhold.

Det pastas bLa. at Rasmussen-

rapporten ikke har kontrollcrt

sine egne resultater mot driftser-

faring fra eksisterende anlegg.

Dettc er ikke sant. Det pastaa

ogsa at Rasmussen-rapporten

ikke har vurdert sakalte «felles-

feil". til tross for et helt vodlegg

ρΛ 100

sidcr

er vïet dette emnc

Sencre pastas det at Rasmussen^

rapporten har bchandlet dette

emne darlïg. Enn videre pastas

det at Rasmussen-rapporten ik-

ke linr vurdert inulighelen.for

brudd ï reabtortanken. Ogsa her

tar UCS og SC feil. i og med at

Rasmussen-rapporten behand-

Icr dette sporsmal spesifikt.

—

Myeavkritikkcnvurdering-

m gir av metoder, data og resul-

later er avskrift av Rasmussen-

rapportens efiiie dlskusjonsde-

Ier.

Vurderingen fra ÜCS og SC

:ar imidlcrtid bare mcd de deler

aom kan virke negative.

—

Det hevdes i vurdoringen at -

jm en niulig uhellsdekvena er -

jvcrsettïRaaniusscn-rapporteu, '

olir rapporten meiüngslaa. Ras-

mussen-rapporten har

pa.'

ÈIn'sl-'

ie vist at om en slik sekvens

skulle eksistere, vil resultatene ,

ikke endroa i merkbar grad. Dst

virker her og 1 andre sammen-

henger som om forfatterne fra .

UCS og SC har hoppEt bukk oyer

sannsynlighetsbersgningen3

grimnregler.

—

Vurderingen gSr ikke inn pi

kjernekraïtrisii'.o ï t'orhold tl and-

re former for risiko. Dette gjar at

mye av kritïkken blir heugende i

luilen. I forbindelse med rlsilco

hevde3 det ogsü at ingen andre

former for virksomhot enn driit

av Irjernelcraftanlegg kan f ere til

genetlske skader. Det er i dag

vanlig Icjcnt at denao pa3tauden

ikke er riktig. ... .

Til slutt noen mer gcnereïle

betrakt ninger om

UCS.

Denne or-

ganisasjonen sto i fiere ar i en

sizrsUIling blant de ulike Brupps-

ringer som er kïitisk innstilt til

kjernekraf

ten,

fordi don i hoyere

grad enn andre har basert sin

kritikk pa tekniske vurderinger.

Sln barydeligate innsats har UCS

gjort med sin konstruktive ltri-

tikit" av

•"·

de · nadk5aièaütügEi!Ji&.

som er en del av sildterhetsaysto-

mene i alle Iettvann3reaktoror

og som skal motvirke ulykkcr

som kan fore til spredning av

radïoakti vitet til omgivelsene et-

ter spesïelle typer realïtoruhell.

Hvorvïdt dot er denne kritiklcen

eller arbeid den amerikanske

atomenergikommisjonen og

reaktorleverandoreno har gjort

som har fort til en revurdering

av beregning3metodene for diase

nodkjolesystemene, er vanskelig

aklarlegge.-

UCS har b'.ant andre sporsmal

ogsi vurdort behandling og lag-

ring av radioaktivt avfall og har

i denne forbindelse utgitt rappor-

ter som konkludcrer mcd at slikt

avfall ikke nodvendigvis repre-

aentorer noen avgjorende hind-

;

ring for a ta i bruk kjernekraften.

En av dem som var med og

'· forïnët UCS'a syn pa nodkjo-

Iings3ystemene, professor Ian A.

Forhe3,

har imidlertld sencre

forlatt orgaiiioaajonen. Arsakcn.

til dettc fremgar av en rapport

•professor Forbes ifjorutarbeidet

.sammen med en del menliigsfel-

•

Ier. I deane rapporten «Tho Nuc-

I leur Debate: A Call to Reason»

(oversettes bast til: La ass korn-

*-me til fornuiti kjérnekraitdebat-

ten) anklager forfatteme innlcd-

·' nlngsvis UCS for i stadig mindre

;

grad 4 basero sin krltiake hold-

ning til kjetnekraften pi t«;kni-

ske fakta. -' . .

Polelsesmessige argiiihenter'

•

tas i stedet i bruk, og dette bidrar

til en tiltakende polarisering av

debatten i USA. Rapporten fra

Forbe3 og han3 kolleger er fórov-

rig en bred sammemigning av de

forskjellige varmekraitalterna-

tivena og kenkluderer med at

kjcrnekrait ikke bare er en ak-

septabel kraftform, men at den

ogsi er

foretrekke fremfor olje-

•;og kullkraf t Forfatterne har tatt

for seg risiko, okonomi og pa-

virkning pa miljo og helse.

•

" Roar Rose

VART LAUD

15.1*.

1975

Serstcsa taentr J attt

mar* at OH 'aVturn *t

en oTerf eldendfl ma}orltK a* d* *

f«Kfolk MUI tKftltler rwll tcït-"

tÜ3k tsitnkt 1 hjacn.<ïgritbfeïl

fier·

i. andra vitctwkape-

rr.irtn. eamt dsn. fivcnsSe nobel-

Γ=^*νΐηηη*η

H*cn«ï

ΛΙΓνδη

«til*

Irr

vu Pïcfptltó til kjrrnrktaït

er tn t& alvorïlir imïïenflinjr

mot dKtttb kraftpr&dukejoiwfor-

rcm at Tl Ikfcft ber tft den 1

Pfrrrcnïljf er jes &τ dtn

ccnp-

ttiïr oppfQtnlnt; at Öenne form

ΪΡΓ

β.τρππ«ιΙβΐη·Γ

er lite ffrukt-

ï»r «κ eiwïa mlaire hoklbar.

r>t byr Ucis pa vansltdtgheter

i runiap opp ιΆ xel&e

nobelpri-

eiSRers

eftdre

vttensknpa-

πΐίπη

aam e r

tllhcE-<frre

a»

kjiTr.ekmït iordl de msn?r at

ifj'-ttn-kraften er en eneate fnna

f1· varmelcmit KHI t lies kan

tiu«-ptiife« ut fra mlijsmefiölge

fcri^yn. D^t er bare d. lotalt

hrr.vhtsÏnt Κ gjare deL Det

«m iïenraot vlrkellg betyr nnp 1

«•« -^ïtlt sammechenj;. er & kon-

«airrr at 1 alle de land som har

*-« ι

hrriH

eller planlcgpfr &

bï'EC*

kjernekraftverb. mener

n«v *t kjernckmften tilfreJü-UU "

Ier- eamfunnels ittrengcate

ilk·-

"kerhcttórBV. Denne Rnipp* 'flS-

folk hsr den tordcl iremfor eb

rekke orctfa eora glr til bcstê

JiftoiÏ

mnl^ JpÏ,

at de kan cfür« rode ter premie-

•ene for Blue konkluajoner pi

CQ.

slik rn-^tc at de lar atg cttcrprQ.

ve cUcrbfgrunne kvantltntlvt.

Det iinnea en rekke tckniske

detaljjpenmU 1 ttlkcytElag tu

drift op ïlkkerhrt UT irjerac.

fcraitrerk anm Inn vere vanfek^,

Uff tUgJcneelipe — Ikke bare for

foQc 1 t\tx ftlmloBeHgïiet, tntn

of^i for fo!k eotn tU daKllff

•teller mcd foratttmj og telt.

nltk, aam «m Hüa^artïUat^V

ning ΙΠ kJ«rn*kra2M£ï2iaïogt.

ske fcitcr. Dette forcr Ictt tu

felltoUaainscr'Av de_ gruiuilai^-

(Jeta com fcreilpgcr,

Ϊ)ΙΛ.

fardl

JcmmüIapcnlvA off erfartnc iitke

etrMUcr til for k kunne bcdam-

me bvorviat det urnen- ellcr

tredjeMndeklldematertele mm

gjcrnc benyttto, er p&tlteltg el-

Ier ikke. Dette lnnebrcrer ogsa

en fare for 1 trckke lnformoajo·

nen ut av •Iα

aanuncnhcns

eUcr

L·

velge

mate

tolke

data

•otn «tetter et

standpun&t

som

faatlagt

fotbAcd.

Det er I

realltetea

demie

m&teq

bnike

kildematerlala

pa snm er

ba&M

for den

efentllEe

kjemekmft-

ten

pninri

til &

tvita

pk nt

bxfor-

Ruujoh

-. om

kommer

frem

denne

mltca

— o^ aom

fflarne

har

pree

«enaujan

ulykke,

telt

forplanter

neg

videre

og git

folk

iterk.

men

ubcrcUlget

fulelse

uslkkerliet

nar det

gjelder

kjtrneknvtLverk.

Berntsena

n\ate

omtale

av-·

pi kan «Uk. aom

ckBcmpulJ

denne

forbln4dsa,

Jcjf vil her

noye

ïnejt m*.i &

f*iiJ4 At det hoyakttv« avfaUet

tr* hjcro«krmftverk ikke re*;

prescziterer noc cViKtsateprab-

lern. Etter fltW—T05*r vil KVt&ï·

lot Ikke vitre veaentliff mer ak-

tlvt enn vlgae naturllgc mineral·

forekomster os dweuttn — til

forck>fll fra dlue — iurcli^ge I

ea nlik fonn at de-ar uoppïoie-

llgc 1 vann og denned vanikellg

vil kunne bli spredrt. Etotte kan

cnïivcr aom er interecsert, Ie»c

aeg til t teknlske rnplmrter og

vui-derlncer fra Itwtituajoaer

aom arbolder mad avfallKpera-

laalet, falA. 1 8wrif.-t og

ΤΤΗΛ.

Dwrimcrt

kan vi rejene mcd at

BVfaH fra

andre

vmrnekmftvcrk

<off

fra fyring med fcesiit

tren-

sel 1

tiet

helo

Uit)

va. ivovelil-

eïsyd. «Hrw Eaeaei·; itiilio*,

tnngmelaU 05^ kuUdtokwd - i

flrëmtiden vil by pa *tadiff eken-

de prohiemer «kien vi t»are I be-.

grenset - utntrekninff vil kunne

gjore, noe annet enn & nïfppe

dem ut I atmoafnsren.

De to nmerlknnike Unru-ard-

proressorene WHaon tip Jon ca

har betyrt et Bcntralt Al i

ftorblndelse mcd varmekraftverk

off mttjtt I baken. tKnergy, Eco-

logy and tlie Environment» ^Bom"

de ulguv

1.1074.

Da-har her — 1

öet TMeatligslii pi baala av

tUilütUkt data fra USA·— !a-

xct^t tn*rsl«(; over antall d*di·

fall som folRe αν

produkajon

elektrlsk'kruft

ï del de hnr tatt

far'teg dodefall som folge av

uUUp av KVK35*. yrkeaaykdom·

yrkesuiykker vcd bren-

reriiln^ til, og bytfgtog og

drift av-kraftvcri(ctrBa!«ïek»pto-

sjoner, dfimbnnid,. brann 1 olje-

lacre off store reaktorulykkcr,

Bruker vi dlase tallcne off

reff-

uer dem om til di-π

elektrlaltcti-

manf^e

vlï Noiiis lifuTisr-l Iβ-

pet

av ttt ar,

fiiiuif.

Vl c.t pro-

duiitwt

l-kii!lfyrta kraïtverk Til

denne elcktrlaitclsmcnRdcn ko-

ste 80-90 liv, i oljekmftverk

6»^70 liv t

•

vinnkraitverk ca;

_» llvr a^ l frites-~o£ kjsrriB-

kroitverk 1 —2 Ilr. Sclr om die-

tallene Ikke er abnolutt rik-

tlffe, er det neppe noen grunn til

ft tvtle pa ot de plr uttryHk for

en tendena nom det er all grunn

til ft ta alvorl>r;, for Bemlaen og

for de polittakc particr han nrv-

ncr i 5jtt tnntppB,

MILJ0MAGASIHET

- Mai 1975

Myegalt

atomkraft >·

sin

artikkc-1

Miljpmagasinetnr.

1S"5,

gir K. G.Höyer en bokanmel-

delse av bokcn «Kjernekraft og an·

nen energi», og forspker samtidig a gl

en teknisk oversikt over enkeltc kjer-

nekraftspprsm&l.

Beklakeligvis inneholder artikke-

len en rekke «tekniske» synspunkter

som er feilaktlge. En del av materia-

let bygger pa tekniske underlagsrap-

porter som kan vaere vanskelige a

forsta for personer som ikke har sitt

virke Innen kjernekraftfeltet. At dot

kan oppsti misforstaelser er derfor

naturlig. Det vil fore for langt a korri-

gere alle de puiikter i Hoyers artikkel

som kunne trenge en teknisk oppkla-

rins.

JeE'Vil inüdlerKd oppMare en

misforstaelse av reaktoruhellsvurde-

ringer og av den s.k. Rasmussen-

rapporten.. .

Hoyer sier pa s. 25: «(Rasmussen-

rapporten) konkluderer med at sann-

synligheten for en nedsmeltnings-

ulykke er som 1 til 17 000. Forskjellen

pa dette tallet ogforsknlngssjefenes 1

til 100 miUioner er betydelig for a si

detmfldt»;

Man bar funnet det riktig, j selve

Rasmussen-rapporten, a bruke en

tekniskvitenskapelig fremstiUings-

mate for

bevare presisjonen i utta-

Ielsen. Som rimelig kan vEere gjpr det-

te rapporten vanskelig a lese for leg-

msnnen. Sannsynligheten 1 til 17 00

er angitt for at det skal oppsta et ned-

smeltningsforlpp.Detvisesirappqrten

at et farlpp med denne sanpsynllghet

hoyst sannsynlig ikke vil fore til hel-

semesslge konsekvenser utcnfor an-

legget.

Hoyer sammenligner dette tallet for

et uhell uten malbare helseskader

med den samlede sannsynlighet for

bade nedsmelting, utslipp av store

mengder radioaktivitet og ugunstig

vaaforhold som angitt i den nevnte

bok pa s. 101. En slik sammenligning

er feüaktig. En sammenligning av ut-

sagn fra boken og fra Rasmussen-

rapporten ma naturligvis ta utgang-

spunkt 1 .sammenlignbare.. forhold,

feks;

radioaktivitetutslippet. Ras-

mussen-rapportens sannsynlighet

for utslipp av 70% Jod fra en PWR

etter et uhell er 1 til 200,000, for 60%

fra en BWR 1 til 500 000. Underlaget

for norske uhellsanalyser forutsetter

en sannsynlighet pa 1 til 1000 OOO.for

et Jodutslipp.pa 80% av alt det jod

som finnes i reaktorkjernen. Dette vil

reaktoringeniprer karakterisere som.

en god overensstcmmelse.

Det ber vasre enighet om at det vik-

tigste .. . faktaunderlag . bade

Rasmussen-rapporten og andre unell-

sanalyser kan gi vare politikere, er en

bedpmmelse av risikoen for samnin-

net fra eventuelle reaktoruhell.. De

analyser sorri foreligger viser det vik-

tige forhold at uhellsrisikoen for sam-

funnet fra kjemekraftverk er svuert

mye mindre enn nesten alle andre ri-

sikoer vi er utsatt for. I denne grunn-

leggende og vesentlige konldusjon

stemmer altsa foreliggende uhellsa-

nalyser helt overens.

Analyser viser ogsa at den samlede

risikoen for samhinnet er mindre ved

bruk av kjernekraft enn ved bruk av

de alternative kraftproduksjonsfor-

mer som bruker fossile brensler.

Jan. M. Dgdcrlein

kcatt. oljo kraft. kullkraft OR

kjcrnekraf

Kn slik avveining m.\

iprst og tremsl «nfatte miljo- og

avfü'.issppreniiï. hrisevirkiünger,

rcssu:sbu'vaiit>s OR okonomi. Til

luIlVeissyJtdóMTUi1!1

ög

iijv-i

kaïsykdommer.

Det er

loietalt

tiert! ituriier

omlangct

av hcl-

scvirkninccne

Ir»

kjttnckt»»-

vcrk

os «m

tossU&tte kraitwrk.

AGDER

2I.5.I975

siv.ing. Nils JCaltenborri:

Herr redaktei, _.. •.

Na har de' vsrt ute' lg]en!

Denne gangen' er

det

Soalalisttsk

yenetrepartl, 1

Sokndal

som,', gar - lmot'

bygging ravjkjërnekraftvcrlt.

(Agder, 14.5.1Ö7B)."

Jeg kan godt forsta partiet

—

dersom deres^ protest

gjelderfjit'induatrl av dennè

dlmencjon generelt: Ikke '.bar;

vsrt innbyggër 1 Sploidal

kommune er det godt nïülïg at

jeg vlUe etettet deres atana-

punkt. Aïen vurdêr da st

kjemekraitverlt etter liva det

er — et stort lndustrlanlcgg,

og Ikke vesennforakjelllg fra

eller pa noen mate farligere

Over fra 1. side

menneaker bllr drept 1 vel-

trafikk hvcrt ar, men enda er

ikke ett eneste menneske blltt

skadet av uhell 1 den kierne-

teknlske del av et' kjerne-

kraf tverk, UI tross for at det

har vsrt henimot ISO slike

kraftverk i drift i en arrekke

na.

Nar det hevdes at 50 gram

plutonium er mer ennnok UI a

drepe hele jordens be-

folknlng, si er dette for det

ferste direkte galt, uansett

hvor ideelt man klarte a

or-

dele det. Dessuten har det

ingen

ν.τ>.ψ

med

slkkerhet

enn et

kraf

tverk

basert

;

· ol]efyrlrig,eüêr. êt.Btoranle{jg.

fOTkiemlak* Indu^trl.

•-...-'

; "1

Men partiet begrunrieY sltt

•

standpunkt med at plutonium

er.

sa giftig og farüg.

;

plutonium.;_ bade ; er \meget

£ giftig, og farllg',:p4 aridre

mater^ fógsa, er, detSslkkert

generell enlghet om, men det

finnes bare sa mange andre .

forhold og>sltuaajoner£som

'representerer mange ganger

starre fare for "menneskene og

v4rt' samnmhr' λ Dlase;? har

Imldlertid

vsert

endel

av-yArt

dagllge

Uvl en arrekkèrög da.

betyr de" likaom aa mye

mlndre. Hundretusener· av

Over til 2. side.

kjerneki'aftverk a gjore.

Lundevannet er ogsa farllg.

Det inheholder ganske

slkkert nok vann til a

drukne hele jordens be- •

folknlhg. Er da Lundevannet

like farlig for menneskene

som et kjernekraftverk? Jeg

vager a pasta ja.

Sa var det atombombene og

den tragiske hendelsen i

Hiroshima i august 1945. Jeg

har selv vtert i Hiroshima,

studert hendelsen og virk-

ningene av den, og snakket

med flère som opplevde den.

Jeg skal vsere den forste ül a

uttrykke et hap om at slikt

aldri ma skje igjen. Men

rtette har heller ingen tlng

iied sikkerhet av kjeme-

kraftverk a. gjo:?! Jeg vil

pasta at de personer som av 5

•

k>: plutonium «med enklo·

midler» prover a lage en

I mindre atombombe, har en

j sjanse pa noe omkring null ül

•

a overleve eksperimentet

Den terrorlstorganisasjon

som matte ha folk som er

dyktlge nok Ül a lage en bruk-

bar atombombe av stjaleL

plutonium fra kjarnekraft-

I verkavfall. èller til a iverk-

ι sette en

sabotasjeaksjon

soni

ferte

til at

radioaktlve

stoffer

fra et

kjernekraftverk

ble en

trussel

mot

befolkningen.

ville

ogsa ha

folk

som er

dyktige

nok til a

forsta

hvor

tapelig

dette

ville

ν;υπ*

s^lt

fra

deres

eget-synspunkt,

det

vil si

mest

mulifc

i-flektiv

'orror.

Hvor

mange

ganger

dette

egcntlig

sles?

Lilipslniin.

16.5.1975 '

Mis

Kaltonborn.

'ibrat'

kjmickiufι.

En1

lunieu.ïaï

w I

Lnoltopp

flü't'DniK

avkJiTnckrnltvll

^t-fürckuiüai'ii

iiütoma$tjlc.ï

' ' ""

AGDKR 9.6.1975

Ui nies f&

lov ül

noon

rri.cercndo Iiommcntarcr

•Jews nrtikkel

AGÖER

.Si,

«Om

ntomkraftvork».

r besUyldes

jag for' ,ft

nwre

slu og

fordekt propa-

mda

for

kjernekrattut-

:ZKlng

•

Norge.

Jog ηώ

KBmmc

at jeg er

lttt

stolt

üenno karaktcristifck,

•esieit alden

jog

Ikke.

.er

'iitisk Intoresaert,·

niitt

•rsoalige siandpun&t

ül

•

gging

kjaraokraftvork

!ιτ

ikke

fuilalondlg nay-;

alt.

Men

dette

hadde

jeg

;rovet

om I

AGDER

far.

lïprs

kan jeg

konstatere

•re

har

oppftittet

at jeg be-

ukier

kjernekraftverk

m vanllg sten-e Industri,

og .

•nne oppfatnlngan tror

jeg

•e lagfolk

omrüdet

lerjriprosluUsjon

enige

ore

altsa. Ikke enige,

•

t er ja en

crllg 3ak.

Jeg vil

•

erne forsikre

at jeg ssr det

som noe mil

bygget

kjernekrafiverk

Sokndal,

!pr

for den

suks akyld andre

.-der,

men

kunne

jeg

bldra

i ïi

propugandacn

om «de

ijggellge blvïrknlngene»

jorden,

vllle

det

?re sint.

Vsr

snill

slutte

med

o'.-bruk. titelen foran mltt

,vr,

forrlge artikkel

var

inn av

redaksjonen,

den

nies ikke

mltt manuskrlpt.

\r.skje

er det dog

nadvendlg

et par

bakgrunnsopp-

sninger.

Jeg har

vel 15 ar

beidet

med

fremstllllng

rskjettige radioaküve

iffer

til

bruk

medisin,

for-

;»;mg

industri." Derfor

.••ner

jeg a ha et

visst

unnlap

for a

reagere

nar

VAUFISERT URIKTIGE

iplysningcf

radio-

'.'.tivitet

radloaktive

.offer benyttes

propa-

ir.daen

for a fa

stoppet

-enluelt kjernekraftutbyg-

•-.iisprogram. Grunnen

ül

•:

AGDER-'.eser

kort

4 coal

at jeg er

fodt

og opp-

oksl

Flekkefjord.

lilitnrt vakthold over

l;it'inliun

.I1-1;

trekke frem noen

ri'-i'ige

pastanderogsa

i SV-

-.riLiis

Fistt? smikkel.

...π

vi-d noe kjernckraftverk

ISA. SveriKe eller andre

«tui skullt' na nulita-re vakt-

:>!i;i.-r

for a passe pa

li.tonlum

er tota't ukjent

...!-

(nr meg o» for norske

Ai:fn!k p.i r.mradet. Det

ville

.1 θ!;·=;ι

v:prt fi.llstrlldÏK tA-

pelig,

for det er

ikke

noe

plutonium

dur,

bortaett.

fra

som

sma

forurënsnlnger

brenselselementene.

demj

skal

man

helst Ikke naarme

seg.

Det er

ferst

ved

uran-:

renseprosessen,

som

fore-

loplg kun

kan

f ore tas

enHelte

storre land,

og som

rieppe bllr

aktuell

gjennotnfore

Norge

noen gang uansett,

at det kan

utskilles

smi

mengder

plutonium.

At man har et

visst vakthold

for a far"

kontroll

med

hvilke persons

som

gar ut og inn er vel

ikke

noen unaturllg

, det har. mm;

ved

alle starre

In-

dustriranlegg.

BHr gamle kjemeltraftverk

«utUnicrmelige»?

kjernekraftverk etter

ar er

blitt

radloakUvt

det

llvsfarlig

ά.

oppftolde

seg der,

ogsa

det

rene

tev.

Enkelte

komponenter

bllr nok

radloaktive,

det er sa,

men

kan

jemes

etter

hvert som

tnè sklftes

ut. Min

daglige

arbeidsplass

faktisk

slikt

rom hvor

atomreaktor

ble

sattlgang, rlktlgnok bare

for

231/2

siden,

men na

bruker

vl lokalene

til

behandling

medisinsk utstyr

som

akal

brakes

sykehus

lege-

kontorer,

og ül

fremstilllng

av sklsaler! Reaktoren

var i

bruk

ül

1967.

flkk

vi en ny

som ligger

100

meter

bor-

tenfor,

og den nye

vlrksom-

heten rykket

ina

kort etter.

Ingen kjemekraftulyldcor

med pereonskade hltül

Jeg fastholder pastanden

ingen mennesker hitül

er blitt drepf eller skadet

eller

av noe

kjernekraftverk,

bortsett

fra

enkelte.

kon-

"vensjonelle ulykker

som

fall

fra stillas, forbrennlng

grunn

lekkasje

lignende.

Men

slike ulykker

forekommer dessverre ogsi

all annen industriell

virksomhet,

og har

Ingen ting

med kjemekraftverkets

egenart

gjore.

At det var an

reaktorulykke

Idaho,

USA

den 3. januar 1961

som

krevde

tre menneskellv,

den

sakalte

SL-1 ulykken,

lmidlerüd

helt korrekt.

Men

SL-1'var

militier forseksreaktor

siert ikke

noe

kraftverk.

Den

var bygget praküsk talt uten

sikkerhetssystemer,

og av

denne grunn plassert langt

ute

orkenen. Denne reaktor-

innstallasjonen

kan pa

Ingen

mate sammenlignes

med et

moderr.o kjernekraftverk

nar

Mer

plutonium

og gil-

tlghet

·.-".-""·-

-τ

Pastanden

om at B0

gram

plutonium

teoretlsk

sett skal

vaere

nok UI a

drepè hele

jordens befolkntng fastholdes

altsa

SV-Sokndal,

men

hvllke «vlten3kapsmenn»

som

har prestert denne pastanden

star

det

ikke

noe. om.

Rent

bortsett

fra at

dette

er en

uhyrllg argumentasjon

30m

for eksempel

s'nakke

hvor mange mennesker

som

kan drepes

ved at en 'bil

kj0rer

én

kilometer,

sa er

pastanden frëmdeles rav.i

ruskende

gal.

«The Inter-

national Commission

Radiological Protection»

(ICRP)

har

fastsatt fare-

grenser

maksimalt tillatte

konsentrasjoner under

for-

^kjellige forhold

for de

fleste

radlonuklider, saledes ogsa

for plutonium-239.

Man vil for

denne nuklide flnne

maksimalt tiilatt helkroppa-

innhold

for

yrkesmèsslg

eksponerte personer

pa 0.4

mikrocurle,

som i

vekt-

enheter tilsvarer O.0O0S

milligram.

Tar vl og.

«for-

deler»

de 50

omtalte gram

plutonium

jordens

ca. 3

milliarder mennesker,

sa er

det'lett

régne

ut at

detblir

ikke

mer enn

O.00O017 milli-

gram

hver, altsa omtrent

2.5 promille

tUlatt

hel-

kroppslnnhold

for

personer

som arbeider

med

radio-

aküve stoffer. Refleksjonene

gjor

seg

selv.

Nar

det

gjelder dedelig dose

plutonium

til et

menneske,

er dette svjert vanskelig

fastsette, idet ingen

men-

nesker hittil liar dodd

plutonium.

Jeg har

lmidlertld

spurt enekspertpa stralevem

om dette,

han hevder

at det

er alminnelig antatt

S milli-

gram

vil gi

betydellge skader,

vlss dsdsrislko.

Ετ

Lundevannet

farllg?

Jeg hevdet

min forrigo

ar-

tikkel

Lundevannet

like.

farlig

for

menneskene

som et

kjernekraftverk,

og det

star

jeg

ved. Om jeg

skulle

hevdet

dette

arets

pinse-

dag eller

til

andre

tidspunkter

spilier

vel

ingen

rolle.

Men

derira

trekke

den

konklusjon

jeg

hevder

Lundevannet

like farlig

som

gtitstoffet

plutonium,

er vel noe

droyt.

oss

gjure

det

tanke-

eksperiment

at det

finnes

vanllg

moderne

kjemekraft-

verk

Sokndal.

Hvllke

spesielle

trusler

represen-

terer

dette

overfor

be-

folkningen?

Den ene er

straling

grunn

utslipp

ved vanllg drift.

Dette

bllr

lmidlerüd ikke over

femte-

del

av hva en

Sokndal-lnn-

oygiger

vil fa

ekstra naturlig

bakgrunnsstrallng

ved Λ

flyttef.eks. Ü10vre Slrdal.

det

mullgheten

for

utslipp

pa grunn

αν

uhell

eller

sabotasje.

Dette

spérsmaler

behandlet meget omhyggellg

den

amerikanske rapport

WASH 1400,

som ble

publlsert

I fjor hsst.

Jeg

kan Ikke

her ga

naermere

inn pa

lnnholdet

denne rapporten

som er pa

over 3000 slder.

Men jeg kan

forsikre

sannsynligheten

for

ulykke

med

konse-

kvenser

for

befglkningen

•grunn

radloaküvltetaut-

slipp

i et

slikt kjernekraftverk

i hvert fall Ikke

sterre

enn

for

demnnlngen oppe

ved

Lundevannet skulle ryke

mark natt,

med de

konse-

kvenser

det

vllle

ha for be-

folkr.ingen

Ana-Sira.

Sabotasje

mot

demnlngen

vil

viere

mye

enklere

enn

sabotasje

mot

kjernekraft-

verket,

og fa

langt mere kata-

strofale falger.

Tlllat

meg et

sparsmal:

Hvor

i all

verden

har

dere fatt

de opplysnlngene

som

danner

grunnlagetfdr artiklene

1 nr.

og nr. 61

fra?

Til slutt

vil jeg

anske

Sosialisüsk Vénstreparti

Sokndal lykke

ül med den

videre aksjon

mot

kjerne-

kraftverk

kommunen.

Jeg

har full forstaelse

for

deres

oppfatnlng, men-vier

snill

bruke vederheftige

argumeiiter 1 debatten!

Ullestrom, 4.0.1975

Nils KiilU>nborn

AGPER

11.7.1975

•

Γ;p^ ν

Fsr

vl swsiuttor var

£1ΐ!Λ:33δ3,

vil jc;j Ejeïïie ia

ΓΌΠΙΛ":

Jog örivsr _|Κκ>

t--!'tir--w

provsfjrjiiia -£OA"

i. Om

tlcro

synes cieï sar

Ellii «it fir vwa dere

e sen

sal:. Pot e.· for ir.eg j'-sU

ΙΡίοτ^Ι^Ι"

P^ vara myn-

'öivEctir vil ga Inn ior Λ flc!<!;e

vort

JcraitbEbw

med kjc>

a'idra

irat--".

Ion

bvis

eSar

saïilc* varasüng sSuila

velja deffirhta, si har jes

•

Ingen betsi&uU.crbctsr i rët-

j ning sv £t detlo Epulis

i foran-Irs pi silikeriieion iaf

'•

befo&ninsen ni dier - i

.Ft

U!e et KV-Eciriöal eg andre

£Λ

herje iriit

tine

forsaï pi ii

•4nil;"ë'-

or.;-

;- KUiiger om

k;crc!:"iit n-j riüloalïtive

sla^ïr. 1

ΓΤ:.'.£Β;ΪΙΪ«·ΟΓΟ

cr-

tlk

-ι ί Λ';ΰ^Γ hsr jo^ cAviat

del

sir·:»

r.jT^tUge utsa^il,

üst sr vel iitke nedvcniüü a

gjentabegrunnelsenfderö har

30 hcllar ü:ke lro©tegatt meg

nar dat gjeldsr dotte. •

•Sïiaporter— -og-; - iltke·

•«kspertsr—

«" Nar atomekaperter

hevdor at atomfcraitverk er

narmest ufarlig, kvallüsorer

detta öl bstegneïsen - det raie

tav», paatór dere i Agfier nr:

78.· Hen nar fixke·

ntomeltsperier - som dere vel

m& Itai-aktcrlserea som - med

bsstemthoc hevder det mot-

satta, ja da iorutscttsa enhver

& boye seg 1 stovet lor den

absolutie og evige sannftei.

•Dsro har aslvialgöllg rstt til a

vrore uenige med hvam sonn

•

hebt, ••'gierne cgsa saï^lte

<tatomêSEparter>>. men a

-pistt-at-fagfollt rarer mod

"•>ii5V',**^er'7cn ^lvorïig sak.

""tliaïiKtjS tsr jeg iell 1 delte

tiïsd" manglenda fagicuna-

skap,

πιεη

skulla sa viere

tilielle,' ε» eta i alls fall

irern

meö iullt navn pa eaavariiga

perjaner!) • - ;

a Α bresë WASH 14ÓÖ -"

tspperten sem grunnlag for ά

basatslllcare

argumener

fra

beiraktes

.. som en lite

trovardig

tar:dling)>,"

kan vi

videre less. Ει·" «atomltraö-,

verksniotstandcre» en slcga ·

ovsrrcearieaker som har ic,tt

nen sosolutts visöom fra en

e?igr

εηηεπ

hsyers

tnalrt?

Dsre

mö. gjerse fcaralcteriaere

rapperten sonj et parts-

iHnlsgg selv om leg er'heli.

usnlg 1 aatto, men dsre har

Ikke nisd en eneate lü-je

p-avist at Cat soai sti? i den

üö;e er riküg! Bapporten'èr

utarbeidst av c-n . starre

eksperiijruppe nedsatt av den

stctliges cmüiltansJie' Atcrn-

enatg!l£onimisjon, et oHisielt

og daniaiiratlsk oppnevnt

organ, og adte av reaktor-

Induatrïciu- Gruppen or av

amerfltansic og lnteniaajonal

opinion batraktet sora ob-

Jeküv, og den har ufcürt et

arbeid pi iagUg eltsportpUul'

som tüsvarer over 00 manna·

ύχ.

Jeg aynos det er mer enn

drlaüg av SV- Soltndal &

karaMorisera den som Ufe)

troverdlg. '

Detto med kort og gcdt'4

avfe?e rapporten Eom

•

et'

partslnifiegg som det iiïlta er

noen grunn til ά ta

hensyn

til,'

ga meg fglgenua löê : Nsate

gang jeg trefiar min .yenn

matsmatiklc-ïsai-ereii (foira-

vrlg parüiells av dere!) Ekaü-

jeg · hevde püatiftden. at -

2 + 2ΛΒ. -Kir han 'ei

prote3tarer,

· skal

•

issniiiterleare

hana·

;

som et

rent

partalnnlcgs'-

basert

-pa

haaa

BUonomloka'

interes3a

1 det &

Isero

antïre :

mennaaker raatamatliüs. Ï&V

Uar jeg . io .. isrt ' &cm$

dabattfonnen ^ennom v^f"

diakusjon LAgdor. ·-.,;. .",'..:= .·..'

Til sliitt vil ieg takïco for

opplysningen , oin " *'

Uildematarialet for> deres.'_

•

tlöligera pjlstande? om;

piutonlum, atombomfespr-'

oöuJcsjon og aü vidore. ÏJesv

oom öera ücke totalt liar-

rnisiorstatt. Bva Moberg 1..

tDagens Nyheter», aviEsn

«Atam-nj-tt» ogbolten «Kol til

Atomkraft» (Pax 1974), mi

jeg med · grunnlag 1

•

da .

tlöUgere artildsr 1 yAr

dislru3jon. i Agösr settc ot.

stort Eporsrnèlategn , ved,

verdlanav denx som saMJg

informasjon. \' ;

Med . dette ·. er·, dauw

dlskusjcn ira .min side 51V- •

Eluttet, og jag taMcer

redaïttoren ior spalteplaES.

vn>fl„ _ „ir flot

..;

un rokka for-

<...j_..„^....,..—.- fox arffumcnta-

sjon on mcalniiJUtvolullnB' lMto

allo av di»M har viert Ulto

fmktbarc

tiolclban.

Drt er IWio uvunllj at kjorno-

kranuioUitniulcru trëltüer frcm

et uiitait kjouio vltciuiltapü-

menna ho'diiüij' Ui kjoranltraf-

ten for & lirulcs dcltc msm en

tallm«alK uUUiOjIu;; av jiiotar-

eumcsttsMi. Jo iloro Kcbd-prls-

vlmiore i.clL'j., Jα ciorre casn-

hctavfii'dl

1 pfintatttlm.

Pcttc

rui

arETimcr-UiijJoairform oom har

vtert

fUttlg boayttc* 1 ltjerno·

ltraJtdebatUsni

Jii slat 1 Sylvl

Stelnavllt

Toylcrn

teaiosg

tK^ei*nelcraft

og klarhet> i

«VAB.T

L/,JiD> tor 3B.

Juni.

Dette

bruüca da Ejcrao oom

et htiviu for at ccJuijKirtcne er

ucnlge». Dette har vist eog Λ

vioro

et αν liJarnG-craftmoliitiin-

uernea

sterkest« argunionter 1

eporamftlet

om λ pUWrke det

brede

publlltum.

Drano

klisjoen

bl.n. basort pa allko forliold

aom

at professor "* ' "•-•"-

lmr

gMt lmnlt ut tnni kjornc-

ltrafltoJmolofrlen,

Dot er ltjcrno-

ki'afLïuöLirUindcriin iioixt hn-r ut-

nevnt Altvfin tl) κΙωροΛ 1 lijCT-

HfiiirttCttelcrolo^i.

Dcnno

ututu.1

llnr

l«ia aolv no" rclatlvt ami,

fttisi-roiiKol.1;»

for

α u.iiiorhyinso.

Λ1ίν£η

or tai fronirAg<ai<ln ol«l!-

troii-

os plosmotysUicr, mon In-

j.;en

ltjcnioltrafttiduiolopr — det-

bnr man vore War over.

VI slcal her vium klar over at

vltpnuimjicüa1 Iiompolame inneu

ett otnrUc, cr-s-iott Jivor otor

0(· ancri'.Jsot dceü caa ot, neiv-

sa|;t Jïi!:u cjer luncSavorco iil

rJiapert fi. u^iïrr, o:i-.rtüer laBcn

tehniltU

OUOÏ

vUcnnluip. X den

uLvtreltninj» alUte per^oner gar

ut 1 on offentlig dobatt eom

lïjemplcraruliibatten, bor de bare

uttaio aos «κιι f-fffoüt mnentor

dot omrftdet der de har

κρωίοΐΐ

fajjliompotaMO.

IJntto

or vllttl-

ftorii

KtsJrrr» jvrc>«li^J4i

dorc^

forhkninfi

li.ar ,iltt

IIIMII.

Edward

Teller, som Sylvl

Ste!ns\'Ut

Teyler o£s& nevner l

sitt

innlegg, reiner seg

Utlto

som

Itjcrnekraftmotatandor.

feisi

ons

AvPcrl

Wethe, $. ?, >J'

Instiistit

for

Atomenergi

Hona

Bynspunktor pi l

iLriLfUiporsnTAl

har

Vfflrt

preaen-

tert

tiUJe

1 nyhetamedia os 1

f?.gUttoralurcn,

na eïet 1 en. rap-

port Kom sterkt fflr Inn for

brult av ltir.rnokrafi. Dot com

Tellcx bl.a. liovrïej ïier, ftg

εοπι

Tinn

OBüi har bevdet tldllgore,

er at amerilïan.i;ice kjenmkrait-

rnyadtglieter bDr oire en stDrre

limits ρΛ

muIlRhotene

for uji-

dorgxuraspliiiwering av ltjernc-

Itrai'tvcrj;.

Tü

slutt noen kommentarer

radioaktlvl avfall som Syïvl

Stelnsvik

Teyler ogs4 kommer

lnn pn. Dct uhcll ρΛ

ΙΛΏ

Alamns

USA hun i-üferorcr til fant

ütcvï 1 1008 under ltjcmLsjc ffjeii-

vlnnlnj;

nv plutonjujn fra f]yt«i-

d lilI Dutte

dü rcpi(j:!L-M&:lJisTI'l'ialI- Dutte

var et a.Mtalt JiriU!tiJ!t<ACTlw!l

dor en uliontrollort kjcderealï"

Bjan

Lnntraff,

OJJ kan ni-ppc ka-

raMeriseter nam avfallauki-plo-

ojon, allk Sylvi Steinsvik Tey-

lor gjor dct.

I hsbemesntg aammentKinj; er

dct deL aktive avfallet fm opp*

arijoidhijf av ijtatriii uranbreu;

sol «Dm har vjon ct ivv <la colli

trale ttma I kjemekraftdebut-

ten. De-tic avfailcL er slcrlct ra-

diüaUtivt og

τηίί

saledeia b*bnnd-

lcj

etter

spcoicUe regier og me·

todor

for a hindre okide pi liv

o^;

i'lendom. Porlio'idet i aug er

en ickke ulikc metoder til a

hand

oUkt

a^-fall pa en

forsvarl;p! mate har vmrt de-

inonntrort

mod UlfrodsstUJenda

rraalUit.

Man har

enni.

U*e

voliit dü toknlolte detaljloa-

ninjfor 1 hvert ledd av avfallaöc·

baadlingan, men flens av de

prinsipj>!03ningcr som kon bc-

nyttoa R(r inegct olkltcc hondte-

ring. Leilder.e i fremgangïnriAten

ved en endcUtr .deponerlns »v

hoyalvü'/t avian er derfor Ul-

mrcülioUir urjeanom.'irbi'idr't til

at man kan si al avfaïkftc·

hanilllngen Utltc er en hlndrtns

for ulbyfnring av kjemekraftcn.

foreta en awelninjj av

ver»

dier

og ulemper ved kjerneki-af-

ten

er neppe Kjerncltrafitoltnolo-

ffenea

oppg-avc.

Delte

cr i hoye-

sto

grad en polltlslt ellcr eam-

funnsmwidg

oppgave. Nir ile".

gji'.djr ca ren telmlsk bcdran-

ir.'lno

av rialkoco ferbuaciet

ΓΡ.·>!

iijerneltraft er det relaUvt

Lett

α vajrc objektiv. Nar maxt

viderö ma ta en avgjortjlse om

üennc rtoikoen luui a!u»ptcrce

ollei· Ikke, s4 «r dolte en beslul-

nmg com selvCT-fft' ikke bare

kan 1O3C3 ved, en teitniaii admi-

nistialiv bestismmetaB. Detto cr

et sosialt, okoi^omi-ik os polltlak

BporamAl som foruloctter en

innsÏiemlc olrcallig dLÏtiaJon,

der kunnskap os Iclariiet 1 be-

ËTepenc vil vtere viktige forut-

setnlnger.

2.3 Kjernekraft/Ekspert er

IIIGEIII0R-MÏTT 18.H.1975

Storting,''

sere

ölüjekavitét

iUnderskrevne fysikere i

Trondhcira ber med dette vare

myndigheter inntil videre a ut-

ECtte den konkrete planlegging

av kji'mekraftverk i Norge·

•Denne anmodnïng er under-

tegnet av de fislfiendo iysikere

•ansatt' 'ved Universiteict ¥„ i

Trondheiin· . . •

·•'·<"

Dette er ïmüedmng og av-

slutning p4 et kort brev som 31

fysikere senate til Stortingei 7.

eller 8. april. Ingen kan mtefor-

ΕίΛ

underskriveme

vil gi sin

uttalelse

ïtprre vekt overfor

Sorting t>2 ptsb\ikmn ved i pre-

εΐκτο

at de skriver

under

sum

fysikere. Og

dette

har de

tnvtlcrt

Ie·

dcrplass:

Por-

DpdcrU'ln,

Institutt

tor

Atomcnergi.

'^J

Jeg vil fa ορρ to

fothold

ram

kan

viilcde

adressaten

og pu-

blikum.

For

tiet

forste

leder

tittelen

«fysiker ved

univereitctet»

lleste lU a tro at

vedkommende

har

sa;rlige faglifie kvalifika-

Eioner

til a

vurdere

kjeroekralt-

teknolosisko

s-pprsmal-<spesielt

ΓΛΤ

prssentasjenen

mossemedia

understrclcerat

det

blant

atora-fysikere).

Jeg

OREker

ikke a

kommentero

dette

for-

hold.

Fcr

det

annet

leder

(ysikertit-

telcn

og -viniversitetet· de fleste

ül a tvo Kt ult3!elscn er pregc-t

αν

·νΜεηί552Γ«153θΤ3ίε!!*ϊνίοίί»ο3

derior

mi tillegges

ssrlig

vekt.

Hvs

er si «ïitecskipeliff

objektïvitet»? To oppfatningcr

Oor seg gjeldende. Det mest

ifitnle syn er ai objektivitet

ligger i den cnkelte vïten-

skEpsmansis mentale og psyko-

ïogiske hoïdning. i hans npk-

teroe,

upartiske og kjolige ior-

bold til sitt tig.' Dette syn er tide

jïill on iarlig. Det er galt fordi

vitenskapsroenn fvlrsl og Iremst

er mennedior og bs^e i anr.cn

rekke vitenskapsmenn. Og dst er

umulig for oss alle. ogsa for

vïtpnskEpsnienn, £ va:re helt 1«-

dcnsk3p5*{ise og helt upartiske.

Os nar vj cppdager dettema vj tro

at «vitenskapeli^ ebjeirtivjtet»

lunulig kaa eksistere. Os troeo

pi et cbjeküvitet ikke eksatcrer

er isrlïs ferdi denr.e troen tar ira

OE3 vir rasjoneile tanke. vir

kontakt mcd naüirfenomenene

via cbjcfctiv kunnskap.

Det finnes en annen

ορρίαίτ,ίπί;

av vitenskspelia objektivifczi, £a

aksi'picrt jog praküsk ayttlg.

oppfaiaïng. Dcmie ppjjialiur.ii

dolle begrcp, skapes vsd

Sureva.

at vitenskapen ska! vaere f r i οβ ι

offentlig.

En vitenskaps- ,

manu

fremleggar sine

teorier

og '

resultater

til fri Oβ

apen

faglig

kritikk

av sine kolleger

innen

Eitt

feit

Dette

gjt)r han i iag-

pressen

os ved

vitensUapaliiie

konieranser.

Og alle

aksepterer

ï '

vurderragen og diskusjonen at et

grunntrekk i den vitenskopslige

holdning er a va;re k r i t i s k til

alt, uten hensyn til autoriteter

eller uteniorligcende interesscr.

Viïenskapoïis ofisntlige karak-

ter kommer ogsa frem i kravet

om at vitenskaijuliga resultater

skal kunne "erfaras og etterprs>-

ves av alle som kjenner teknik-

ksn ved a forsli og a prove

teorier eller hypoteser, First

nir disse betingelser er oppfylt

er det rimclig ά si at vi har

oppnïdd et objektivt vitenska-

pclis resollst som (i nil sin

ïtfuükumraenhet og med alle

sine usikkerheter) kan aksepte-

res og presenteres utenfor fag-

kretsen, ,

"De 31 fysikere har ikke (meg

bekjent) iremlagt for fri, of-

ientlig og iaglig lcritikk og

etterproving sine viJTderinger

om de forhold som blir nevnt i

deres brev: radioalvtivt avfall,

reaïrtorsikkerhet, biologiske

«rkninger av radioaktiv straling

og Norfies tiigang pa andro

energitormer enn kjemelcraft,

Derfor tilfredsstüler ikke brevet

ttt Stortingct kravene til objek-

tirt vitenskatKlig innhold og til

objektirt vitensliapelig hoïdning

hes undersijxlvorue.

Men, vil kanskio noen si, det er

urïmelig a kreve sa hieget av 31

fysikere innen et sa omfattende

feit som kjerneikraiHeknulogi-

en. Ja, det er kanslge urimelig.

Men uien dfae krav, aten üenne

cbjektivitei, er flet ikke ssrllg α

oiüils seg· i dcnue sak som -fy-

Eikcre ved Duïversitetet· fordi vl

oJle vil toThiïiSs tniivsrEitetsiy-

süiere lacd vitensUapelis objek-

lisitct.

Vi mi akseptere at politiske og

iOïuïsesnjGESÏge hensyn, og

umalbare verdïnormer, vil av-

Kjpie teknolcgfake spsrsmal a\'

Eaniunnsmessig betydning, som

f. eks. kjernekVaftsporsmalet

Men dette kan ikke irita oss for

plikten til 6 Iremskatte og vur-?f

dere rosjonelt 05 objektivt et

bedt mulig fakUümdcrlag ior.

.-;•-1,·

'Og nSv politiske Oβ 'idlelsêij

•.rfiessige hensyn spillcr en vikiifl'

jps laiukje avGiitende r'oUe ma

vi alle ha var demokratiske relt ·

til a uttate oss som borgere 1

etthvert teknisk spörsmal. Kan- .

skje kan ii'.an tro at de 31 sa det

som en borgerplikt a uttale en

uklart toll bekymring.. oveiior '

kjemekiaitens lor datn üUjonie

og derfor for dem sltremmencla -

skadevirkninger. Som borger og".

fysikerkollega vilie jeg ha p"ns-

ket at de hadde uttalt seg som'

borgere otf iklte som fysikere..

Vi har alle en folies interesse i

at de 31 Eïemlegger for en o£[·

og kritislc vurdoring, dut objektive

faktaitnderlag de har benyttet for

sitt brev til Stortingét. Jeg haper

dette blirgjort. .· '· • f

TPcr-Asliilc Ertrcavag epor 1

.illt

ΙηηΙομρ

i VART

tiAND

for

2.Ί.

npril silvern or alonritrafl·

cksport?»·

SpormnMot

ei' ba«

sort

ρΛ den ojipfiitnlnfj nv at det

flnncs

en reoll

cUspart-ueulRhet,

dot vlrkolig sant at okspurte-

er uenlge?, or ïiiilt mot·

sporsmal, og delta vil jcjr bosvn-

To meel et ubcllngct nel — i et

hvert fall om vl tar for oss for-

holdenc 1 Norgo, HvlUco nogaU-

VΒ

uttnlclser er dot folk legger

merk

t!l— og som «tviJsornt

bllr

tillagt voltt som elCBportut-

sagn? Jo, det er ultalotser i en

rekke

avlsor og tldsakrli'ter ira

professor

Wcrgeland veil NTH

trtVdsmodlem

i «Atojon mot

atomltrafb),

det et' uttalelsor

Mod

sainme goltalt fra unlversl-

tetsrdttorcr

til en pamflett ut-

Kitt

av «Altsjon mot alom-

Itraft»,

og det er Ulsvureiide ut·

safrn

fra en gnippo fy.iiitere vcd

NTH

i et brev

denne

gruppen

har

sendt

StorUngct,

Om alle

dissc KjeraekraftmotetandBrno

}Ean si mangt siea. VUctigst er

det

Itanskje 6, alft faat nt

ingen

αν

dem

aoin

er nevnt, or

Ujeras-

icrnrteltsperter.

Dorco

lrawUct 1

atoffet

er t en

roMco

UUcU«r

noppo

vesentUB mor

omtnUenjlo

enn

(ton vl ilmier hoa folk iiest

—

etlei1 uttaloluür il domino· Dit

er I denno aaiiimeiüieae verdt i

logge raorko til at lagen αν dom

tUl

har rcdegjort for

premto-

Bene

for olne mcnlngcr cllor u>

sngn

pa en slllt mfttc nt do Ier

aes

eltwprova

eIJcr

bcgrutuia

ltvantitativt.

Forholdct

or hollar

Ivertlmot.

Ukevd blir dB

tatt

alvorlij;

l et

holt

annet

omfang

cna

folk flest— fortli Cα har

tiUer

ellor en, nliadomlslc ^rad

som

I menlgmanna bovtothet

forlener

dem raed ea tilforlatc·

Ilghet

soon dot :neppe er acSmlagi

ior

— nar do

uttaler

acg o:n

ltjernelwaxtspüirsinal.

Nar (Jettc er sagti

s^1111

ΛΛ

ogsfi. tllfoyes at dot er lanjt

mellom

lcjenieltraftel«5iertcBe

—

i Nofge som 1 aadre land. VI

har

dorimot

en raiüte fagfolk

Roar Rose :1

aom pft basis av erfarlns beslt-

ter en omfattenclo tonsU.t 1 telt»

niake itierneliraftospDrsmA! -—

fra ars altUvt erbetd 1 Jtjerne-

lsraftfeltet. I denna ffruppen

er uenlgheten mogat, Uten, og

den vanlige oppfatnir.g»n er at

Itjerncluuftea tülredsstiller

samfunnoto otrengesto oUdcer-

hetsltrav, Fagfollc I denne drup-

pen 'er vanllsvü i dea situaajon

at de kan redegjore for premla-

seno for sine torJclusjoner pi en

faglig forsvarllgrnate. Forholde-

ne i ea rcltlce αν de

Iandene

som

bar

bade kjernekraftverjc og

Itjernekraftdebatt,

er — nir det

gjolde saltalt

elcapertuenishet

noluitt

nice den vl fuuicr i

Norge.

EavJdt

meg bcUJent, fina dot

dot store og hole bare in grup-

som lean betegnc^ cam fag-

folk 1 Icjernelcraftaporsmal og

som

OBBÜi. liar Vft-rt altllvo kjer-

nelcraftKrltUcerc-. det er

<υώοη

Ooncernod

Selentlsta», UCS

USA.

Ocnne

iiltalllge, men oi-

lUsevoJ

njttijet a5:tlve grappen

har

ί stor gra<3 basert ain J:rt-

tiJöc pi sorido telcaSslia vurde-

rln^jer. Sln betydollgate Imujata

gjorde UCS med e!n JtonstniJt-

tive krltUdt av Cα ncdkjallngs-

niUeggeno

com er en del nv alk·

l:crhetsijyi3iDmc2.(!

1 alle

lctt-

vannareaStarer.

Sanere har

uca

cgsa

tctt

ior BDg tse-

bandllng

og Jngrlng av noyalc-

üvi avfall og i sta rapport koa-

kludert mod at slü'.t avfall

UtSta

uodveadlgvls represaatersr ase

avgjorcndo oxgamaat uot α te

kjeniekaften

1 bruk. En av dem

oom

var me·! og form et UCS'

syns p4 notticjcilingrsjjtemane,

piOfcaiKir

Ian A.

Forbea,

har se-

nere

iorlatt organisosjoncn. Ar·

salten

til

datte

frcsig&r av ea

rapport

professor Forbes Ifjor

utarbeliltt

sommen med en del

jnenUijisfeller,

denne

rapporten

«TJie

Kucicar

Debate:

A Cull to

ileoBan»

(La 'oss

Itornmo

til ior-

nuft

1 kJernékraftdobaUen) an-

klager forf&tteme InnlednlnipJ·

vla UCS for i aiaciiff mindra

grad 4 baaere sin Icrltiske vur-

dertoj;,

pi telmisko fa!'.ta, o£

ctadlu msr pi iolelscamcaoJgo

argumenter noe som bidrar til

en polariaering cv debatten.

Rapporten ira professor Forbes

og htttia kolleger taneholdc-r for-

wrlg en bred oammenUgnlBjr av

de ionlijolllge varmekraftalter-

nativene og Icojikludercr med at

Sjemeltrali Outit bare er en ak-

septabol kraftiorm, men at den

cr &, ioTEtrekke fremfor olje- og

Inillkraft.

I-1

Γ·

Det

som

derimot

ikke kan ak---

suplcrcs,

er at iryklen

megot

ofte

te sitt

utgansspunkt

t in- ·

fonnosjon

som i boste fall kan-

icaraktcriseres

som

fnrdreitie

fsjinstiUi-iRL-r

av fiktiske for-

hold.

Deone

form,

for

iniorma-.

sjon

kommer

gjerne fra

mcget

aktive

grupper

av kjerr.ekraft-

ir.o:siar.:ie

e som ikke vil av-

fi:*iuv jog mod et saküghet er f*n

foru'srtning for on realistisk

vurdering av kjerr.ekraften —

og med at saklighot forutsetter

reell os omfattende kunnskap

om en rekke tekniske forhold. I

den utstjekning cllssp gruppe-

ringenc likevcl öns'scr a un-

derbygge sitt syn med fakta,

benyltcr do ofte fcilaktig in-

f'irmafjon, eller in'orir.asjon —

..η

trnkket

ut av sin

sammen-

[ig

eniidtg.

understrefcer

^t .

r-nekrsften

er fatlig. Det

,.,

cces

gjerne at fGi-iighelsgra-

dc-a

er av et

omfang

som mec-

m-£kelicien

knapt

har

sett

ma-

fan

til.

ArEumentósjonen er ofte

basert pa icrklaïtte satmlicter-,

der utgansspunktet er en pa-

stand som skal vise h\or farlig

kjerrekreften er. Dcnne pa-

standm untierbygges si med

systematisk utpiukkele fiteter

o; -bevU' henlr: ö:i sa vclr-jr

eller mïndre offisielle rjpporlcr

som pamfietter og falfeldige

avi^ir.nlc^g. Referan^er til kiekte

vitenskannnenn — f. elïs. No-

bebprisvinnere — brLKes gjer-

•i;e for :i gi pistancitne stö;Te

sanr-helsverdi. Ora disse viteo-

sksiiSJ^ennens har inriSïkt i

kjei-nckraitspiirsmal eller ikke,

syncs a spille miodre rolle.

Denna ïorm for ar.-^raienfesjon

er megti. virimiuEiitül 03 van-

skflis h gjénnornskue for folk

som .ikke har -spreialkunnska-

Is-

Pa etl punkt er je» tïlniennet

enig med kjamekraïtniotstaD-

derna Jeg er acmlig oas5 av

•

den oppfatniag at kjernckraften

k-:: viere iai'3is»iorsa vidi

EOITI

den. kan ha

VÏEÏS

slciderirknïa-

gcr og !i2n icncuaire en

VÏES

ri-

.--siko.

Jee er taidlcitid overbe-

vist om al med de iorholdsreg-

ler som qr tatt for

sikre tryeg

drift, er kieraekrafiverk minere

inrüg enn f. eks. olje- og kull-

fyrte kraftverk. Et slikt syn er

u idtvby-d fa!, i. j fa b..k

Harvardprofessore-ne Wilson o^

Junes utgii i 19J4.1 denne boken.

som heter «Energy, Ecology and

ROAK KOSE

tr Btdsr.net bei-suis":"»'·

Har fra 1957 arbeider nl ·

Institutt ror atoincncrgl. s>- :

deir 19CI! som forstaunss·

•lel.

the Environment·, har foriat»

terne med utgangspuukt i stati-

stiske data og boregmngcr laget

et overslag over antall dodsfall

som folge av produksjon av

e:-.'ktr.fk kr.-.ft i kul1.-, nlje- og

gassfyrte varmelcraitvcrk. i

vannkraftanlegg og i kjeme-

krafeverk. Overslaget omfatter

dodsfall snm folge av utslipp av

av^ass.

yrkessykdommer og -

•uiykker i tilkr.ytring UI bren-

Eelslorsynin? ti'. og bygging og

drilt av anlegget, gafseksplo«

sjonur. dambrudd. branuer og

store reaktiirulykker. Broker vi

de"-cs tall og regner dem ora til

den eiektrisii-tanengde iom

forbrukes i Norge j Icipet av ett

5r. finner vi at produsert i ku'!-

eller oljefyrte kraftverk. vil .

dt-Tiiu elektrtsitetsmengden ko-

ste mer enn 500 liv. i vann- '

kraftverk rundt 40 liv. og i .

ga«s-

og kjevnekraftvoi-k

m;nJre enn 10 liv. Selv om disse

U-ile.e er hMi^tet m d a~ >.- ._

kerheier og tor utgangspunkt l

speï'.eüe amerikanske forhold,

or det ueppe noen grunn til i

tvile pa at de gïr uttrykk for

ril tendens som deL er all gruna

til a ta alvorlig. sa vel for an-

s\-arsbevisite pohtikere som o=s

andve. ..

> Vi fir hape at denne form fop

fakta, sammen med noktern og

s&klïg informasjon om kjerne-

kranverk, vil bidra til 3 av-

krefto vill-ledende pastandcr

fra eksperter som ikke e- eks-

perter og sndre kierneliraft-

moistandere. Dette er den ene-

ste veien a ga. om vi skal fê

fjernet den stort sett ubegrun·

-nete frykt og usikkorhet som

preger mange memieskers

holdning til kjeineliraiten.

Dcnnu «'ocgrunneti· fryklen er i

dag den viktlgste himlringen for

at kjt-rnckraftverli blir vurdert

p.ï like ünje med oljc- og gass-

krativcrk r.ir det Ekal avi530re^

hviike lyper varmekraXcvcrk

to.-n skal bysges her 1 londot.

/•

Det

svenske

«Nalurvurdsvcrkcl»,

som tilsvarer vfivl lyemlïfie Mtljövcrndepartement,

har

satl opp en preferaiiscliste som omfaiter ulike former for varinckraitverk og vann-

kraft.

F0rst pil listen kommer kjornckraftcn, som ogsa ut fra milj0messtge vurderinger

anses

for a vaere & forctrekke fremfor alle de andre inatcno vi i dag kan skaffe oss

elektrïsitct

pa til overkoinineüg pris. Dcretter kommer gasskraft — sa oljckraft — sa

lmllkraft —-

og til slutt — vannkraft. Noen tüsvarende liste eksisterer ikke ï Norge. Vi

har

imidlertid sett at Stortinget under

energïdcbattcn

i var — i et hvert fall inntil videre

—

foretrekker gass- og ejjekraft fircmfor kjerneltraft, og at den forrige miypvernminïs-

teren

under Arbeiderpartiets o'jc- og enei-gikonferanse i november i fjo:r prescnlerte en

liste

der vannkraft star 0vcrst og kjernckraft nedorst. I det siste tiifelle kan vi si at listen

sammcnlignct

mcd den svenske var snudd pa hodet.

Vet

norske eclitikore raer

enn

de svenske?

Hva kan sa arsakene vare til

denne ulikhet i syn ρί kjernc-

kraflen?

Er det at man pi ansyor-'

lig politisk hold i Norgc vet

tner

farer.og ulompcr vod drift ai'

süke kraftverk? Det or vcnskeliii

iinno

noon

grunn til at

dotte

skal

veere tilfello. Jeg

tror

dcrimot at

vi finncr svaret i en sterk politisic ι

bevlssthet

om folks frykt for det

ukjente,

— i

dette

tiliello kjerne- j

kraiten.

Donne

bavissthet or kob-

let

sammen med en ulbredt opp-

fatning

av at eksportene er uenige'!

hvillcQ iarer kjertiekraften

Cfientlig

innebajrer og at

dette

den

egentlifie arsak til at vare;1

poliiikere

Xorel0pig forhoïdor seg

awentenc'e i kjernekraltsp0rs-

malet.

Ekspertene

er ikke uenige

For a ta det siste iörat — or det

virkolii; sant at eksportene er ue-

siigo? Svarot ma hoi· bil et ube-

tinget nei. La oss com eksempel ta

ior oss forholdene i Norgo. Hvilke

negative «ekspertuttalclsor» er,

det folk legger merke til — og som I

utvilsomt blir tillagt vekt? Jo,

det er pnstandcr ira

.eks.

prbiessor

Wergeland ved NTH, — om, reak-

torulyltker, om plutonium- r^· om

aktivt aviall, om strüling, om

euergiutbytte. Det er utsagn i

samme gate irauniversitütsrekto-

rer og utsagn ira en del fysikere

VEd NTH

et brev disse har sondt

til Stortinget. Ingen av dem som

her ei· nevnt, er kjernekrafteks-

perter, selv om «Aksjon mot at-

omkratt» har utropt noen av dom

til det. Deres innsikt i stoifet er —

etter uttaielser a diiairae — neppe

mer omlatlende enn den vi finncr

hos vanlig opplyste mennesker.

«Ilvorfor otar den norake prcieran-

ECtistc pL· houct 1 forhold til

den sveEslseï·, spsfr artlfclicITorïsi-

teren. ;

Karakteristisit

sa mSte er dot at I

ingon

av dem hittü pa ;orsyarliS E0£ KiiTv' SffSMSÏ

vis har redegjort for premissene cn S0Hd innsikt i tekniske og

for sine meningor eller utsagn pa|mlij^mossige kjernekraftspiirsmal

en slik mate at do lar seg etter- [_ ira Srs alttivt arbeid pi kjerne-

prpve eller begrunne kvantitativt. krattfeUet. I denne gruppen men-

Likovel blir de tatt alvorlig ι en nesker er uenigheten om kjerne-

helt

annen

grad enn folk flest — kraftsptfrsmal meget liten, og den

fordi

de har tiller eller en aka- vanlige opprataingen er at tqer-

demisk

grad som i manges be- nekraften tlliredsstiller samfun-

vissthet forlener dem med cn fa- neis strengeste sikkerhetskrav.

glig

tilforlatelighet som det FogfoUj j denne

2rUppen

er van-

imidlertid

ikke or grunnlag for iigvïs i den situasjon at de kan

nar do beveger seg utenfor sine redegjore lor premissene lor sine

Savidt meg bekjnnt, fins det i

dot store Oβ hele bare én gruppe

som har v.xrt eller er altlive

kjernekrartpolitikere, og som ogsa

har satt seg systematisk inn i

kjernekraftsp<lrsmal. Det er «U-

nion of Concerned Scientists».

UCS,

i USA. Donne fatallige. men

likevel megol aktive gruppen har

i «tor grad basert sin ki'itikk pii

tekn iske vurderinger.

Sin betydelïgste innsats gjordc

UCS for noen ar siden mod sin

konstruktivo kritikk av de ndd-

kjolingsanleggeno som er en del

av sikkerhetssystemene i al!e

lettvannsreaktorer. Senere har

UCS ogsa tatt for seg behandling

og Iagring av hfiyaklivt avfall og i

t kkld d

respeklivefagfelter. meningor pa en iagUg forsvarlig! s>" rapport konkludert mod at

Nar dette er sagt, ska! det ogsa mate. sIlkt ' avfall ikke n^dvendigvis

tilfiiyes at det er langt meilom representerer noe avgjpïonde ar-

kjernekrarteksperter msd omfat- Et ron om fornuft gument mot, a ta kjernekraften i,

tende kunnskaper og bred teknisk e bruk. ,

oversikt — i Norge som i mange Forholdene i en rekke av de En av dem som var med og

andreland. landene som har bade kjerne- formet UCS syn pa n0dkjolings-i

krattverkogkjernekraftdebatt.er, syslemeni?, professor Inn A. For-

—

nar det gjelder sakalt ekspert-

*>?s,

har senere forlatt organisa-

uenighet, — noksa

ΠΕΕΓ

den vi sjonen. Arsaken til

dette

fremgar

finner

Norge.

av en

rapport

professor Forbes i

ijor

utarbeidet

sammen

med en del

meningsfellér.

κη

u'i'

mcii

muno

oid R

for

dt>t

ltnn

forrUumino

ISed.

denno

rapporten

«The

Nuclear!

Debate:

Call

Reason·

ULa

oss

komme

til-Xwnutt _i

kjernc-

kraftdebatten·)

anklager forfat-

terno

innledningsvis UCS for i

ι stadig

mindre

grad & basore sin

jkritiske vurdering pi tekniske

fakta,

ug stadig mer pa fiUelses»

messige

argumenter.naesom

etter

dercs

mening

bidrar

til en

polari-

sering

debatten,

Rapporten

fra professor

Forbes

hans

kolleger ïnneholder ogsa

en bred sammenligning av de fnr-

skjellige varmekraftalternalivene

og konkluderer med at kjemekraft

ikke bare er en akseptabel krsft-

form, men at den or a foreirekke

fremfor olje- og kullkrail. For-

fatterne har tatt for seg pavirkning

pa miljo og helse, risiko og pl;o-

nomi.

«Vi irur-at...»

En gjentjomgaelse av UCS'

ineget kritiske vurdering 'hosier.

19T4) av den sakalte Rasmussen

rapporten, gjor det lett a skjunni

hva professor Forbes mener

Rasmussen-rapporten vissr at si-

vel konsekvensen av som risïkoen

tor store reaktorulykker mi anses

for akseptabel. Den kritiske

UCS-vurderingen. som gir seg ut ||

for a va^e basert pa faktiske data, |

bygfier i stor grad pa vurderinger

av typen «V; tror-at .* og

·Μηυπ

•

iorfattorne

foler at

....·.

Som

bekjent

kan

hvem

som helst «föle*

seg frem til en hvilken som htst

konklusjon i hvilken som helst

sak. !

Sa meget óm eksperter. Nar det,

gjelder lolks frykt for det ukjente. •

er den en realitet vi ma leve med,

og som vi selvsagt ma akseptere og

ta hensyn tiL Det som derimot

ikke kan aksepteres. er at frykten

meget ofte har sitt utgangspunkt i'

'informasjon som i beste fall k3n

karakteriseres som fordreide

fremstillinger av iaktïske forhold.

Denne form lor informasjon

kommer gieme fra meget aktive

grupper av kiernekraltmotstan-

dere som ikke vil.avfinne seg med

at saklighet er en fort!t£etning for

en realistisk vurdenng av kjer-

nekraiten — os med at saklighet

forutseiter reell og amiattende

kunnskap om en rekke tekniskei

forhold. i

•

I de>i.uUlrekning disse gruppe-'

ringene hkevct 0nsker a under-1

bygge sitt syn med takta, benytteri

de ofte feilaktig informasjon, ellcr

informasjon — som trukket ut ov

sin sammenheng, ensidig ur.dar-

streker at kjernekraften er farlig.

Det hevdes gjerne at'farlighets-^

graden er av et omfang som men-

neskeheten Icnapl har sett maken

til.

Argumentasjonen er ofte basert

pa «erklcerte sannheter·, der ut-

gangspunktet er en pastend som

sital vise hvor farlig kjernekraften

er. Denne pastanden underbygges

sa med systematisk utplukkede

sitater og -bevis» hentet fra süvel

mer slier mindre offisielle rap-

porter som pamfletter og tilfel-

dige avisinnlegg.

Referanser til "kjente viten-

skapsmenn — teks. Nobelpris-

vinnere — brukes gjerne for a gi

pastanaene sfqrre sannhetsverdi.

Om disse vitenskapsmennene har

innsikt i kjernekraftsptirsmal el-

Ier ikke, synes i spille mindre

rolle.

Denne form for argumenta-

sjon er meget vïrkningsfuH og

vanskelig a gjennomskue for folic

som ikke har spesialkunnskapt».

Farlïg,

og i

relasjon

til hva?

P& ett punkt er jeg tilna;rmet

enig med kjernekraftmotstnderne.

Jeg er nemlig ogsa av den oppfat-

ning at kjernekraften kan vaere

farlig, fors&vidt som den kan ha

visse skadevirkninger og kan jnne-

ba^re en viss risiko.

Jeg er imidlertid overbevist om

at med de forholdsregler som er

tatt for a sikre trygg drift, er

kjernekraftverk mïndre farlig enn

f.eks. olje- og kullfyrte kraftverk.

Et slikt syn er underbygget bl.a.

i en bok Harvard-professorene

Wilson og Jones utga i 1974. I

denne boken, som heter «Energy,

Ecology and the Environment»,-

har forfatterne m»d utgangspunkt

i statïstiske data og beregninger

laget et overslag over antal!

dpdsfall som f0lge av produksjon

av elektrisk kraft i kuil-, olje- og

gassfyrte varmekraftverk, λ i

vannkraftanlegg

og i

kjerner

kraftverk.

. .' :

Overslaget

omfatter

dtfdsfall

som

fplge av

utslipp

av avgas%

yrkessykdommor

og -ulykker I

tilknytning

til brenselsforsyning

til

og bygging og drift av anlegget,

gasseksplosjoner,

dambrudd,'

branner

store

reaktorulykker..

Bruker

deres

tall

regner'

dem

om til den elektrisitetsj-j

mengde

som forbrukes i

Norge

ill

löpet ay ett ar, finner vi at produ-

sert i kull-eller oljefyrte kraft-

verk vil denne elektrisitetsmeng-

den koste mer enn 500 liy, i vann-

kraftverk rundt 40 liv, og i gass- og

kjernekraftverk mindre enn 10 liv.

Selv om disse tallene er beheftet

med usikkerheter og tar utgangs-

punkt ï spesielle amerikanske

forhold, er det neppe noen grunn

til è tvile pa at de gir utrykk ior en

tendens som det er all grunn til a

ta alvorlig, savel for ansvarsbe-

visste poliükere som oss andre. ·

Vi far nape at denne form for

fakta, sammen med nöktern =og

saklig informasjon om kjerne-

kraftverlc, vil bidra til £ avkrefte

vill-ledende pistander fra eks-

perter som ikke er eksperter og'

andre kjernekraftmotEtandere.

-Dette et den eneste veien a gS, om

vi skal fa fjemet den ^tort sett

ubegrunnete- frykt og usikkerhet

som preger mange menneskers

holdnmg til kjernekraften. Denne

ubegrunnete

fryklen er i dag den

;

viktigste

hindringen

for at kjer-

nekraftverk blir

vurdert.

pa like

j linje med olje- og gasskraftverk

nar det skal avgj0res hvilkè typer

i varmekraftverk som skal bygges

'•

her i landet.

Det blir en viktig oppgave fo^

i politikere og myndighster a syrgs

;

f>»r at folk fir den informasjon om

i kjernekraftverk de har krav pa. ·

0 views·87 pages

Kjernekraft/energi - debatt PDF Free Download

Kjernekraft/energi - debatt PDF free Download. Think more deeply and widely.

Uploaded by mason635 on 5/9/2026

/87

100%